Regjeringen skroter trafikklysordningen for oppdrettsnæringen

– Det skal lønne seg å drive bra, sier fiskeri- og havministeren Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Torsdag var hun på laksegiganten Lerøys oppdrettsanlegg ved Rongøy i Hjeltefjorden. Der la Næss fram den nye stortingsmeldingen for Norges nest største eksportnæring – havbruksnæringen.

Her går regjeringen inn for å skrote den omdiskuterte trafikklysordningen i oppdrettsnæringen.

I denne ordningen får de 13 oppdrettssonene langs kysten annethvert år enten grønt, gult eller rødt lys. De betyr at oppdretterne i hver sone enten får øke produksjonen, blir nekta vekst, eller må kutte produksjonen.

– Dagens reguleringer gir ikke tilstrekkelig med økonomiske insentiver til bærekraftig drift. Vi ønsker å regulere næringen på en slik måte at vi både forbedrer fiskehelsen, dyrevelferden og innvirkningen på klima og miljø, uten trafikklyssystem som åpner for kollektive «gratispassasjerer», legger hun til.

Vil innføre lusekvote

Dette vil de gjøre gjennom å regulere lusepåvirkningen, ved et omsettelig kvotesystem på utslipp av lakselus. Altså settes det et tall for totalt tillatt utslipp av lakseluslarver fra hvert oppdrettsanlegg.

Alle som driver produksjon av laksefisk skal omfattes av kvotesystemet. Aktørene må fortsatt oppfylle øvrige reguleringer og regelverk, som akvakulturloven, matloven, dyrevelferdsloven, forurensningsloven og havne- og farvannsloven. Samlet kvotenivå vil settes ut ifra naturens tåleevne, i tråd med miljømålet, ifølge regjeringen.

– Det betyr at hvis et anlegg drifter godt, har lite luseutslipp, lite miljøpåvirkning og god dyrevelferd, så kan anlegget øke produksjonen av laks uten begrensninger, forklarer statsråden.

Regjeringen vil også utrede en avgift på tap av fisk, altså fisk som er død eller har rømt fra anleggene.

På spørsmål om hvor stor avgiften vil bli, svarer Næss at regjeringen vil starte på et lavt nivå, men at avgiften vil øke på sikt.

Som NRK tidligere har omtalt, har «verstingfylket» Vestland slitt med høy dødelighet blant oppdrettsfisken, særlig grunnet nettopp lakselus.

Også i nord har det vært store problemer med lakserømming.

– Dessuten er et godt omdømme avgjørende for å opprettholde handelsavtaler og sikre inntekter fra eksport av oppdrettsfisk. Dette bygger tillit hos internasjonale handelspartnere og forbrukere, noe som bidrar til å sikre stabile eksportmuligheter, og tiltrekke investeringer, sier Sivertsen Næss.

Demonstranter krevde lukkede anlegg - fikk nei

På Fisketorget hadde demonstranter møtt opp for å ønske statsråden velkommen til kais. Med seg hadde de 16.800 underskrifter, og krav om å gjøre oppdrettsanleggene lukket, for å unngå nettopp problemer med lus og rømming.

Blant de fremmøtte var Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske lakseelver.

– Dette er kanskje den aller, aller viktigste stortingsmeldinga for å redde villaksen. Åpne oppdrettsanlegg påvirker villaksen negativt. Lukkede anlegg derimot, hindrer spredning av lakselus og andre ting, som for eksempel rømming, hevder han.

Lerøys anlegg i Hjeltefjorden har dypdrift på flere av sine lokasjoner.

– Vil ikke det være en tilfredsstillende løsning for alle?

– Det er et godt tiltak på kort sikt, men i det lengre løp på man gjøre noe med hovedårsaken, svarer Evensen.

Han mener det er de åpne anleggene som sprer lakselus og andre sykdommer, og fører til rømming av oppdrettslaksen, og viser til Naturmeldingen og dyrevelferdsmeldingen som regjeringen leverte i fjor. Her ble det slått fast at villaksens største trusler er lakselus, rømt oppdrettslaks og fiskesykdommer fra åpne oppdrettsanlegg.

– Da tenker jeg at den naturlige oppfølgingen av det er å komme med nye miljøkrav til oppdrettsnæringa, som sikrer at mye mer av oppdrettsnæringa kommer i lukka anlegg, konkluderer han.

Fiskeriministeren tok imot underskriftene. Men noe gjennomslag for lukkede anlegg, ble det ikke.

– Gjør ikke dette engasjementet inntrykk på deg?

– Klart det gjør inntrykk. Det er bra med engasjement for villaksen vår. Den er avgjørende for Norge og for økosystemene våre. Men jeg mener politikken vi legger frem i dag vil legge til rette for at havbruksnæringen nå kan drifte på en mer bærekraftig måte fremover, svarer Sivertsen Næss.