Refser Norge: – Oljefondet er helt katastrofalt

3 months ago 25

– Dette er et land som kan gjøre ting annerledes. Og det er veldig spesifikt hva det norske folket må slutte å gjøre, sier FNs spesialrapportør til Palestina, Francesca Albanese, til VG.

– Hva er det vi må slutte å gjøre?

– Oljefondet deres er helt katastrofalt.

Albanese viser til den rådgivende uttalelsen fra i fjor sommer, da Den internasjonale domstolen (ICJ) slo fast at Israels okkupasjon av de palestinske områdene, er ulovlig. Domstolen konkluderte med at Israel må avvikle okkupasjonen.

I dag bor det rundt 750.000 israelere i palestinske områder som er okkupert av Israel. De fleste bosetningene er godkjente av den israelske staten, mens noen er satt opp ulovlig.

– Oljefondet er den største europeiske investoren og har det største fotavtrykket på okkupert palestinsk territorium. Det er veldig alvorlig, sier Albanese.

Som tredjestat, er Norge folkerettslig ansvarlig for å aktivt motvirke medvirkning til brudd på folkeretten.

Den italienske juristen mener at ICJs vurdering, forplikter Oljefondet til ikke å samarbeide med eller støtte en ulovlig okkupasjon.

VG har tidligere dokumentert hvordan Oljefondet aktivt investerer i israelske selskaper som bidrar til okkupasjon av palestinsk land.

I etterkant av VGs sak har Oljefondet solgt seg ut av selskapet Villar, som er ett av flere selskaper tilknyttet israelske bosetninger på den okkuperte Vestbredden.

Bildene under viser hvordan israelsk ekspansjon har påvirket det palestinske området Barkan siden 1979. De røde linjene viser det norskfinansierte Villars varebygg.

Oljefondet følger Finansdepartementet

Oljefondet får anbefalinger fra et uavhengig etikkråd bestående av fem personer, men følger først og fremst en såkalt «handleliste» de har fått fra Finansdepartementet. Listen inkluderer det israelske aksjemarkedet.

– Basert på Etikkrådets tilrådninger har Norges Bank utelukket flere selskaper under krig- og konfliktkriteriet, skriver kommunikasjonssjef i Oljefondet Line Aaltvedt til VG.

I dag har Oljefondet aksjer verdt 22 milliarder kroner i til sammen 65 selskaper i Israel.

Hvem bestemmer hvilke selskaper Oljefondet får investere i?

Statens pensjonsfond utland, Oljefondet på folkemunne, bestemmer i stor grad selv hva de investerer i.
Men – det er noen etiske regler i bunn. Blant annet har Stortinget vedtatt at Oljefondet ikke får være investert i selskaper som driver med blant annet kullutvinning, atomvåpen og tobakk.
Retningslinjene ble innført av Finansdepartementet, som ledes av finansminister Jens Stoltenberg.
Etikkrådet har ansvar for å se om selskapene Oljefondet er investert i, er i tråd med etikkregelverket.
I de tilfellene hvor et selskap ikke følger Oljefondets etiske regelverk, kan Etikkrådet råde Oljefondets «eier» Norges Bank, å ekskludere selskapet.

– Hvordan påvirker disse investeringene palestinerne?

– En okkupasjon kan ikke overleve uten økonomisk makt, sier Albanese, og legger til at den israelske staten profitterer på stjålet land.

– Det er militæret som kontrollerer Vestbredden, og militæret er underlagt regjeringen. Skillet mellom okkupasjon og stat, er falskt og fiktivt, sier Albanese.

– FN pakker sakene sine og drar

Som FNs spesialrapportør til Palestina, er Francesca Albaneses jobb å rapportere om menneskerettighetssituasjonen for palestinerne på den okkuperte Gazastripen og Vestbredden.

På spørsmål om hvem hun mener beskytter palestinernes menneskerettigheter, kommer et sukk før svaret.

– Jeg tror ikke det er noen som beskytter palestinerne. Hverken de palestinske selvstyresmaktene, Hamas eller Israel.

Heller ikke FN klarer å beskytte palestinerne, sier hun, og viser til Israels forbud mot det som har vært palestinernes livsnerve på Gazastripen: FNs hjelpeorganisasjon UNRWA.

– Israel gir ikke lenger visum til FN-ansatte, og FN pakker sakene sine og drar. Dette er med på å normalisere den ulovlige okkupasjonen, mener Albanese.

Israel, som kontrollerer de palestinske områdene hun skal rapportere fra, har bannlyst henne fra å komme inn i landet.

Grunnen er at hennes uttalelser om at Hamas ikke utførte terrorangrepet mot Israel «fordi de var jøder, men som et svar på israelsk undertrykkelse».

Amerikanske kongressmedlemmer og flere ministre i den israelske regjeringen er blant dem som har anklaget henne for antisemittisme, altså jødefiendtlige holdninger.

Til avisen i24 News sier Albanese at det ikke er antisemittisk av henne å være kritisk til den israelske staten, og at hun selv alltid kommer til å stå opp for jødene.

Hun mener det er flere aktører som bruker begrepet «antisemittisme» som politisk våpen for å frata Israel ansvar, og at det i seg selv er antisemittisk.

– Det er staten Israel som gjør dette, først og fremst. Og mange som ikke er jøder, som evangelisk kristne i USA og på høyresiden i for eksempel Frankrike, sier hun.

Albanese har blitt både kjent og omstridt for sin kritikk av Israels okkupasjon av palestinske områder, og har i sitt arbeid rapportert om at Israel trolig begår folkemord mot palestinerne på Gazastripen.

– For å klare å beskytte palestinerne, må vi ha et beskyttende nærvær til stede, som en fredsbevarende operasjon. Men det krever en resolusjon fra Sikkerhetsrådet, og det kommer aldri til å skje, sier Albanese.

I FNs sikkerhetsråd sitter nemlig USA som ett av fem land med vetorett, en rett de har brukt flittig i møte med resolusjonsforslag som gjelder Israel.

Denne uken sa Donald Trump at han ønsker å «ta Gaza» og flytte palestinerne til naboland som Egypt og Jordan.

– Vi har ingenting å vinne på denne galskapen. Dette er tiden der de 191 medlemslandene i FN må stå sammen og finne tilbake til det fellesskapet som vi skapte etter andre verdenskrig, sier Albanese.

Read Entire Article