– Renteheving er like sannsynlig som rentekutt

Uten kronestyrkelsen kan renteheving brått bli mest sannsynlig, mener sjeføkonom Kjetil Olsen.

UKOMFORTABELT: Den oppadgående prisveksten må være «mer og mer ukomfortabelt» for Norges Bank, mener Kjetil Olsen i Nordea Markets. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Troen på rentekutt har fått seg en nesestyver.

– Prisveksten er for høy og trenden er oppadgående. Norges Bank har ikke lenger råd til å støtte økonomien med videre rentekutt, skriver Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets, i et nytt notat.

– En renteheving er like sannsynlig som et rentekutt fremover, konkluderer sjeføkonomen.

Nordea Markets er en av flere meglerhus som denne uken har endret mening og avblåser rentekutt i 2026, etter at prisveksten overrasket stort.

Sjokk

I januar bykset totalinflasjonen til 3,6 prosent. KjerneinflasjonKjerneinflasjonKjerneinflasjonen ser bort fra energipriser, som kan svinge en del, og avgiftsendringer. Det er denne Norges Bank er mest opptatt av når de vurderer prisveksten., som Norges Bank er mest opptatt av, hoppet til 3,4 prosent.

Det godt over Norges Banks anslag om 2,9 prosent kjerneinflasjon i januar. Målet om to prosent prisvekst, som sentralbanken styrer etter, er enda lenger unna.

Handelsbanken har kalt inflasjonstallene «et sjokk», mener at «Norges Bank er i alvorlig trøbbel» og tror styringsrentenstyringsrentenStyringsrenten settes av Norges Bank, og kalles nettopp det fordi den er styrende for hva slags rente bankene tilbyr sine kunder på lån og innskudd. Den er altså avgjørende for om boliglån blir billigere eller dyrere. Helt direkte gjelder styringsrenten for bankers innskudd hos Norges Bank. får ligge i ro «i overskuelig fremtid». DNB Markets og flere andre har påpekt at økonomien ser ut til å tåle dagens rentenivå ganske bra.

Danske Bank, som tidligere så for seg fire kutt i 2026, tror nå bare på ett til to kutt.

– Vi hadde trodd at dagens rentenivå skulle gi større innhugg i realøkonomien. Men aktiviteten holder seg opp, og arbeidsledigheten er på vei ned. Da blir behovet for å kutte renten mindre, sa sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til E24.

– Mer og mer ukomfortabelt

Kjetil Olsen i Nordea skriver at den siste utviklingen for prisveksten understreker det Norges Bank selv har sagt, at «jobben ikke er fullført». Han mener det «må være mer og mer ukomfortabelt» for sentralbanken at man ser en oppadgående trend for den underliggende prisveksten.

MARS: Mange er spent på hva sentralbanksjef Ida Wolden Bache kommer til å gjøre og signaliserer på det neste rentemøtet 19. mars. Foto: Heiko Junge / NTB

Norges Bank har sagt at de «ikke ønsker å bremse økonomien mer enn nødvendig», og at arbeidsledigheten har steget noe.

Sentralbankens spådom fra før jul var ett til to rentekutt i 2026, gitt at økonomien utvikler seg om lag som hadde sett for seg.

De to siste månedene har derimot arbeidsledigheten falt igjen, og ligger på 2,1 prosent. Hvis ledigheten fortsetter denne trenden, selv forsiktig, mener Olsen at «grunnlaget for Norges Banks nåværende strategi i praksis kollapser».

– Vi tror rentekomiteen vil legge mer vekt på inflasjonssiden av mandatet fremover, og det gir ikke noe som for rentekutt i overskuelig fremtid, skriver sjeføkonomen.

– Risikoen har økt

Erica Dalstø, sjefstrateg i SEB, har også blitt mer skeptisk til rentekutt etter de overraskende prisveksten.

Sjefstrategen påpeker at inflasjonshoppet var bredt basert, og mener tallene var «et stort tilbakeslag» for deres prognose om at prisveksten vil være litt lavere enn Norges Bank hadde trodd i 2026.

LØNNSVEKST: Erica Dalstø i SEB er opptatt av hvordan lønnsveksten blir i år og konsekvensene det vil ha for prisveksten fremover. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Enn så lenge endrer hun ikke sitt anslag om rentekutt i juni, ifølge et notat.

– Vår tro på et juni-kutt er basert på moderering av lønnsveksten og at den nedadgående trenden for kjerneinflasjonen gjenopptas. Vi vil ikke endre vår anslag basert på denne ene inflasjonsrapporten, men risikoen for senere kutt har helt klart økt.

Kan påvirke lønnsveksten

Lønnsveksten er en av flere viktige faktorer for prisveksten. Det handler blant annet om at økte kostnader for bedriftene kan gjøre at de skrur opp sine priser ut til forbrukere.

Her til lands har lønnsveksten vært høy flere år. Nylige SSB-tall tilsier at den var på fem prosent i 2025. Fjorårets lønnsoppgjør landet på en ramme på 4,4 prosent. For 2026 har Norges Bank spådd en lønnsvekst på 4,2 prosent.

Årets lønnsoppgjør begynner å nærme seg.

Fredag kommer Teknisk beregningsutvalg (TBU) med sitt foreløpige anslag for prisveksten i forkant av lønnsoppgjøret. Dette anslaget er viktig, fordi det brukes av partene til å vurdere hva slags reallønnsvekstreallønnsvekstFor at folk skal få mer å rutte med må lønningene stige mer enn prisene. Dersom det skjer får man reallønnsvekst, som også kalles økt kjøpekraft. et oppgjør vil gi.

Overraskelsen fra prisveksten «gir noe oppsiderisiko for lønnsveksten», påpeker Dalstø.

Kronestyrkelse

Sterkere krone er den ene faktoren som trekker i en annen retning, har flere økonomer påpekt.

Eller i det minste en faktor som «hindrer dem fra å heve», ifølge Kjetil Olsen i Nordea.

STERKERE: Den norske kronen har svekket seg kraftig det siste tiåret, og har ligget på historisk sett svake nivåer siden. Akkurat i det siste har kronen styrket seg litt. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

Kronen har generelt styrket seg de siste ukene, og tok seg ytterligere opp etter inflasjonstallene tidligere denne uken. Den norske valutaen er nå sterkere enn sentralbanken har sett for seg. Det siste døgnet har euroen ligget på rundt 11,25 kroner.

Rente og valutakurs kan henge sammen. Høyere rente kan styrke valutaer fordi man da i utgangspunktet får mer igjen for pengene man plasserer i et land. Sterkere krone senker også importprisene isolert sett, fordi man får mer for kronen i utlandet. Det påvirker prisveksten.

Olsen tror vi trenger å betydelig sterkere krone før rentekutt eventuelt blir aktuelt igjen. Og hav Norges Bank gjør på de kommende rentemøtene kan påvirke kroneutviklingen.

– Hvis Norges Bank fortsatt tror at de kan signalisere at det kommer rentekutt, kan kronestyrkelsen raskt forsvinne. Da er renteheving brått det mest sannsynlige utfallet.