Regjeringen har prioritert å bruke oljepenger til økte offentlige utgifter fremfor skatte- og avgiftsreduksjoner. Resultatet er høyere inflasjon og ingen rentekutt.
Hans Andreas Limi
1. nestleder Fremskrittspartiet og finanspolitisk talsmann
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Dette er en kronikk
Budskapet om at nå snur det til det positive for økonomien til folk flest har vært fremført av statsminister Støre gjentatte ganger.
Prisveksten var på vei ned, Norges Bank varslet rentekutt i mars og mulige flere kutt utover i 2025, lønningene skulle opp – ja pilene ville ganske snart peke i riktig retning ifølge statsministeren.
Men så fikk ikke folk den beskjeden fra Norges Bank nær sagt alle håpet på, og for inntil et par uker siden også trodde på. Renten holdes uendret på 4,5 prosent.
Den høye prisveksten, særlig på matvarer, i februar var det som fikk Norges Bank til å få kalde føtter.
Det første rentekuttet skyves ut i tid og den som tror på en kuttfest i 2025 blir trolig skuffet.
Prisveksten på mat, dyr strøm, og høy rente har gjort dype innhugg i folks privatøkonomi de seneste årene.
Særlig renten slår hardt, nordmenn har mye boliglån. Hver kvarting på renten betyr fort mange tusen i året. Rentebelastningen for husholdningene er nå faktisk den høyeste på 30 år.
Støre og hans regjering er ikke bare dårlige til å spå, de har også bidratt til at spådommene deres ikke har gått i oppfyllelse.
Les på E24+
Så mye kunne du spart på et rentekutt
Regjeringen har historisk mye penger til rådighet. Det har de også nyttiggjort seg av, og pumpet oljepenger inn i økonomien. Det er nær 470 milliarder kroner i år. Samtidig har de økt skattene og glimret med fraværet av avgiftslettelser av betydning.
Avgiftslettelser kunne bidratt til lavere prisvekst. Den kraftige økningen i offentlige utgifter, skatte- og avgiftspolitikken og selve pengebruken må ta sin del av skylden for at prisveksten og renten ikke kommer ned.
Vent litt, bruker ikke Frp også mye oljepenger i sitt alternative statsbudsjett?
Frp bruker også oljepenger, men det er en vesens forskjell: Støre har brukt pengene til en generell økning i offentlige utgifter, offentlig sektor og offentlig etterspørsel. Det er inflasjonsdrivende.
Frp bruker de store pengene på skatte- og avgiftsreduksjoner. Det er i liten grad inflasjonsdrivende.
SSB har analysert hva som vil skje om man øker oljepengebruken med 30 milliarder kroner ekstra hvert år de neste årene.
Brukes de pengene til statlige investeringer eller statlig konsum, påvirkes etterspørselen direkte og gir et press i økonomien som sentralbanken motvirker ved å heve renten. Analysen viste at renten etter tre år vil heves med 0,3 prosentpoeng ved økte statlige investeringer og 0,5 prosentpoeng ved økt statlig konsum.
Hvis den økte oljepengebruken derimot gikk til personskattelette, ville renten knapt nok endres. Det skyldes ifølge SSB at det tar tid før skatteletten påvirker etterspørselen.
Husholdningene bruker ikke all inntektsøkningen til konsum, men sparer noe, og av det de bruker på konsum blir nær 1/3 importert.
Kort fortalt: Økt statlig forbruk bidrar til press på prisene og dermed renten. Skatteletter gjør det i liten grad.
Regjeringen har prioritert det første, prisen betaler man nå. Mens alle land rundt oss har opplevd en serie med rentekutt så må nordmenn fortsatt smøre seg med tålmodighet. Det snur ikke nå heller.