Regjeringen ber om ny fullmakt: Vil innføre arbeidsplikt i krig

1 day ago 4

Regjeringen ber Stortinget om fullmakt til å kunne pålegge folk mellom 18 og 72 år arbeidsplikt i tilfelle krise eller krig. Forrige gang regjeringen ba om en ny fullmaktslov, ble det bråk.

Alf Bjarne Johnsen

Tirsdag 7. januar kl. 11:42

Kortversjonen

Regjeringen vil kunne pålegge personer mellom 18 og 72 år arbeidsplikt i krise eller krig.
Jusprofessor Graver kritiserer lovforslaget for å gi regjeringen for stor makt uten tilstrekkelig politisk kontroll.
Loven kan også begrense arbeidernes rettigheter, inkludert streik.
14. januar har Stortingets justiskomite invitert til høring om lovforslaget.

Det var da Stortingets flertall vedtok endringer i smittevernloven som ga regjeringen lovhjemler til inngripende tiltak, dersom det kommer en ny pandemi.

Nå kommer de samme innvendingene på nytt, idet Stortinget starter sin behandling av lovforslaget med en åpen høring i januar.

Jusprofessor Hans Petter Graver mener at lovforslaget vil overføre mer makt over omfattende krisetiltak fra Stortinget til regjeringen.

– Lovforslaget vil gi regjeringen svært inngripende fullmakter, men svekker samtidig muligheten for politisk og demokratisk kontroll over regjeringens bruk av fullmakten, sier Graver til VG.

Arbeidsplikt

Lovforslaget som regjeringen la fram i november, åpner for å pålegge myndige personer i Norge mellom 18 og 72 år å utføre sivile arbeidsoppgaver, i en sikkerhetspolitisk krise eller i krig.

– Det er regjeringens plikt å forberede landet på situasjoner vi håper vi aldri kommer i. Vi må være forberedt på de verst tenkelige situasjoner der friheten vår er truet. I slike situasjoner vil forsvar av landet være vårt viktigste mål, og alle tilgjengelige ressurser i samfunnet må mobiliseres, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding da lovforslaget ble presentert.

Regjeringen ber om fullmakt til å fastsette forskrifter som fraviker arbeidslivets vanlige regler for arbeidstid, helse, miljø og sikkerhet, og retten til ferie og permisjon.

Regjeringen kan også forby streik og andre arbeidskonflikter dersom de finner det nødvendig.

– Lovforslaget gir regjeringen fullmakt til å regulere sivile arbeids- og tjenesteforhold, og å pålegge sivil arbeidsplikt i en sikkerhetspolitisk krise eller krig, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Krisetiltak

Forslaget om lovendring ble sendt på høring i januar 2024. Regjeringen hadde da fått oppfordringer fra Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen om å lage hjemler til å pålegge enkeltpersoner og bedrifter plikt til å yte nødvendig bistand i tilfelle krise eller krig.

Regjeringen fikk 271 innspill i høringen. En rekke av dem var fra privatpersoner som tok avstand fra forslaget.

Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo var en av dem som reagerte på høringsforslaget.

Han sendte et krast leserbrev til Aftenposten:

«Grunnen til at jeg har vært så kritisk til mange av tiltakene som ble vedtatt under pandemien, er at jeg har vært redd for at de ville kunne danne mønster for hvordan myndighetene handler under kriser. Det forslaget som nå er sendt på høring, bekrefter denne frykten», skrev Graver.

Endret sitt forslag

Nå sier professor Graver til VG at lovforslaget er omarbeidet på viktige områder. Regjeringen har blant annet strøket et forslag om begrensninger i folks rett til å prøve pålagte arbeidsoppgaver for domstolene.

Han er også positiv til at terskelen for når regjeringen kan iverksette tiltak, er presisert:.

– Men jeg er svært kritisk til at regjeringen ikke ville sette i gang en større debatt om behovet for økte fullmakter, og balansen mellom fullmakter og demokratisk kontroll.

– I stedet går regjeringen systematisk inn for å svekke de spinkle rettssikkerhetsgarantiene som finnes, sier Graver.

Uenige

Regjeringen viser for sin del til at Stortinget alltid kan oppheve eller endre hjemmelsgrunnlaget, eller anmode regjeringen om å legge frem en sak for Stortinget.

I lovforslaget går regjeringen inn for en regel om at forskriftene om sivil arbeidskraftberedskap skal meddeles Stortinget snarest mulig, og ha en tidsbegrensning på inntil seks måneder om gangen.

NIM, Norges institusjon for menneskerettigheter og Hans Petter Graver argumenterer for en lovregel om at forskrifter skal sendes Stortinget umiddelbart, og skal fremlegges som lovforslag hvis de ikke er opphevet innen 30 dager.

Blir åpen høring

Justiskomiteen i Stortinget har invitert til åpen høring om lovforslaget 14. januar.

Komiteens leder Helge André Njåstad (Frp) er valgt til saksordfører. Han sier til VG at Frp ikke har tatt endelig stilling til om de vil støtte den nye fullmaktsloven.

– Men etter saker om krigsseilere og oljepionerer de siste årene, savner jeg en vurdering av hva slags ordninger som skal gjelde for de som pådrar seg skader eller varige men etter pålagt arbeid, sier Njåstad til VG.

Read Entire Article