Rekordmange vil på yrkesfag – men mange kommer ikke inn

– Jeg har i grunnen hatt litt flaks fordi jeg aldri har vært noe flink på skolen. Jeg hadde mange 2-ere og 3-ere, jeg skal ikke lyve om det.

Det sier Jøran Vassbø Bjørnsen som er mekanikerlærling i anleggsbedriften Bjelland i Klepp.

Han valgte yrkesfaglig linje etter grunnskolen. Og det blir stadig flere som han.

Tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at 54 prosent av søkerne på Vg1 nå har valgt yrkesfag. Det er en tydelig økning, særlig innen teknologi- og industrifag.

Og mekanikerlærling Bjørnsen stortrives.

– Det er noe jeg har holdt på med hele livet. Alltid «putlet» og skrudd hjemme, sier han.

Det synes sjefen til Bjørnsen, Joakim Hetland, er positivt. Han er daglig leder i Bjelland.

I disse dager får forventningsfulle ungdommer i hele landet vite om de kommer inn på den utdanningen de har søkt seg til. Dessverre får ikke alle sine førsteønsker oppfylt. Og spesielt i yrkesfagmiljøene skaper det bekymring.

Hetland advarer.

Det er ikke sikkert det blir plass til så mange som Bjørnsen.

– Vi opplever at de som ånder for å gjøre en jobb og jobbe fysisk, kommer ikke inn.

– Jobber kanskje som fagmann i bare et eller to år

Tidligere i sommer gikk styreleder i Norsk industri, Ståle Kyllingstad, ut og sa:

– Dessverre er skolesystemet bygd opp sånn at man blir ofte målt på teorien for å komme inn på yrkesfag, og det er ikke bra, sa han.

Han mente karaktersnittet nå hadde blitt altfor høyt for flere yrkesfaglige retninger.

På flere skoler i Rogaland har det krevd opp mot 40 poeng i snitt for å komme inn på forskjellige yrkesfaglige linjer.

Kyllingstad fryktet at dette betydde at det var mange teoretisk flinke ungdommer som ville gå yrkesfaglige retninger for så senere utdanne seg til å bli for eksempel ingeniører.

– Hvis du får inn for mange folk med gode teoretiske anlegg, og det er det de egentlig har mest lyst å gjøre i fremtiden, så jobber de kanskje bare som fagmann i et år eller to så går de videre. Det er viktig å først og fremst ta inn de som føler at det er deres største egenskap å jobbe med nevene, sa han.

Og det er noe Hetland i Bjelland erfarer.

– Når snittet stiger så merker vi at når læretiden er ferdig, er det færre som blir værende i bedriften. Da vil de videre. Enten for videreutdanne seg til å bli ingeniører, gå på teknisk fagskole, eller kanskje prøve noe nytt, sier han.

Har bedt flere velge yrkesfag

Flere politikere har de siste årene bedt unge velge yrkesfag.

I 2021 gikk daværende statsminister, Erna Solberg, ut på sosiale medier og i NRK og reagerte mot fordommer mot at ungdommer med høyt karaktersnitt ikke burde velge yrkesfag.

«Jeg blir opprørt når jeg hører historier om at det fortsatt blir sagt at yrkesfag ikke er for de skoleflinke, at de skoleflinke heller bør velge studiespesialisering. For noe tull!». skrev hun på Facebook.

Til NRK sa hun:

– Frem mot 2035 vil vi mangle 70 000 fagarbeidere i Norge. Da trenger vi at flere velger nettopp yrkesfag.

Og det er det stadig flere som nå har gjort.

Tallenes tale er klar:

32 prosent hadde studiespesialisering som sitt førsteønske, den laveste andelen noensinne ifølge Utdanningsdirektoratet.

Blant de som søker yrkesfag er det flest som søker helse- og oppvekstfag, men det er teknologi- og industrifag som har størst vekst.

Denne retningen har hatt en jevn vekst de fem siste årene. I 2025 har 11,5 prosent av de som har søkt yrkesfag søkt teknologi- og industrifag.

Smekkfulle skoler

Da hovedopptaket til de videregående skolene var klart tidligere i vår, viste tallene at flest ville gå yrkesfag i nesten alle fylker.

I Rogaland ble nylig også andreopptaket gjennomført.

Status etter at andreopptaket, eller suppleringsopptaket i Rogaland er at det fortsatt er 80–90 søkere som ikke har fått tilbud om skoleplass.

I suppleringsopptaket kan de som stod på venteliste etter hovedopptaket få tilbud om skoleplass.

– Det er nesten utelukkende søkere som vil gå yrkesfag som står på venteliste, sier Helge Eide som er avdelingssjef for inntak og voksnes læring i Rogaland fylkeskommune.

I løpet av de to neste ukene regner han med å kunne tilby skoleplass til de som fortsatt ikke har fått plass og har rett til det. Men han er klar på at det har vært en tøff prosess.

– Det har vært det mest krevende året så lenge jeg har holdt på med dette. Skolene våre er smekkfulle, spesielt på yrkesfag, sier Eide.

Han mener det kanskje ikke trengs like med «reklame» for at unge bør velge yrkesfag fremover.

– Vi er i ferd med å nå et punkt hvor vi er der vi skal være. Iallfall innenfor fag som teknologi, industrifag og elektro. Det er ikke ubegrenset med læreplasser, sjøl om tiden er gode, sier Eide og legger til:

– Vi trenger òg ungdommer som er studieforberedte. Og vi trenger ungdommer som skal ta høyere utdanning. For mange av de jobbene som en trenger i framtiden, rekrutteres gjennom folk som har tatt høyere utdanning.