Rød løper til legemiddelproduksjon

Foto: Norsk Medisinsk syklotronsenter

Norske isotoper kan gi store eksportinntekter, forsyningssikkerhet og redusere geopolitisk usikkerhet.

Dette er en kronikk

Vil den norske regjeringen rulle ut en rød løper for å hente ut gevinstene, som den danske og svenske regjeringen har gjort?

Radioaktive isotoper. Bare begrepet får mange av oss til å trekke oss unna. Men – radioaktive isotoper spiller en viktig rolle i helsetjenesten verden over, særlig for kreftpasienter, og Norge har lenge hatt en sterk posisjon på feltet.

Hver enkelt kreftsvulst er unik. Radioaktive isotoper er helt sentralt i en mer persontilpasset behandling. Med radioaktive isotoper, kan vi stille presise diagnoser og gi presis behandling for den enkelte kreftpasient. Det kan forlenge liv. Det kan redde liv.

Både investorer, forskere og fagmiljøer verden over viser en økende interesse for fagfeltet. En årsak er at forekomsten av kreft øker. I Norge får om lag 38.000 en kreftdiagnose hvert år. I EU er tallet 2,7 millioner hvert år.

En annen årsak er at fagfeltet er i sterk utvikling, med uante muligheter til enda mer presis diagnostikk og behandling og nye bruksområder. I sum har dette gitt en sterk økning i etterspørselen etter isotoper. En tredje årsak er at produksjonskapasiteten er for liten, spesielt i Europa.

Det norske selskapet Norsk Medisinsk syklotronsenter utvikler og produserer radioaktive isotoper for sykehus over hele Norge. De har også muligheter til å forsyne Europa med isotoper og bidra til europeisk forsyningssikkerhet. Internasjonale investorer viser interesse. De ser at eksportmulighetene er enorme.

Norge har begrenset erfaring med legemiddelindustri. I våre naboland er det annerledes; Novo Nordisk i Danmark og AstraZeneca i Sverige er lokomotiver i deres økonomi. For 15 år siden var syv norske selskaper på topp-30 listen over nordiske børsselskaper; Telenor, Yara, Hydro, Orkla, Rec, Eqinor og DNB. Nå er det bare to igjen, og ingen nye er kommet til.

Mens norske selskaper i tradisjonelle industrier har tapt terreng, har Danmark og Sverige aktivt satset på legemiddelindustrien og skapt vekstmotorer for fremtiden. Novo Nordisk og AstraZenecha topper listen. Novo Nordisk har blitt Europas største selskap, med en enorm markedsverdi, store eksportinntekter, mer enn 55.000 ansatte i Danmark – og tidligere Equinor-sjef Helge Lund som styreleder.

Dette har ikke kommet av seg selv. Både Danmark og Sverige har etablert sterke systemer for å utvikle og fremme vekst i legemiddelindustrien. Gjennom investeringer i forskning, kliniske studier, økonomiske incentiver, samarbeid mellom helsenæring, helsetjeneste og akademia, internasjonalt fokus og politisk vilje legges rammebetingelser slik at de også i fremtiden skal ha en ledende posisjon.

Nylig valgte den danske regjeringen å rulle ut en ”rød løber til produksjonsselskapene». Næringsminister Morten Bødskov sier at det handler om å legge til rette for konkurranseevne og verdiskapning. Den svenske regjeringen fulgte på med en tilsvarende satsing. Vi skal ikke være «landet lagom» sa kunnskapsminister Johan Pehrson. Vi skal konkurrere med de beste i verden. 

Den norske regjeringen har valgt helsenæringen som en nasjonal eksportsatsing, men foreløpig ser vi få konkrete resultater. I Norge har vi relativt få produksjonsselskaper i legemiddelindustrien. Norsk Medisinsk Syklotronsenter er ett av dem. Selskapet er et offentlig eid aksjeselskap, med Oslo universitetssykehus som største eier. Dette selskapet kan levere på regjeringens eksportambisjoner og forsyne Europa med isotoper.

Per i dag er Kina og Russland de ledende leverandørene av isotoper, noe som har sine sikkerhetspolitiske nedsider, og risiko for forsyningsproblemer ved usikkerhet i leverandørkjedene.

Skal vi møte fremtidens helseutfordringer, bruke eksportmulighetene og sikre Europas selvforsyning, må vi se på Norge som en potent aktør for produksjon og eksport av disse livsviktige isotopene. En rød løper til norsk isotopproduksjon, kan gi stor uttelling for Norge.