Rekonstruksjonsloven: – Jeg beklager at det ble sånn nå

Regjeringen foreslo i vår å innføre fortrinnsrett for skattekrav i rekonstruksjoner. Etter en intens lobbykampanje fra både næringsliv og Advokatforeningen så det en stund ut til at forslaget skulle falle i Stortinget. I justiskomitéen sørget MDG for at de borgerlige partiene hadde flertall for å beholde dagens ordning, der statlige og private krav likestilles.

Helt på tampen før voteringen snudde imidlertid flertallet tilbake, etter at Ap fremmet et forslag om heller å be regjeringen utrede om dagens regel bør fjernes eller ei. Dette fikk MDG til å snu, slik at det fra 1. juli vil bli fortrinnsrett for skatter og avgifter når rekonstruksjoner skal gjennomføres – slik regjeringen har ønsket.

– Beklagelig

– Det er beklagelig at MDG lot skremme på plass av Ap, sa Finn Krokeide (Frp) til Rett24 før helgen. MDGs Julie E. Stuestøl svarer at hun fortsatt mener det er gode argumenter for dagens ordning, men at EØS-problemstillingen som ble reist i stortingsdebatten gjør det nødvendig å vurdere saken grundigere.

– Da det dukket opp nye problemstillinger knyttet til reglene om statsstøtte etter at komiteen hadde gitt sin innstilling, vurderte vi at det ikke var forsvarlig å vedta en permanent bestemmelse om unntak fra fortrinnsrett før den bekymringen var skikkelig sjekket ut og utredet. Det handler også om risiko og forutsigbarhet for bedriftene. Det hadde åpenbart vært best om all informasjon forelå da komiteen skulle ta stilling til saken, og jeg beklager at det ble sånn nå, sier Stuestøl.

Hun sier at hun, i likhet med næringslivet, forventer at utredningen gjøres raskt.

– I løpet av mine første måneder på Stortinget mener jeg å se en uheldig tendens til at Stortinget iblant vedtar lovendringer som ikke er utredet godt nok. Det er det også et politisk ansvar å unngå, slik jeg ser det. Derfor valgte vi å be regjeringen gjøre en grundigere utredning enn i første runde, og så komme tilbake til Stortinget, sier Stuestøl.

Fjernet i Sverige og Danmark

Den midlertidige loven om rekonstruksjoner ble vedtatt våren 2020, og var ment å være et mottrekk mot den fryktede konkursbølgen i koronatiden. Loven var langt på vei et opptrykk av en enkeltmannsutredning levert fire år tidligere. Utrederen, daværende tingrettsdommer Leif Villars-Dahl, argumenterte der for å likestille statlige og private krav, men skrev samtidig at det lå utenfor hans mandat å utrede konsekvensene av en slik regel. Villars-Dahl skrev:

«Utrederen er ikke kjent med at det er offentlig analyse som nærmere begrunner hvorfor (skattekrav) skal være fortrinnsberettigede, og hva konsekvensen vil være hvis fortrinnsretten blir opphevet. Sverige og Danmark har avskaffet bestemmelsene om fortrinnsrett for skatt/merverdiavgift (...) Det er liten grunn til at Norge skal ha andre regler enn våre skandinaviske naboland.»

Den midlertidige lovens levetid er siden 2020 blitt forlenget en rekke ganger. Den nye loven, som altså ble vedtatt sist uke, er den permanente loven som skal erstatte den midlertidige reguleringen.