Regjeringen forenkler for milliarder

Norge er blant verdens mest digitaliserte land. Likevel må næringslivet fortsatt bruke mye tid på prosesser som kunne vært automatisert for lenge siden. Det koster oss milliarder – og gir kriminelle unødvendig spillerom.

Jens Stoltenberg

Finansminister

DEN GAMLE SKOLEN. Foto: NTB / NTB

Norske bedrifter har i flere tiår vært gode på å digitalisere og effektivisere arbeidsprosesser. Det har frigjort arbeidskraft, gitt færre feil og gjort det vanskeligere å begå økonomisk kriminalitet.

Men det er fortsatt en vei å gå, blant annet når det gjelder fakturering og bokføring.

Derfor lanserer regjeringen nå tiltak som gir gevinster på 10 milliarder kroner over 20 år.

Hvert år mottar norske bedrifter mer enn 120 millioner fakturaer fra andre bedrifter. Mange av disse kommer fremdeles på papir eller som PDF-er. Det tar ekstra tid for de som mottar dem, sammenliknet med elektroniske fakturaer, som kan gå rett inn i regnskapssystemene. I tillegg gjør det at alle virksomheter må ha parallelle prosesser for å kunne ta imot alle typer fakturaer.

Dette endrer vi på nå.

Fra 1. januar neste år vil alle bedrifter kunne motta alle fakturaer fra andre bedrifter elektronisk. Fra 1. januar 2030 blir det obligatorisk både å motta elektroniske fakturaer og bruke et elektronisk regnskapssystem, som blant annet automatisk mottar og behandler elektroniske fakturaer. Hele prosessen fra fakturering til bokføring og rapportering vil foregå digitalt og med minimal manuell innsats. Det sparer tid og gir færre feil.

Dette vil gjøre det enklere å drive virksomhet i Norge, fordi bedriftene vil vite at alle fakturaer kommer rett inn i riktig system. Det blir mindre plunder og heft. Med elektroniske fakturaer betaler også flere til rett tid, noe som er en klar fordel.

BUDSJETT. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) utenfor Statsministerens kontor før regjeringens budsjettkonferanse. Foto: Heiko Junge / NTB

Fordi det er så mange fakturaer som mottas, vil den lille besparelsen per faktura gjøre at bedriftene i sum sparer milliarder i løpet av noen år.

Endringen vil ikke bare gjøre det enklere for lovlydige bedrifter. Den vil også gjøre det vanskeligere for de kriminelle. Med elektroniske fakturaer blir det enklere for revisorer og Skatteetaten å avdekke økonomisk kriminalitet.

Vårt forslag var på høring i fjor. Der fikk det bred støtte. Da foreslo vi at kravet om å sende elektronisk faktura skulle innføres i 2028. Nå framskynder vi altså det med ett år. Det gjør vi fordi næringslivet er modent, det allerede finnes mange tilbydere av systemer, og gevinstene er så store.

Det vil bli noen unntak fra kravene, blant annet for enkelte små bedrifter. Det kan også være aktuelt med utsettelse for andre med særlige løsninger som trenger mer tid til å tilpasse seg.

Dette er ikke digitalisering for digitaliseringens skyld. Det er et nødvendig løft for et næringsliv som allerede er blant verdens mest moderne.

Vi har alt å vinne på å ta dette steget nå. Det vil gjøre hverdagen enklere for mange bedrifter, styrke konkurransekraften og gjøre det vanskeligere å være kriminell.

Lovforslaget vil bli behandlet i Stortinget.