Refser Stoltenberg-møte: - Burde ikke invitert en taper

Øystein Stray Spetalen mener finansministeren inviterte feil mann for å diskutere formuesskatten. – Absurd, svarer Karl Munthe-Kaas om reaksjonene.

PISK: Investor Øystein Stray Spetalen mener Stoltenberg oppsøker feil næringslivsleder, og tror dagens skattesystem vil jage flere fra landet. Foto: Mattis Sandblad / VG / NTB

Oda-gründer Karl Munthe-Kaas er en kjent støttespiller av formuesskatten. Det var også budskapet hans da han møtte finansministeren i forrige uke.

Det har vekket kraftige reaksjoner fra investormiljøet. Denne helgen skrev formuesforvalter og Finansco-gründer Eirik Furuseth, at norske gründere «ikke er tilhengere av Arbeiderpartiets skatteregime». Trygve Hegnar skrev at «Tapsmaskinen skryter av formuesskatten», og kalte Oda en fiasko.

Etter møtet har også investor Øystein Stray Spetalen kommet på banen. Han anklager finansministeren for å ha invitert feil mann, dersom målet er å skape et sterkt næringsliv.

– Stoltenberg inviterte én av de få næringslivslederne som vil ha formuesskatt. Han burde ikke ha invitert en taper, men heller noen av vinnerne. De som utvikler bedrifter som går med overskudd, betaler skatt, investerer, øker antall ansatte og bidrar til fremtidens velferdssystem, sier Spetalen.

Investoren er blant Norges rikeste. I skattelistene var han registrert med en formue på 2,3 milliarder kroner i 2023. Kapital har anslått Spetalens formuesverdi til å være 5,5 milliarder kroner.

TOPPMØTE: Karl Munthe-Kaas møtte finansminister Jens Stoltenberg for å snakke om formuesskatten. Munthe-Kaas er en av få næringslivsledere som støtter den omstridte skatten. Foto: Siv Dolmen

Oda-gründeren rister på hodet av kritikken. Han sier han har blitt rent ned av reaksjoner siden møtet med Stoltenberg, men at hans viktigste budskap er at formuesskatten ikke er et problem, fordi den aldri hindret Oda.

– Jeg har bidratt til å skape over tusen arbeidsplasser. Oda har verdens mest effektive logistikksystem for hjemlevering av dagligvarer. Ja, selskapet har tapt store summer på å satse i utlandet. Men vi har oppnådd lønnsom drift i Norge. Det har kostet mye, men det er beslutninger hovedeierne og styret har bestemt. Ikke jeg alene, sier han, og beskriver reaksjonene han har fått som «absurd».

– Umulig for andre å oppnå

Oda var blant Norges første enhjørningbedrifter enhjørningbedrifter Begrep som brukes om bedrifter som er verdsatt til over én milliard dollarda de i 2021 ble verdsatt til 10 milliarder kroner. Munthe-Kaas var gründer, men har nå solgt seg helt ut.

Les hele historien om Oda her.

I møtet med Stoltenberg sa Munthe-Kaas at han mener formuesskatt i de fleste tilfeller ikke er et problem for gründere.

Det er fullstendig feil, ifølge Spetalen, som mener at eksempelet med Oda er dårlig, fordi det var fullt av gjeld da Munthe-Kaas var direktør, og at det har vært et tapsprosjekt.

Spetalen mener det er vanskelig for gründere i Norge å hente kapital og vokse. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Men fordi at selskapet ikke var børsnotert, og dermed hadde en helt annen skattemessig ligningsverdi, og hadde lav egenkapital på grunn av ekstremt mye leasinggjeldleasinggjeldEn form for lånefinansiering, der den den som leaser har mulighet til å kjøpe gjenstandene når kontrakten løper ut. , betalte de ikke formuesskatt. Det er umulig for andre gründere og bedriftseiere å oppnå, mener Spetalen.

Han beskriver dagens system, som gjorde at Oda ikke fikk en ligningsverdi og at eierne dermed ikke betalte formuesskatt, som et «hull».

– Munthe-Kaas påførte investorene milliardtap, mens han selv fikk solgt aksjer på høye verdier, noe som reddet ham fra å sitte i bunnløs gjeld på grunn av formuesskatten. Munthe-Kaas kom seg unna formuesskatten ved et hull i skattesystemet. Dersom han hadde betalt formuesskatt av den reelle verdien av Oda-aksjene i perioden han eide Oda-aksjene, hadde formuesskatten hans vært titalls millioner. Munthe-Kaas betalte kun brøkdeler av den formuesskatten andre bedriftseiere må betale, ved en urettmessig feil i beregningen av reell formue.

– Det er hele poenget

Munthe-Kaas rister på hodet av Spetalen, men sier seg helt enig i konklusjonen. Det var også hans budskap til Stoltenberg, og grunnen til at han mener formuesskatten ikke er til hinder for oppstartsselskaper.

– Oda hadde aldri en nevneverdig ligningsverdi. Ingen eier av Oda, hverken jeg eller noen andre, betalte formuesskatt. Det er hele poenget, sier han.

– Odas reise er et eksempel på at vekstselskaper ofte får lav ligningsverdi. Gründere av vekstselskaper trenger da ikke bekymre seg for formuesskatt, så lenge de er i oppstartsfasen og balansen gir de en lav ligningsverdi.

E24 har også snakket med skatteforsker Guttorm Schjelderup, som også fnyser også av Spetalens utspill. Ifølge ham skjer det svært sjeldent at oppstartsselskaper rammes av formuesskatt.

– Hvor vanlig er det at oppstartsselskaper får en ligningsverdi som gjør at eierne må betale formuesskatt?

– Det er svært uvanlig. Aksjer som børsnoteres, får sin formuesverdi basert på aksjekursen, mens et ikke-notert selskap vil settes i henhold til bokført verdi. To studier fra SSB viser at unoterte selskaper har betydelig lavere verdi enn børsnoterte selskap. Sånn sett gir skattesystemet en betydelig rabatt for unoterte selskaper, sier Schjelderup.

Han legger til at de aller fleste selskaper ikke er børsnoterte, spesielt ikke oppstartsselskaper.

STØTTER MUNTHE-KAAS: Skatteforsker Guttorm Schjelderup leder Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole. Foto: Ingunn Gjærde/NHH

Schjelderup sier at skattesystemet belønner investeringer i selskaper som ikke er på børs, og at Odas finansieringsmodell på ingen måte er unik.

– Det er ikke uten grunn at de rikeste i Norge eier i hovedsak mest unoterte selskaper. Det er helt naturlig, om de er opptatt av å betale minst mulig skatt. Oda er overhodet ikke et særtilfelle, sier han.

– Utfordrer Stoltenberg

Munthe-Kaas har solgt seg helt ut av Oda. Selskapet sitter fortsatt med stor gjeld. Denne hadde økt til 975 millioner kroner ved utgangen av 2023, ifølge årsregnskapet.

I skattelistene har Munthe-Kaas kun stått oppført med formue ett år. I 2020 hadde han en formue på 3,2 millioner kroner. Ellers står han oppført uten formue, og har dermed ikke betalt formuesskatt.

I møtet med Stoltenberg sa Munthe-Kaas at han er mener det er et større problem for næringslivet om man øker selskapsskatten, som i dag ligger på 22 prosent av overskuddet i bedriften.

– Munthe-Kaas er mot økning i selskapskatten. Selvfølgelig bekymret aldri Munthe-Kaas seg for selskapskatten da Oda tapte mange milliarder, og selvfølgelig aldri betalte noe selskapsskatt til fellesskapet, sier Spetalen.

Han utfordrer Stoltenberg til å ta kontakt med flere bedriftseiere.

– Be Stoltenberg finne en bedriftseier som har en lønnsom bedrift som heller vil ha formuesskatt enn økt skatt på overskudd. Han finnes ikke, sier Spetalen.

Investoren råder finansministeren til heller å prate med Øystein Moan i Visma, Gustav Witzøe i Salmar eller IT-gründer Fredrik Halvorsen. De er ifølge Spetalen eksempler på gründere som har fått det til.

Både Moan og Halvorsen har flyttet til Sveits. I fjor ble det kjent at Salmar-gründer Gustav Witzøes sønn, Gustav Magnar Witzøe, kun var timer unna å ta med seg sin majoritetsandel av aksjene i oppdrettsselskapet til Sveits.

– Stoltenberg burde spørre hva som skal til for at flinke folk vil bli i Norge for å drive næringsvirksomhet, og hva som skal til for at bedrifter og privatpersoner vil etablere seg i Norge. Arbeiderpartiets eksempel om etablering i Norge er hittil kun datasentre hvor strømavtaler til subsidierte priser norske forbrukere bare kan drømme om, går til utenlandske eiere. I tillegg unngår de utenlandske eierne norsk formuesskatt, sier Spetalen, før han hamrer løs på exit-skatten:

– Arbeiderpartiet har måttet bygge en skattemur for å hindre at flinke folk drar fra Norge. Etter fire år med Støre, vil flere og flere flinke folk ut av Norge, og utgiftene til Nav eksploderer. Bare trist for de som vokser opp i Norge i dag, sier han.

– Sosialismen som rammer Norge, vil medføre et kraftig fall i levestandarden, der det å skape verdier sammen med andre og leve fritt liv økonomisk, blir meget vanskelig.

Munthe-Kaas sier at han i møtet med finansministeren understrekte at han mener dagens skattesystem gagner oppstartsbedrifter.

– Odas reise er et eksempel på at vekstselskaper ofte får lav ligningsverdi. Gründere av vekstselskaper trenger da ikke bekymre seg for formuesskatt, så lenge de er i oppstartsfasen og balansen gir de en lav ligningsverdi, sier han, og legger til:

– Oda var blant Norges første enhjørninger. Vi gjorde for første gang dagligvare på nett lønnsomt i lavprissegmentet. Reisen til Oda, ut ifra hvordan ligningsverdi regnes ut, bør være interessant for debatten. At formuesskatten slår ut annerledes for modne bedrifter, er en annen sak. Dette er et perspektiv for hvordan formuesskatten slår ut for oppstartsselskaper i perioden der man taper penger. Begge perspektiver bør være interessante.