Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_c7f718dbe90f2509e22c86b8218d1514, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Rederier frykter kjemperegning: – Grov feil - NorwayToday

Rederier frykter kjemperegning: – Grov feil

2 days ago 6

Hurtigruten og Havila anklager regjeringen for løftebrudd om tilbakebetaling av CO2-avgifter.
Rederiene frykter tap på over 200 millioner kroner.
Regjeringen avviser at de har lovet å betale tilbake penger, og sier Stortinget må behandle saken.

– Dette er åpenbart en grov feil. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at de lander på at dette ikke blir tilbakebetalt, sier Rederiforbundets leder, Knut Arild Hareide, til VG.

Han slår nå alarm om en potensiell kjemperegning for norske rederier.

De siste to årene har norske skip i innenriks kvotepliktig sektor betalt mer for CO2-utslippene sine enn det Stortinget har bestemt. Hurtigruten og Havila Kystruten mener at de ble lovet å få pengene tilbake, men nå er de usikre på om regjeringen vil punge ut.

I statsbudsjettet for 2024 vedtok Stortinget en lavere CO2-avgift for å hindre at norske aktører skulle utkonkurreres av utenlandske aktører med lavere utslippskostnader.

Bakgrunnen var at skipene nå både måtte betale for klimakvoter og betale CO2-avgift for drivstoffet.

Den lavere avgiften for skipsfarten måtte bare avklares med overvåkningsorganet ESA først. Dette organet følger opp hvordan Norge, Island og Liechtenstein følger opp EØS-avtalen.

– Rimelig at det blir gitt refusjon

Finansdepartementet opplyste den gangen at den ekstra innbetalingen av CO2-avgifter – på toppen av nivået Stortinget hadde bestemt – var penger de kunne regne med å få tilbake:

Departementet skrev i revidert nasjonalbudsjett for 2024 at det er «rimeleg at det blir gjeve refusjon for avgift for månadene som har gått».

I statsbudsjettet for 2024 hadde regjeringen gått inn for en refusjonsordning, men nå ville de isteden ha en ordning der rederiene kunne bunkre opp til en lavere sats direkte fra registrerte næringsdrivende.

Finansdepartementet la da til grunn at «det vert gjeve refusjon for perioden 1. januar og fram til det direkte fritaket vert innført».

Nå har regningen kommet opp i 227 millioner kroner for Hurtigruten og Havila Kystruten. De har begge kontrakter på å seile de tradisjonelle rutene med sjøtransport for staten langs norskekysten.

På starten av året begynte rederiene å ane uro:

– I møtet med Finansdepartementet tidligere i år fikk vi beskjed om at de jobbet med en løsning fremover, men at de ikke vil gi noen lovnad om tilbakebetaling. De sa at dette måtte løses politisk på Stortinget, sier Hurtigruten-sjef Hedda Felin til VG.

Hurtigruten og Havila Kystruten står for rundt en fjerdedel av utslippene i den delen av den norske skipsfarten innenriks som både må betale CO2-avgift og klimakvoter, ifølge Rederiforbundet. Summene for norske rederier totalt kan derfor være betydelig større.

– De har betalt dobbelt. De skal ikke betale dobbelt. De ble lovet fra høsten 2023 og senere fra Finansdepartementet at dette skulle tilbakebetales, sier Hareide i Rederiforbundet.

– Det handler om lovnader og forutsetninger. Norsk næringsliv må vite at rammebetingelsene og nasjonale lovnader ligger fast. Det vil gjøre det vanskelig å være norsk dersom pengene ikke blir tilbakebetalt. Det vil være signalet fra regjeringen, sier han.

Ellen Reitan (Ap)

Statssekretær i Finansdepartementet

Finansdepartementet opplyser til VG at ordningen ble innført fra 1. mars i år. Regelendringene gjelder fremover i tid.

Statssekretær Ellen Reitan (Ap) sier at spørsmålet om eventuell tilbakebetaling må behandles i Stortinget:

– Tilbakemeldingen fra EFTAs overvåkningsorgan ESA kom 13. februar 2026. På spørsmålet om refusjon, har dette budsjettmessige konsekvenser og må derfor behandles i den ordinære budsjettprosessen, skriver Reitan i en e-post til VG.

Se hele Finansdepartementets forklaring lenger nede i saken.

Støre-regjeringen har siden 2024 byttet finansminister fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til Jens Stoltenberg (Ap).

– Her er budskapet så tydelig, og det bør ikke ha betydning at vi har byttet statsråd, sier Hareide.

Han sier at den ekstra CO2-avgiften ikke er inntekter Stortinget har bevilget. Han peker på at i statsbudsjettene for både 2024, 2025 og 2026 ble lagt til grunn at den reduserte satsen skulle gjelde fra årsskiftet hvert år.

Han viser også til at staten for januar og februar i år ikke har budsjettert med pengene ennå – og at det ikke vil påvirke budsjettet å betale pengene tilbake.

– Summen har blitt stor, men desto viktigere er det å rette opp i en stor urettferdighet enn en liten. Det var ingen på Stortinget som var uenige i dette prinsippet, sier Hareide.

– Jeg vet ikke om Finansdepartementet forstår konsekvensene. Å få løst dette raskt er fundamentalt for de norske rederiene som er igjen. Dette svekker konkurransekraften og investeringsmulighetene i grønn teknologi, sier han.

– Det trenger ikke løses i revidert. Dette kan Finansdepartementet løse i morgen tidlig, mener han.

Felin og Martini sier at det nå haster med en løsning. De sier at regjeringens signaler underveis har vært viktig for dem opp mot revisor.

Det er nå viktig å få en løsning før de må levere årsregnskapene sine. Hvis de ikke kan være sikre på å få pengene tilbake kan det måtte føres opp som tap.

– For oss har summen kommet opp i 170 millioner kroner. Det ville ha vært hele bunnlinjen vår. Vi kan ikke legge denne prisen på toppen av det vi må gi til våre gjester som allerede betaler for norske råvarer, norske leverandører, norske lønninger, norske skatter og avgifter, sier Felin.

Hun forteller at de tidligere i år selv måtte reise til EFTAs overvåkningsorgan ESA i Brussel for å purre. Ifølge Felin fikk de opplyst at dette var en sak som lå hos nasjonale myndigheter.

– Signalene fra Samferdselsdepartementet har hele tiden vært at dette bare tar tid, sier hun videre.

– Hva gjør dette med tilliten?

– Jeg er ikke så politisk av meg. Men hvis dette hadde vært en oppdragsgiver eller partner i forretning, så hadde tilliten vært null akkurat nå, sier Martini.

Skipene som er knyttet til Kystrute-avtalen – som er å seile langs norskekysten – må være i Norge. Hurtigruten sier at de må vurdere statusen til de andre skipene sine hvis de ikke kan stole på Finansdepartementet.

– Vi har syv skip i Kystrute-avtalen. Og så har vi tre skip som går med cruisevirksomhet. De tre cruiseskipene kan jo flagges om til hvilke flagg som helst, sier Felin.

– Vil dere vurdere det?

– Vi er nødt til å gjøre alle typer vurderinger basert på de politiske signalene vi får hele tiden, sier hun.

Departementet: Gjaldt kun for 2024

VG har spurt Finansdepartementet om norske bedrifter kan stole på at de holder løftene sine.

Departementet mener at det kun har vært snakk om å gi en eventuell refusjon for deler av 2024. De opplyser videre at det aldri ble aktuelt fordi ordningen ikke ble innført det året.

I statsbudsjettet for 2024 planla regjeringen først å gjennomføre kuttet i CO2-avgiften som en årlig refusjonsordning.

Skattedirektoratet avklarte imidlertid at den lavere satsen kunne innføres direkte. I praksis betød den nye ordningen at rederiene kunne bunkre til lavere sats fra registrerte virksomheter.

Ordningen ble vedtatt i revidert budsjett for 2024 og skulle kun gjelde fremover i tid fra 1. juli 2024.

Men overgangen fra en refusjonsordning til en ordning med bunkring til lavere avgift brakte opp følgende spørsmål: Hva skulle skje med månedene som allerede hadde gått det året?

Det ble da besluttet at refusjon fremdeles skulle gis for månedene frem til direkte sats ble innført for å unngå å gi virksomhetene en økonomisk ulempe fordi man endret ordning, opplyser departementet.

Hverken i 2024 eller 2025 ble det derimot innført redusert sats på CO2-avgiften. Finansdepartementet opplyser at spørsmålet om refusjon for første halvår i 2024 aldri ble aktualisert, og at deres posisjon har vært at en eventuell refusjon kun skulle gis for 2024 hvis den reduserte satsen faktisk trådte i kraft det året.

VG har også spurt om hvorfor det har tatt så lang tid før ordningen ble innført 1. mars i år.

Finansdepartementet viser til at svaret fra ESA kom den 13. februar i år. De opplyser at de over tid har arbeidet for å få ESAs godkjenning av den reduserte satsen og ønsket at ordningen kunne tre i kraft tidligere. Departementet understreker samtidig at statsstøtteprosesser normalt tar lang tid, og at det ikke er noen garanti for at de lykkes.

Read Entire Article