Rekordpågang hos hjelpelinje under Ingebrigtsen-saken

Ane Fossum, daglig leder for Krisesentersekretariatet, tror mediedekningen av rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen gjør at flere voldsutsatte nå reflekterer over sine egne opplevelser.

Hjelpetjenester NRK har snakket med melder om økt pågang i mars og april.

I mars var det rekordhøye 379 telefonhenvendelser til Vold- og overgrepslinjen.

Forrige høyeste notering var i august 2024. Da var det 320 henvendelser på telefon.

Bare i aprils ni første dager var det 130 henvendelser på telefontjenesten. Det gir et høyere snitt per dag enn rekordmåneden mars.

– Det er et høyt tall. Pågangen har bare fortsatt, sier daglig leder Julie Haatuft.

Vold- og overgrepslinjen bistår voldsutsatte anonymt over telefon og chat.

– Skyldes den økte pågangen Ingebrigtsen-saken?

– Det er nok mer komplekst enn det alene. Men det positive med økt fokus på vold i nære relasjoner er at det også gir økt oppmerksomhet om hjelpetilbud.

Leder av Alarmtelefonen for barn og unge, Margrete Østerhus, bekrefter at også de har opplevd en økning i antall henvendelser som gjelder vold i månedene mars og april.

NRK presiserer at Gjert Ingebrigtsen har avvist påstandene fra barna, og ikke erkjent straffskyld.

– Skam og skyld

– Mange vi snakker med forteller kanskje for første gang om volden de blir utsatt for. Vi gir informasjon om hva vold er, reaksjoner på vold og hjelpetilbud. For mange handler dette om å få sette ord på det man lever med, sier Julie Haatuft.

Mange som tar kontakt har levd med volden lenge.

– Da er det vanskelig å bryte ut, sier hun.

Vold- og overgrepslinjen ønsker også å hjelpe folk med å forstå dynamikken i voldelige relasjoner. Julie Haatuft sier at mange føler på skam og skyld.

Hun forteller at halvparten av de som tar kontakt, forteller om erfaringer som ligger tilbake i tid.

– De kan ha behov for støtte og veiledning. Det kan ha skjedd livsendringer som gjør at tidligere voldserfaringer kommer opp.

Haatuft sier at for de fleste som tar kontakt, så handler det om å bli trygge og komme seg vekk fra voldsutøveren. En anmeldelse ligger ofte litt frem i tid.

– For noen er anmeldelse en stor belastning, for andre er det en viktig del av prosessen.

– Er det mange som spør om psykisk mishandling?

– Ja, det er en av tre hovedgrupper, sammen med fysisk og seksuell vold. Men de fleste opplever flere samtidige former for vold, sier hun.

– Psykisk vold er verst

Ane Fossum i Krisesentersekretariatet sier det er for tidlig å slå fast om krisesentrene har økt pågang, men trekker fram at Ingebrigtsen-saken har gitt oppmerksomhet til temaet psykisk vold.

– Altfor mange i Norge lever i et voldelig regime. All vold er skadelig, men flere personer som har levd årevis med fysisk vold, forteller oss at den psykiske volden er verst. Den gjør noe med selvbildet ditt. Det er massivt når man utsettes for det dag etter dag, år etter år, sier hun.

Fossum håper at mediedekningen gjør at flere nå reflekterer over egne erfaringer.

– Det er flere som kan se at det er mulig å få anerkjennelse for det man har opplevd, og at det er mulig å anmelde, sier Fossum.

Hun har i hovedsak tre budskap til folk som lever i vold:

Det er mulig å si fra om det. Det er mulig å få anerkjennelse for det. Og det er ikke din feil.

– Det er mulig å starte et liv fri for vold. Det er en menneskerett å leve et liv uten vold, og det er et samfunnsansvar å hjelpe folk ut av volden og beskytte folk mot vold, sier Fossum.