Rekordtall for hvitvasking og bedragerier

Foto: Berit Roald / NTB

DNB rapporterer om rekordhøy hvitvasking og advarer om at profesjonelle aktører får fotfeste i Norge.

• 

• Lars Chr. Wegner

Mandag 3. februar kl. 07:07

Også antallet bedrageriforsøk er rekordhøyt. I 2024 ble det utført bedrageriforsøk for 2,5 milliarder kroner, viser årets trusselrapport fra DNB.

– Det er voldsomme tall, fastslår Terje Aleksander Fjeldvær, seksjonsleder i DNBs sikkerhetsmiljø.

– Den klassiske hvitsnippforbryteren har fått følge av organiserte kriminelle med vilje til bruk av vold, sier Fjeldvær til VG.

KRAFTIG ØKNING: Seksjonsleder Terje A. Fjeldvær i DNB rapporterer om rekordtall for hvitvasking og bedragerier. Foto: Frode Hansen, VG

DNB avdekket og innrapporterte til Kripos 3478 forhold med mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering i 2024. Dette er en økning på hele 36 prosent sammenlignet med året før, og det høyeste antallet DNB noensinne har rapportert.

– Det er ingen grunn til å tro at de tradisjonelle hvitsnippene har gitt seg. De er nok deltakende i kriminaliteten, enten som ledd i organisert kriminalitet eller i tradisjonell form, sier Fjeldvær.

Organisert kriminalitet

Økningen skyldes delvis at mer av hvitvaskingen nå skjer gjennom norske banker.

Restriksjoner på innførsel av norske kontanter fra utlandet har gjort det vanskeligere å smugle utbytte fra kriminalitet ut av landet i form av kontanter.

– Før kunne man smugle kontanter ut av landet, og så sette dem inn i utenlandske finansinstitusjoner som sendte dem tilbake til norske banker. På den måten fikk de kriminelle hvitvasket pengene gjennom utenlandske banker. Nye restriksjoner på hvor mye man kan innføre fra utlandet, har ført til at de kriminelle i stedet må finne andre måter å hvitvaske pengene på, forklarer Fjeldvær.

LURER UNGDOM: Å utnytte ungdom er en av mange måter å hvitvaske penger. Foto: Skjermdump via Vipps

VG skrev i desember 2024 om hvordan kriminelle bruker unge nordmenn til å hvitvaske penger gjennom Vipps-kontoene deres.

DNB skriver i årets trusselrapport at banken ser en urovekkende utvikling der organiserte kriminelle systematisk angriper sårbarheter for å generere ulovlig profitt fra digitaliserte velferdsløsninger.

DNB rapporterer om 56 prosent økning i hvitvasking etter skatte- og avgiftskriminalitet, og en fordobling av rapporterte forhold med hvitvasking av utbytte fra trygdeordninger og konkurskriminalitet.

Bruk av stråpersoner og misbruk av elektronisk ID benyttes til økonomisk kriminalitet i milliardklassen.

Ny bedragertrend

Også for bedragerier er tallene rekordstore.

DNB oppdaget bedrageriforsøk for 2,5 milliarder i fjor, en økning på 39 prosent fra 2023.
84 prosent av forsøkene ble forhindret. Mange av angrepene er automatiserte.

– Totalt førte bedragerier til 400 millioner kroner i tap for bank og kunder, opplyser Fjeldvær.
Et særtrekk i 2024 var bedragerier med fysisk oppmøte, hvor kriminelle utgir seg for å være for eksempel politi eller bankansatte.

Det mest spektakulære tilfellet var saken med to unge nordmenn som utga seg for å være politimenn, og tok med seg en 80 år gammel kvinne til Dubai. Kvinnen ble med fordi hun trodde de to var fra Økokrim, og at de skulle hjelpe henne med å få tilbake penger. 80-åringen ble fralurt 5,6 millioner kroner.

– Bedragerier er potensielt godt betalt hvis man sitter igjen med pengene og får en relativt lav straff. Jeg tror ikke straffenivået i slike saker er avskrekkende. Det er grunn til å spørre om når rettsvesenet skal bruke hele strafferammen i alvorlige bedragerisaker, sier Fjeldvær.