Regjeringen i nytt lovforslag: Aldersgrense på 15 år i sosiale medier

1 day ago 8

Kortversjonen

Regjeringen foreslår å sette aldersgrense på sosiale medier til 15 år.
Forslaget skal nå ut på høring.
Statsminister Støre og barneminister Vågslid innrømmer at håndheving blir krevende.
Det vil kreves digital verifisering for å håndheve aldersgrensen, foreslår regjeringen.
Det jobbes videre med innloggingsmetoder både nasjonalt og internasjonalt som ennå ikke er helt klare til innføring.
Medietilsynets undersøkelse viser bred støtte for alderskontroll på 15 år.
Tenåringer fortviler over forslaget, men har også bekymringer om konsekvensene av sosiale medier.

13- og 14-åringer som hittil har brukt timevis daglig på sosiale medier, kan få en helt annen hverdag fremover.

For etter lang tid med utredninger og diskusjoner har regjeringen bestemt seg for hvor aldersgrensen for bruk av sosiale medier bør settes.

Lovforslaget faller ned på 15 år - kan VG i dag fortelle.
Og det vil kreves digital verifisering for å praktisere aldersgrensen, foreslår regjeringen.

Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre er ikke i tvil om at sosiale medier gir store muligheter. Men å følge opp en fremtidig aldersgrense i praksis, blir krevende, vedgår både Støre og barne- og familie minister Lene Vågslid (Ap). Formelt går lovforslaget nå ut på høring.

– Hvordan skal dere klare å håndheve en ny aldersgrense på 15 år?

– Gjennom digital verifisering, men det er ikke rett frem, så vi skal bruke høringen godt. Vi har jo kommet frem til at det er mulig å komme inn på nett, for eksempel drive med spill, uten at du blir sugd inn i hele universet av sosiale medier, svarer Støre.

Hjernen ikke ferdig utviklet

Han mener en aldersgrense på 15 år er treffsikker blant annet fordi hjernen ikke er ferdig utviklet. Man kan bli for «hekta» på likes og mangle selvregulering midt i tenårene.

– Men ungene våre skal ha ferdigheter med seg så de kan klare seg.
Dette er, for å bruke et litt spisst uttrykk, verdens største tech-selskaper mot en barnehjerne. Det er rått parti.

– Og da er det et voksenansvar og et politisk fellesskapsansvar, at lovgivningen vår beskytter barna, legger statsministeren til.

Noen unntak i loven

Regjeringen foreslår unntak i lovforslaget for:

Dataspill
Tjenester som brukes til kommunikasjon om f.eks. skole og fritidsaktiviteter (som f.eks. Spond og Teams)
Tjenester som primært brukes til kjøp og salg av tjenester (som f.eks. Tise og Finn.no.

(Kilde: Regjeringen)

Men, sier han nesten synkront med barneministeren:

– Dette kommer ikke til å bli enkelt. Vi legger dette ut på høring nå,
og ser frem til å få innspill. Men vi mener altså det er nødvendig.

– Hvorfor kan dere ikke beholde dagens anbefalte aldersgrense på 13 år, barneminister Lene Vågslid?

– Når det gjelder barn og unge psykiske helse, så er vi jo bekymret for de tallene vi ser. Forskning tyder på at jenter i 11-13-årsalderen og gutter i 14-15-årsalderen er særlig sårbare for påvirkning fra sosiale medier. Så en 15 års aldersgrense mener jeg er godt begrunnet. Den henger også sammen med andre grenser for barns selvbestemmelsesrett, svarer barnestatsråden - som formelt er den som legger frem høringsforslaget.

Hun minner også om at noen steder så rekrutteres veldig unge mennesker til voldsoppdrag via sosiale medier.

Senest tirsdag fikk regjeringen også et dytt i ryggen fra en undersøkelse som Medietilsynet har gjennomført - som viser at tre av fire (74 prosent) oppgir at de ønsker elektronisk alderskontroll i sosiale medier.

I tillegg: Seks av ti mener aldersgrensen bør være 15 år eller mer.

– Svarene kan reflektere en økende bevissthet rundt at barn og unge eksponeres for både skadelig innhold, atferd og design i sosiale medier, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet. Hun tror mange ser et økt behov for regulering av sosiale medier-bruken.

– Jeg er veldig glad for at vårt forslag nå har en veldig bred støtte i befolkningen, sier Lene Vågslid til VG.

Blant 13- og 14-åringer på Notodden, var ikke støtten til 15-års grensen like massiv, for å si det mildt.

I ungdomsskolefløyen på Sætre skole synes Eir Torvanger Lysbakken (14) at forslaget var for kraftig.

– Det er litt drøyt og litt høyt. Jeg tenker en aldersgrense på 13 år hadde vært passe. Når man er tenåring så burde man få lov til å ha sosiale medier, sier Eir.

Hva mener du bør være aldersgrense i Norge for bruk av sosiale medier?a10 årb13 årc15 ård16 år

Hun kan være opptil ti timer daglig på sosiale medier selv. Men ser at det kan være problematisk.

– For det er mange ille ting på sosiale medier som man lett kan få tak i og søke opp. Men det hadde blitt vanskeligere å få tak i nye venner og bli kjent med folk uten Snap, Insta og TikTok. Så det er både positive og negative ting ved en aldersgrense på 15 år, legger hun til.

– Kan du se for deg et liv uten sosiale medier?

– Egentlig ikke. Det hadde vært ganske forferdelig egentlig.

– Hvis du plutselig får ti timer ekstra om dagen - hva skal du finne på?

– Da hadde jeg sikkert gjort et eller annet produktivt. Jobbet med skole eller fått mer søvn, svarer Eir.

Hun er åpen om at mobilbruken og sosiale medier går ut over søvnen.

– Ja, den gjør vel egentlig det. Om jeg er på telefonen innen en time før jeg skal sove så blir det mye vanskeligere å sove.

En natt sovnet 14-åringen med Facetime påslått, slik at hun fikk registrert en skjermtid på 21 timer det døgnet.

Men det er slett ikke vanlig altså, ler Notodden-jenta.

Vil ikke skygge unna

Barne- og familieminister Lene Vågslid er selv en ivrig bruker av sosiale medier, og ligger på rundt tre timer i døgnet i skjermtid - med statsminister Støre med rundt halvparten.

– Mange 12-, 13- og 14-åringer lever en ganske stor del av livet sitt
i sosiale medier. Nå blir de logget av?

– Dette blir ikke enkelt. Tech-selskapene vil helt sikkert kjempe i mot. Det er store kommersielle interesser. Men vi bestemmer. Det skal være sikkert. At det ikke er enkelt, kan ikke være grunn til å skygge unna, svarer Jonas Gahr Støre.

Read Entire Article