Reagerer på Snapchats reklametriks: – Jeg får en trang til å se

Med raske skritt og blikket ned i telefonen er Julie Glinje (24) på vei til jobb.

Når NRK spør om hun har lagt merke til Snapchats nye reklamemetode, kommer svaret kontant.

– Ja, og det er veldig irriterende og distraherende.

– Reklamesnap kommer opp hele tiden. Det er reklame jeg egentlig ikke vil se, men jeg får en trang til å åpne snapen – og jeg gjør det.

Hun viser frem telefonen, som for øyeblikket er renvasket for varsler.

– Jeg har en trang til ikke å ha varsler eller annet uåpnet på telefonen. Jeg tror mange føler det sånn og derfor trykker på reklamen bare for å få den bort, sier 24-åringen og konstaterer:

– Derfor er det smart av Snapchat å gjøre det, men irriterende for oss forbrukere.

Se hva Snapchat og Forbrukertilsynet sier, lenger ned i saken.

– Faller for fristelsen

Reklamen forsvinner heller ikke alltid fra tankene.

– Jeg faller for fristelsen, dessverre. Jeg kjøpte akkurat en kjole etter å ha fått reklamesnap fra Villoid, sier Glinje.

Tilfeldig var det neppe, påpeker hun.

– Jeg trykker «godkjenn» på cookies på nettsider jeg besøker og vet at jeg blir sporet. Det er likevel skummelt å se at jeg får så målrettet reklame i sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook.

– Har du da vurdert å bruke sosiale medier mindre?

– Jeg burde det. Jeg mener det er mitt eget ansvar å begrense tiden jeg bruker på sosiale medier og hva jeg eksponeres for, sier Glinje og erkjenner:

– Men det er ikke lett. Jeg er definitivt avhengig av sosiale medier.

Hun er ikke alene om å reagere på reklamesnap:

– Kynisk

Psykolog Trond Magne Hegglund sammenligner sosiale medier med rusmidler.

– Når du får likerklikk i sosiale medier får du dopamin. Du får også dopamin når du holder deg oppdatert og får en slags kontroll. Det skaper avhengighet, sier Hegglund og utdyper:

– Sosiale medier utnytter våre basale behov, som nysgjerrighet og ønsket om kontroll.

Psykologen mener sosiale medier er ille nok som en tidstyv som kan forstyrre selvbildet. Reklamedelen mener han gjør vondt verre.

– Reklamemetoden til Snapchat er problematisk, kynisk og uetisk. Motstandskraften og viljestyrken til oss mennesker er ikke sterk nok til å motstå algoritmer som arbeider målrettet 24/7.

Hegglund mener staten nå må ta ansvar.

– Bare se på trafikken; Lar man det være opp til den enkelte å ikke bruke telefonen bak rattet, viser mennesker seg å være lite pålitelige.

– Derfor trenger vi mer regulering av sosiale medier og reklame, og innføring og håndheving av strengere aldersgrenser. I påvente av det er mitt råd å slette apper eller sette tidsbegrensninger.

– De ønsker avhengighet

Psykiater Ingvard Wilhelmsen er bekymret over store kommersielle IT-selskapers påvirkning, men anser ikke lovgiverne som redningen.

– Det er trafikkregler, men det hindrer ikke at folk kjører i 90 i 80-sonen. Vi kan ikke vente på at Stortinget skal ta grep overfor sosiale medier eller reklame, sier Wilhelmsen og legger karakteristisk til:

– Du må være sjef i eget liv.

Wilhelmsen mener gode verktøy er selvinnsikt, fravær av naivitet og et aldri så lite sinne. Det hjelper han gjerne å mane frem:

– Reklamemetoden til Snapchat er nok et eksempel på at disse selskapene vil holde oss fanget i et system som spiller på basale menneskelige behov. Et system som vil ta fra oss selvtilliten og selvfølelsen.

– For sosiale medier er designet for å tjene penger. Fra deres side er det en ønsket virkning at vi blir avhengig.

Avhengighet er definitivt ikke noe psykiateren tar lett på.

– For noen blir det som en tvangstanke at de bare må inn og sjekke på sosiale medier. De får en uro om de ikke gjør det, og det blir nesten som en tvangslidelse.

Forbrukertilsynet: – Spamforbud

Nina Elise Dietzel er underdirektør i Forbrukertilsynets tilsynsavdeling.

– Forbrukertilsynet har vurdert at markedsføring gjennom direktemeldinger på Instagram og Messenger er omfattet av spamforbudet i markedsføringsloven §15, sier Dietzel og konstaterer:

– Det innebærer at forbrukerne må gi samtykke til å motta markedsføring på forhånd.

Hun viser til krav om at samtykket må være gitt gjennom en «frivillig, uttrykkelig og informert erklæring», og minner om at mindreårige har et særlig vern mot markedsføring.

– Forbrukere skal ha mulighet til å trekke samtykket og reklamen skal være tydelig merket. «Ad» og «spons» er ikke tydelig, understreker Dietzel.

– Strider Snapchats reklamemetode med lovverk og vil Forbrukertilsynet foreta seg noe?

– Det er nok få som forventer at reklamen dukker opp blant snapper fra venner og familie. Forbrukertilsynet har kun gjort innledende undersøkelser, men vi ser absolutt grunn til å se nærmere på om kravene til et gyldig samtykke er oppfylt.