Ris til egen bak

4 months ago 32

Landets fotballedere og VAR-forkjempere kan skylde seg selv dersom supportere tvinger fotballen til å vende teknologien ryggen. Men fortsatt er alt i spill.

Torsdag 23. januar kl. 09:13

Ja-siden har rotet det ordentlig til for seg selv i VAR-debatten. Det store flertallet av ledere i toppklubbene er tilhengere av moderne teknologi i norsk fotball. Men de har aldri klart å komme på offensiven i ordskiftet.

Og da vi først fikk en klubb som trykket ordentlig til for å snu nei til ja, valgte Bodø/Glimt metoder som er demokratisk diskutable.

Risikoen for at klubber skal kuppes av sportsvaskende krefter fra fremmede makter, er liksom ikke der skoen trykker om ledere først skal advare mot farene ved et aksjonsdemokrati.

I sum fikk nei-siden overraskende lett spill.

Det er også litt spesielt at nei-stemmene ble så mye høyere enn ja-røstene. Om vi skal tro undersøkelsen Raymond Johansen-utvalget fikk utført, er det faktisk flere som er for VAR enn som er mot. Men slik har det i alle fall ikke fremstått i sosiale medier, der ekkokammeret tidvis har vært ekstremt.

Kanskje er det viktigere for motstandere enn tilhengere å få viljen sin, og å faktisk gidde å møte opp på årsmøtene. Uansett er det ingen tvil om at aksjonene har fungert.

Med 19-13 i nei-favør på årsmøtene, ville det utløst borgerkrig i fotballen dersom NTF hadde gjort noe annet enn å innstille på å avvikle VAR. Men det var nok viktig for styreleder Cato Haug og ja-folket, at det mest radikale forslaget ble nedstemt. Det gikk ut på at toppklubbenes interesseforening skulle jobbe for å bli kvitt videodømming allerede i år. Nå er tidsaspektet mer diffust.

For supporterne er det en stor seier at aksjonene har vippet flertallet i årsmøtene i deres favør. Uten at det på noen måte betyr at den endelige kampen er vunnet. Selv om ja-siden har vært både spak og blek, er det ekstremt viktig hva styret i Norges Fotballforbund innstiller på overfor idrettstinget.

Hvordan det igjen vil påvirke delegatene på fotballtinget, er helt i det blå.

Selvsagt veier innstillingen til NTF om å avvikle VAR tungt. Men hvordan toppklubbenes syn veies opp mot meningen til dommere, trenere og andre interessenter, gjenstår å se.

Ikke minst blir det spennende hvordan forbundsstyret kommer til å fremstille arbeidet med å forbedre VAR tilstrekkelig til at “2.0” kan slå bedre an.

Det som uansett tvinger seg frem, og som vi så klare konturer av på pressekonferansen til NTF-sjefen, er en diskusjon om hvordan toppen passer inn i morgendagens fotballdemokrati.

Ut fra dagens regelverk er det ikke noe å si på utfallet, selv om flere virkemidler fra supportere har hatt lave stilkarakterer underveis, med fiskekake-sabotasje som det absolutte bunnpunktet.

På årsmøtene ble kampen til slutt vunnet ut fra spillereglene som gjelder. Det er et legitimt nei-flertall i toppen som bringer sitt syn til torgs.

Nå er spørsmålet hvilke følger det hele kan få.

Passer toppklubber med mange ansatte og stor omsetning inn i idrettens lovverk?

Interessant nok dukket det temaet opp flere steder på Ullevaal denne onsdagen. På et seminar om idrettsjuss, i regi av firmaet “Kleven & Kristensen”, ble det problematisert hvor statisk idrettsreglene har vært.

Spørsmålene er flere:

Er det for lett for tribunene å ta makten?

Bør det skilles mellom aktive og passive medlemskap på et eller annet vis?

Bør toppen skilles fra bredden?

Det vi har sett i VAR-debatten, kommer jo på toppen av hvilken effekt den såkalte dualmodellen har, der klubbstyrene har med å si papiret enn i realiteten.

Summen av investormakt og supporterinnflytelse kan ikke være enkel for de valgte lederne.

Cato Haug er vag i talen, men samtidig tydelig på at det kommer en diskusjon om NIFs «lovnorm» passer for toppklubbene fremover.

Det er litt uklart hva han mener konkret, men det NTF-toppen sier mellom linjene vitner om at noe er i gjære.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article