Rentekritikk: Sentralbanksjefen lar seg ikke påvirke

4 hours ago 2


Sjef for Norges Bank, Ida Wolden Bache, som tidligere har fortalt at det trolig kan bli rentehevninger i år, forteller til NRK at hun er klar over at høy rente ikke er populært.

– Men det er noen ganger nødvendig å sette renten opp for at vi skal nå de målene vi har fått.

– De siste månedene har vi fått informasjon som tyder på at prisveksten vil holde seg oppe fremover. Da må vi reagere. Derfor varslet vi før påske at det trolig ville bli nødvendig å sette renta opp.

LO ut mot Norges Bank

Søndag ble partene frontfaget enige i årets lønnsoppgjør og en gjennomsnittlig lønnsøkning på 4,4 prosent.

Det både gleder og bekymrer LO-sjef Kine Asper Vistnes.

Hun er redd for at Norges Bank vil se på oppgjøret som en god begrunnelse for å sette opp styringsrenta fra dagens 4 prosent. Vitnes ba Norges Bank ikke øke renta, og mente de ville motarbeide lønnsoppgjøret de gjorde det.

Lønnsoppgjør

  • Hvor ofte er det lønnsoppgjør?

    Lønnsoppgjøret skjer en gang i året. I partallsår er det såkalt hovedoppgjør. Det betyr at man forhandler om hele tariffavtalen. I oddetallsår er det mellomoppgjør, som betyr at man kun forhandler om lønn.

  • Hva er frontfagsmodellen?

    Frontfagsmodellen handler om hvordan vi organiserer lønnsforhandlingene våre.

    Modellen innebærer at frontfaget, som representerer konkurranseutsatt industri, omfatter norske eksportbedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse, forhandler først.

  • Hvem er partene?

    Partene i lønnsoppgjøret er fagforeningen Fellesforbundet og arbeidsgiverforeningen Norsk Industri.

    Fellesforbundet har medlemmer innenfor verkstedindustrien, byggfag- og byggeindustrien, treforedling, skog og landbruk, oppdrettsnæring, tekstil- og konfeksjonsbransjen, grafisk virksomhet og hotell- og restaurantbransjen, transport, logistikk, buss, havn og taxi.

    Norsk Industri organiserer all fastlandsindustri i Norge, utenom næringsmiddelindustrien.

  • Hva gjør riksmekleren?

    Når partene ikke blir enige gjennom ordinære forhandlinger kan de gå til riksmekleren for å få hjelp til å finne en felles løsning.

    Riksmekleren sin rolle er å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet.

Til det svarer Bache at renta har stor betydning for folks økonomi.

– Så det er ikke unaturlig at det reiser debatt. Vi er opptatt av å være åpne om de vurderingene vi gjør.

Beslutningene er basert på analyser, forskning og diskusjoner i komiteen for pengepolitikk, ifølge sjefen.

– Og med utgangspunkt i det oppdraget vi har fått, som er å sørge for lav og stabil prisvekst. Nå er prisveksten høyere enn det målet vi har fått.

Oppdraget er å holde prisveksten nær to prosent.

– Nå har prisveksten ligget over målet vårt i flere år, og de siste månedene har vi fått informasjon som tyder på at prisveksten vil holde seg oppe fremover. Da må vi reagere.

  • En dame kikker smilende inn i kamera med svart genser på og blå bakgrunn bak.

    Minianalyse

    Lønnsoppgjøret ser ut til å ende med en lønnsvekst som fortsatt ligger godt over det Norges Bank egentlig er komfortabel med.

    Mange får bedre råd på papiret, men samtidig gjør det jobben vanskeligere for sentralbanken.

  • En dame kikker smilende inn i kamera med svart genser på og blå bakgrunn bak.

    Minianalyse

    For når lønningene stiger mye, øker også risikoen for at bedrifter sender regningen videre i form av høyere priser.

    Da kan inflasjonen bite seg fast lenger enn håpet – og rentene bli holdt høyere lenger.

  • En dame kikker smilende inn i kamera med svart genser på og blå bakgrunn bak.

    Minianalyse

    Samtidig er det vanskelig å argumentere mot at folk skal få mer å rutte med.

    Norske husholdninger har vært gjennom flere år med høy prisvekst, dyrere mat, høyere renter og svak kjøpekraft. Mange opplever at det først nå begynner å komme et lite pusterom.

  • En dame kikker smilende inn i kamera med svart genser på og blå bakgrunn bak.

    Minianalyse

    Det er nettopp dette som gjør lønnsoppgjøret så krevende:

    Det som er bra for arbeidstakerne på kort sikt, kan samtidig gjøre det vanskeligere å få ned inflasjonen og renten på lengre sikt.

Reagerer på Vistnes

Frp-leder Sylvi Listhaug reagerte også på LO-sjefens uttalelse.

– Det er veldig spesielt at en LO-leder angriper sentralbanken, som er satt til å gjøre en jobb, fortalte hun til NRK.

Listhaug mener LO-leder Kine Asper Vistnes burde kritisere regjeringens politikk framfor å angripe rentepolitikken til Norges Bank.

Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Støre i politisk kvarter på NRK Marienlyst.

Sylvi Listhaug mener regjeringen burde få kritikk fra LO-sjefen.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

– Er du enig med Sylvi Listhaug, som synes det er utidig innblanding fra blant annet LO?

– Vi forholder oss til det mandatet vi har fått. Her skal jeg overlate beslutninger om finanspolitikken og avgifter til politikerne, så forholder vi oss til de beslutningene de tar, forteller sentralbanksjef Bache.

Se hvor mye du må betale når renta settes ned. Vi tar utgangspunkt i en nominell rente på 4,99 prosent.

Rente

Ditt lån

Nedbetalingstid nå

Månedlige utgifter 18 244 kr

Endrede utgifter 724 kr

Det vil si en total utgift på 18 244 kroner i måneden. Altså en endring på 724 kroner i renteutgifter.

Sentralbanksjefen overbeviser ikke

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, er ikke overbevist over sentralbanksjefens svar.

– Poenget er at renten ikke kan stoppe prisveksten vi har, heller ikke den prisveksten vi har hatt siden Russland angrep Ukraina i 2022.

En mann foran en stor bygning

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad.

Foto: William Jobling / NRK

Han forteller at Norge har valgt å være en åpen økonomi som handler med andre land, og derfor får man importpriser inn til Norge, men at eksportindustrien tjener penger på høyere råvarepriser internasjonalt.

– Vi forhandler lønn ut fra eksportindustriens lønnsomhet, og deler pengene med arbeidstakerne. Prisveksten internasjonalt kommer inn til Norge både gjennom importpriser og eksportpriser.

– Bjørnstad har et poeng her, men han tar delvis feil. Dette inflasjonssjokket kom utenfra, men nå domineres prisveksten i Norge av egenskapt inflasjon som kommer via lønnsdannelsen. forteller Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

Sjeføkonom NHO

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK

– Når lønningene vokser med fem prosent og produktiviteten med én prosent, da vokser bedriftenes kostnader enkelt sagt med fire prosent. Da må de snu seg rundt og sende regningen videre, noe som bidrar til å holde prisveksten oppe.

Publisert 15.04.2026, kl. 08.06 Oppdatert 15.04.2026, kl. 08.57

Read Entire Article