Rema-kjøpmann tjente 6,7 millioner

Mehmet Tekinöz kom til Norge som 18-åring. Nå er han en prisbelønt kjøpmann og helt i toppen blant Rema 1000s rikeste.

NORGES TRAVLESTE: Rema 1000 er en sentrumsbutikk, på Majorstua i Oslo. Ingen Rema-butikker har flere kunder innom. Det stiller logistikk-krav til kjøpmann Mehmet Tekinöz og hans ansatte. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Du vet, jeg bor på Rykkinn i Bærum. Postkode 1348. Der er jeg på topp på skattelistene. Det synes jeg er litt kult.

Mehmet Tekinöz (57) driver landets travleste Rema 1000-butikk, på Majorstua i Oslo. Det har han gjort siden 2012.

Før det hadde han butikksjefjobber hos Deli de Luca, Meny og Jens Evensen. Og før det igjen, før han kom til Norge fra Tyrkia som 18-åring, fikk han utløp for kremmerinstinktet på det lokale markedet.

– Da jeg var 13 kjøpte jeg forskjellige grønnsaker og så lagde jeg min egen stand på basaren. Så jeg har egentlig jobbet hele livet mitt, for jeg elsker det. Jeg jobber syv dager i uken, sier han.

Tekinöz ble butikksjef for første gang da han var 23. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Det har åpenbart lønt seg. E24 har hentet ut skattelistetallene til samtlige Rema 1000-kjøpmenn. Tekinöz er helt i toppen.

Med 6,7 millioner kroner i ligningsinntekt har 57-åringen kun én foran seg.

– Det er veldig hyggelig. Hvem er nummer én? Målet får være å komme seg dit. Det er jo litt sånn intern konkurranse også, vet du.

E24s gjennomgang viser at 105 Rema 1000-kjøpmenn tjente over to millioner kroner i 2023. Se topplisten nederst i saken.

Bergenser på topp

På toppen finner man Preben André Madsen (49). Han driver Rema 1000 Wergeland i Bergen kommune. I 2023 hadde han en ligningsinntekt på 7,5 millioner kroner.

– Det er kjekt å ligge i toppen, men mitt og mine ansattes hovedmål er å nå 200 millioner i omsetning. Franchisemodellen og Rema 1000 er fantastisk, for den gjør at jo mer vi dundrer på, jo bedre blir det, skriver han i en sms.

Hvis du lurer på hvorfor denne artikkelen kun tar for seg Rema 1000, ikke Coop og Norgesgruppen, så er svaret at det handler om driftsform. Rema er eneste kjede med utelukkende franchisedrevne butikker.

Det betyr at kjøpmennene er selvstendig næringsdrivende, med ansvar for butikkens regnskap. Deres personlige inntekter er knyttet til hvor bra det går i butikken.

– Det er mer personlig risiko enn å være ansatt butikksjef?

– Helt klart, sier Tekinöz.

– Hva tenkte du om det da du startet i Rema-systemet?

– Jeg kunne være litt bekymret, men jeg synes det er greit at det kiler litt i magen. Hvis det ikke kiler i magen, så kommer du deg ikke videre. Så man må bare tørre å satse.

– Farlig å ta ut høy lønn

Rema 1000 på Majorstua er et stykke unna å være byens største, men målt i antall kunder er den på topp blant alle i hele Norge.

Siden Tekinöz tok over i 2012 har den økt omsetningen jevnt og trutt. Marginene har ligget på typisk Rema 1000-nivå, rundt tre prosent.

– Konseptet vårt når vi priser en vare er å tenke «hvor mye mindre kan vi ta oss betalt?». Da er det viktig at jeg har kontroll på alle mine kostnader. For hvis jeg har det, så spiller det ingen rolle om vi sitter igjen med to eller tre prosent.

MER RISIKO: Tekinöz kunne være litt bekymret da han ble kjøpmann med ansvar for butikkens regnskap. Men han liker at det kiler litt i magen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Tekinöz’ personlige inntekt stammer fra utbytte, forteller han.

– Det er utrolig farlig å ta ut høy lønn, for du kan jo ikke garantere at du skal tjene penger det året. Da er det bedre å ta utbytte hvis det går bra.

Utbyttet kommer fra holdingselskapet hans som eier butikkdriften. Med en ligningsformue på 26 millioner har Tekinöz også begynt med aksjeinvesteringer.

– Det er ikke så stort, og jeg prøver å ta minst mulig risiko, men hittil har det vært god butikk. Så det er litt aksjegevinster i utbyttene mine også.

Prisfokus

Prisene på dagligvarer har som kjent steget mye de siste årene, og bransjen har tidvis blitt gjenstand for mye mistenksomhet.

Så mye at regjeringen har bestilt egne undersøkelser for å finne ut «hvor pengene blir av».

Lønnsomhetsstudiene har vist at næringen ikke har utnyttet pandemi eller Ukraina-krig ved å øke egne marginer. Samtidig konkluderte Konkurransetilsynet med at kjedene generelt tjener svært godt i forhold til det de har investert i driften.

– Det er mye følelser rundt prisene i matbutikken, særlig når alt blir dyrere. Har du merket det selv?

– Ikke så mye i butikken. Det er klart, vi får høre det fra noen kunder, at «nå er det blitt dyrt». Men man må ikke blande inntjeningen i dagligvarebransjen med inflasjonen. Prisøkningene har vært helt ute av kontroll. Det har ikke vært sånn at vi skulle tjene mer penger, sier Tekinöz.

Lever etter farens motto

Kontoret hans er tapetsert med innrammede priser, diplomer og avisoppslag.

Blant de gjeveste er utmerkelsen som «Årets kjøpmann» 2006, i konkurranse med alle andre innen dagligvare og kioskhandel, gitt til ham av det forhenværende bransjemagasinet Handelsbladet FK.

– Jeg er også stolt av det her, sier Tekinöz og peker på avisutklipp om pengedonasjoner.

PRISBELØNT: Etter noen tiår i bransjen, har det blitt bra med priser på Tekinöz. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Han har vært med å lage et kjøpmannsfond, som velger seg en ny organisasjon å støtte hvert år. I fjor ble det Kirkens Bymisjon.

– Da fikk vi servert mat til 800 barnefamilier.

Andre år har han gitt butikkens desemberoverskudd, noen hundre tusen kroner, til Veien UtVeien UtOrganisasjon som jobber med rus-avhengige. og Regnskogsfondet.

– Min far lærte meg at «det kommer ingen ting i lukket hånd», så det har vært min måte å leve på. Derfor har jeg alltid ønsket å gi når jeg har hatt muligheten.