Regjeringen vurderer høy bruk av omstridt drivstoff

– Som å fylle orangutang på tanken, sier Regnskogsfondet.

Regnskogsfondet er bekymret for at Norges grep vil føre til høyere avskoging og igjen true arter som orangutanger. Foto: Tim Chong / Reuters

Regjeringen har tidligere uttalt at mesteparten av biodrivstoffet i Norge skal være avansert, det vil si drivstoff av høyere kvalitet.

Nå ønsker regjeringen å utrede et billigere og mer kontroversielt alternativ.

– Det blir som å fylle en orangutang på tanken, sier Ingrid Tungen i Regnskogfondet.

Biodrivstoff er ofte laget av slakteavfall, matoljer eller skogrester, og blandes sammen med bensin eller diesel for å redusere Norges totale klimagassutslipp.

Det er det største tiltaket regjeringen satser på for å nå klimamålene om seks år.

Mens regjeringen har ført en politikk for å trappe opp bruken av avansert biodrivstoff, åpnes det nå altså opp for å ta hele økningen med konvensjonelt biodrivstoff.

– Det er helt bakvendt natur- og klimapolitikk, sier Tungen.

– Vil kunne føre til økte utslipp

Hun får støtte i at konvensjonelt biodrivstoff er verre for miljøet enn avansert.

– Det er godt dokumentert at bruk av konvensjonelt biodrivstoff generelt gir risiko for økte globale klimagassutslipp og tap av natur, sier seniorrådgiver Thea Johnsen i Miljødirektoratet.

Norge har planer om å importere dobbelt så mye biodrivstoff som i dag frem mot 2030. I tillegg har land som Nederland og Finland lignende planer.

Regjeringens største grep for å redusere utslipp, er å blande inn mer biodrivstoff på norske biltanker. Foto: Javad Parsa / NTB

Regjeringen har bedt Miljødirektoratet om å utrede ulike scenarioer, hvor et av dem innebærer at all den økte bruken Norge legger opp til skal komme fra konvensjonelt biodrivstoff.

– Stor økning i etterspørsel etter konvensjonelt biodrivstoff vil kunne føre til økte utslipp, sier Johnsen.

Regnskogsfondet frykter økt bruk av dette biodrivstoffet vil lede til stort press på regnskogsområder. De mener regjeringen først og fremst må klare å garantere for at biodrivstoffet som brukes i dag ikke er miljøfiendtlig.

Undersøker selskaper for svindel

Samtidig som Miljødirektoratet skal utrede konsekvensene av økt biodrivstoffbruk, undersøker de amerikanske leverandører av biodrivstoff for svindel, opplyser de til E24.

Det var biodrivstoff fra amerikanske Esso, et datterselskap under oljegiganten ExxonMobil, som fikk Miljødirektoratet til å fatte mistanke.

Esso kan nemlig ikke dokumentere at biodrivstoffet som de har solgt til Norge er avansert.

Esso har feilrapportert biodrivstoff fra USA. Miljødirektoratet undersøker om flere har gjort samme feil. Foto: Marianne Løvland / NTB

Administrerende direktør i Esso Norge, Helge Baksaas, bekrefter at de er i dialog med Miljødirektoratet.

– Esso kjøpte biodieselen i god tro fra en leverandør, som har kontraktsmessig forpliktet seg til å overholde Norges bærekraftskrav for avansert biodrivstoff, som også ble sertifisert av statsautoriserte revisorer, skriver han i en e-post til E24.

Miljødirektoratet undersøker nå alle de amerikanske selskapene som eksporterer biodrivstoff til Norge. Siden 2017 utgjør de 30 prosent av alt biodrivstoff Norge har tatt i bruk.

– Hovedutfordringen med konvensjonelt biodrivstoff er først og fremst konkurransen med matproduksjon og annen eksisterende bruk av biomasse, sier Thea Johnsen i Miljødirektoratet.

I tillegg kan økt bruk føre til avskoging eller drenering av myrer, og i verste fall økte klimagassutslipp globalt, ifølge direktoratet.

Regjeringen har de siste årene dreid bruken fra konvensjonell biodrivstoff til avansert. I klimabudsjettet «Grønn bok» skriver regjeringen:

«Konvensjonelt biodrivstoff er i direkte konkurranse med matproduksjon, og har høyest risiko for arealbruksendringer, avskoging og økte globale utslipp».

I tillegg mener regjeringen selv at det kan øke risikoen for bedrageri.

– Totalt trenger vi mer

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Sigrun Aasland (Ap), skriver i en e-post til E24 at det ikke er et mål å utelukkende benytte konvensjonelt biodrivstoff.

– Det er et mål å bruke mer biodrivstoff, fordi det kutter utslipp, sier hun.

– På lengre sikt ønsker vi å vri bruken gradvis mot mindre bruk av biodrivstoff i veitransport, og mer i sjøfart og luftfart. Men totalt trenger vi mer. Da må vi sørge for at bruken er bærekraftig, sier Aasland.

Hun mener at konvensjonelt biodrivstoff kan lages av flere typer råstoff.

– Vi ønsker å undersøke om det er mulig å skille mellom ulike typer konvensjonelt biodrivstoff, slik at vi bruker den typen som er mest bærekraftig.