Renteskuffelse kan ende i pengeglede til uken

2 days ago 8

Torsdagens store nyhet – null i rentekutt – var ingen god nyhet, i hvert fall for folk med store lån.

Mandag og tirsdag er det avsluttende megling i lønnsoppgjøret i industrienDet er den konkurranseutsatte industrien i det såkalte frontfagoppgjøret som leder an i lønnsoppgjørene. Det de kommer frem til, som legger rammene for hva det er mulig å få i lønnstillegg i andre deler av privat sektor, i kommunene og staten senere i år. Årsaken til at det er bedrifter i konkurranseutsatt industri som leder an, er at dette er bedrifter som konkurrere med bedrifter i utlandet. Hvis lønningene i industribedriftene i Norge øker for mye, kan det gjøre det vanskeligere for bedriftene å få solgt varene sine i utlandet. Skjer det, kan det føre til permitteringer og oppsigelser. Det er verken LO eller NHO tjent med., som legger rammene for resten av lønnsoppgjørene denne våren.

Det kan gi en økonomisk opptur.

Dette tilbød og krevde de

LO varslet fredag at de ved en konflikt tar ut over 20.000 i streik fra morgenen onsdag 2. april.

VG har fått innsyn i partenes posisjoner da partene brøt forhandlingene 18. mars:

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) forhandler på vegne av arbeidsgiverne. De la frem et lønnstilbud på litt under fire prosent før forhandlingene ble brutt.
LO leder an på vegne av arbeidstagerne. De la frem et krav litt under fem prosent.

Tror på løsning

VG har pratet med partene før meglingen neste uke – om det er realistisk at de kommer til enighet.

Det er det.

I LO er vurderingen at det er mulig å komme frem til enighet om lønn i meglingen.

Anslaget om prisveksten som partene legger til grunn, tall fra Det tekniske beregningsutvalget, som leverer statistikk til partene før oppgjøret, er at prisene skal stige med 2,7 prosent i år.

LO – og YS, som også deltar i meglingen – har krevd at de skal ha reallønnsvekst, det betyr at tillegget må bli minst 2,8 prosent.

Men fordi store deler av industrien går godt, er kravet mye høyere.

I LO er 4,5 prosent et utgangspunkt, som utgjør rundt 27.000 kroner for en med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, som er 604.600 kroner.

Det gir en ganske god reallønnsvekst på 1,8 prosent, eller opp mot 11.000 kroner for nevnte snittlønn.

For folk med høye lån er det kanskje ikke all verden mot et rentekutt eller to, men det monner litt.

Når ikke fem prosent

1,8 prosent reallønnsvekst er noe mindre enn reallønnsveksten i fjor, som ble på 2,2 prosent.

Fra grasrota i LO har signalet vært at de bør ha omtrent det samme som i fjor, 2,2 prosent i reallønnsvekst, noe en av de ledende forhandlerne i LO, Fellesforbund-leder Jørn Eggum, har sagt at er et godt utgangspunkt.

Det betyr opp mot fem prosent lønnsøkning, som ikke er realistisk, når kravet deres er under fem prosent.

I NHO er de kritiske til å legge til grunn at utfallet blir sånn cirka midt mellom, altså rundt 4,5 prosent.

De viser blant annet til at reallønnsvekst som ble lagt til grunn i meklingen i fjor var 1,1 prosent. Og at det var overraskende lavere prisvekst gjennom 2024, som bidro til at reallønnsveksten endte så høy som 2,2 prosent.

NHO er også oppgitte over at eksempelvis Norges Bank opererer med en prognose på lønnsutviklingen i år på 4,5 prosent – Statistisk sentralbyrå er litt mer «edruelige», med anslag på 4,2 prosent.

Vanskeligere enn lønn

Inn i meglingen til uken er dette faktisk et forhold som det kan bli mye vanskeligere å bli enige om enn nivået på lønnsøkningene:

NHO ønsker – og står knallhardt på at mest mulig av lønnstilleggene skal gis gjennom lokale forhandlinger.

Årsaken til det er at det da vil være den økonomiske situasjonen i den enkelte bedrift som avgjør nivået.

NHO mener at det også handler om legitimiteten til modellen: Om det ikke er tilstrekkelig fleksibilitet, oppstår spenninger.

LO og YS vil at mest mulig at tilleggene skal gis sentralt; noe som alle får.

Hovedårsaken til det er at det er ganske store grupper som ikke har lokal forhandlingsrett, eller reell mulighet til å hente ut nok lokalt slik at man kan ende opp på en ramme rundt 4,5 prosent til sammen. Det gjelder spesielt i lavtlønnsyrker.

I de to siste oppgjørene har over 50 prosent av tilleggene blitt gitt sentralt; 54 prosent i fjor.

Dragkampen om lokale og sentrale tillegg vil kunne påvirke rammen, altså hvor mye som gis samlet:

Hvis NHO får gjennomslag for at noe mer av lønnsdannelsen i årets oppgjør skal skje gjennom lokale forhandlinger, kan det hende at de kan være med på en noe høyere ramme, altså litt mer i lønnsøkning.

LO vil også kreve spesielle lavlønnstillegg i årets oppgjør, fordi store grupper i industrien tjener mindre enn 90 prosent av gjennomsnittslønnen i industrien.

Derfor er de enige om lavt prisvekst-tall

Partene tar alltid utgangspunkt i anslagene til TBUDet tekniske beregningsutvalget som leverer statistikken til lønnsoppgjøret. Partene i arbeidslivet, anført av LO og NHO, sitter i utvalget og blir enige om hvor mye de tror prisveksten blir i år. Det er litt sånn tenkt på et tall, fordi forutsetningene kan endre seg kraftig, slik det eksempelvis gjorde i fjor, da prisveksten ble mye lavere enn TBU anslo. Det bidro til at oppgjøret de ble enige om i april i fjor, ble mye bedre fordi prisene steg mye mindre resten av året. for prisveksten i året som kommer.
De har bommet før, og prisveksten de siste månedene har vært høyere enn forventet, 3,6 prosent i februar (utviklingen de 12 siste månedene, siden februar i fjor).

Den overraskende høye prisveksten var en viktig årsak til at Norges Bank ikke satte ned renten torsdag – som LO reagerte kraftig på.

Men partene forholder seg til TBU-prognosene og ser bort fra denne prisveksten, blant annet fordi det er vanlig at prisene stiger en del de første månedene av året.

I Det tekniske beregningsutvalget sitter partene i arbeidslivet og den prognosen de har blitt enige om, prisvekst på 2,7 prosent, er det de legger til grunn i årets mellomoppgjør.

Når de har gjort det, mener de at LO og YS bør se med forståelse på NHOs behov for at noe mer av lønnsoppgjøret bør skje i bedriftene – og ikke som sentrale tillegg til alle.

LO vil også kreve spesielle lavlønnstillegg i årets oppgjør, men det er sjelden noe stort problem, da det ikke utgjør så mye økonomisk.

Partene tar alltid utgangspunkt i anslagene til TBU for prisveksten i året som kommer.

De har bommet før, og prisveksten de siste månedene har vært høyere enn forventet, 3,6 prosent i februar (utviklingen de 12 siste månedene, siden februar i fjor).

Den overraskende høye prisveksten var en viktig årsak til at Norges Bank ikke satte ned renten torsdag – som LO reagerte kraftig på.

Men partene ser bort fra denne prisveksten, blant annet fordi det er vanlig at prisene stiger en del de første månedene av året.

I Det tekniske beregningsutvalget sitter partene i arbeidslivet og den prognosen de har blitt enige om, prisvekst på 2,7 prosent, er det de legger til grunn i årets mellomoppgjør.