Reagerer på rasistisk navn i barnefilm: – Feilaktig fremstilling

Lohkh saemiengïelesne.

Det ble en ubehagelig overraskelse for Marit Kirsten Eira da hun så filmen «Reisen mot nord» på kino.

Det er to karakterer i filmen som skal forestille samer.

En av dem har fått navnet «Finn-Maja».

Eira stusser på om det virkelig er innafor å ta i bruk ordet «finn», et ord som gjennom historien har vært en nedsettende betegnelse på samer.

– Jeg blir litt betenkt og kanskje litt bekymret, sier hun.

– Er det greit å begynne med det nå, liksom? Jeg tenkte at det var gamle stereotypier som jeg ikke hadde forventet å se på en film i 2025, legger hun til.

Hun sier videre at hun er kjent med at filmen er basert på en fortelling fra 1800-tallet, skrevet av H.C. Andersen.

Og at ordene «finn» og «lapp» er nevnt i den originale fortellingen, med karakterene «Finnekonen» og «Lappekonen».

– Jeg skjønner at inspirasjonen er hentet fra eventyret, og det syns jeg jo er helt greit. Men kanskje kunne man vært litt mer moderne i formidlingen.

– Nytt for meg at det oppfattes som et skjellsord

Regissør i filmen, Bente Lohne, er uenig med kritikken fra Eira.

– Finn-Maja er jo en positiv karakter, det er det som er viktig for barna.

Men hun kan forstå at navnet kan tolkes annerledes av noen.

– Det kan muligens oppfattes annerledes i Nord-Norge, i den grad det har vært negativt der å være en finne, det vil si en fra Finland.

Hun erkjenner at «finn», synonymt med «lapp», historisk sett har hatt en negativ betydning for flere.

– Selv om «lapp» heller ikke egentlig er en negativ betegnelse, siden det finnes folk som selv oppfatter seg som av lappisk herkomst.

Men hun mener at «finn» ikke er brukt som et skjellsord i filmen.

– «Finn» er overhodet ikke brukt som et skjellsord i filmen. I vanlig norsk er en finne en som kommer fra Finland.

– Det er nytt for meg at det kan oppfattes som et skjellsord.

Er en barnefilm

Regissøren understreker at det aldri var noe vondt i tankene når hun bestemte navn på karakteren.

– Navnene til karakterene kommer liksom mens en skriver, og jeg syntes Finn-Maija var et fint navn til en kombinasjon av de to konene til H.C. Andersen der oppe i nord, sier hun.

Lohne har tatt inspirasjon av «lappekonen» og «finnekonen» når hun kom med karakteren Finn-Maja.

Men den gamle samedamen Maja er oppdiktet til Reisen mot Nord og finnes ikke i originalhistorien.

Lohne fremhever at filmen er en barnefilm, og siden Finn-Maja har så kort tid på skjermen, er det umulig for barna å få en dypere fremstilling av henne.

– Det kommer tydelig frem i filmen at hun er motsetningen til den onde Snødronningen.

– Bodd under en stein

– Det er smått utrolig å ikke ha fått med seg at «finn» er et negativt lada begrep om samer i dag.

Seniorforsker Mikkel Berg-Nordli sier det er merkelig hvis regissøren ikke har fått med seg at «finn» er et negativt ladet ord.

– Da må hun ha bodd under en stein.

Han mener det er viktig å gjøre research når man lager en film.

– Du kan ikke gå hen og skrive et manus med samer, og gjøre så dårlig research at du ikke engang får med deg at «finn» og «lapp» regnes som skjellsord i dag. Da har du strøket.

Berg-Nordlie har ikke sett filmen, og forholder seg kun til NRKs framstilling av saken. Han sier videre at det er av betydning hvilken tidsperiode filmen foregår, når man vurderer språkbruken.

– Hvis det er ei fortelling satt til 1800-tallet, og det er en karakter der som nordmenn kaller for «finn», så er det bare realistisk.

– Før samene fikk gjennomslag for at andre skulle bruke vårt eget navn på oss sjøl, da kalte jo andre oss for «finn» og «lapp». Etter hvert ble de ordene til skjellsord.

På den tiden H.C. Andersen skrev originalhistorien, var ikke ordet «same» i allmenn bruk. Samer ble kalt «finner» og «lapper».

– Hvis derimot dette er en moderne fortelling som foregår i en fantasy-verden, sånn at forfatteren har hatt mulighet til å unngå ord som er skjellsord i dag, og hun likevel har valgt å kalle samer for «finn», da har hun tabba seg ut.

– Da har dårlig research gjort at hun har slumpa til å droppe F-ordet inn i filmen sin uten å vite hvilken bagasje det har i dag, avslutter han.

Normaliserer bruken

Marit Kirsten Eira frykter at bruken av begrepet «finn» i en film rettet mot barn, kan gjøre at barn tror dette er et begrep som er greit å bruke i det daglige.

– Det bidrar til en videre feilaktig fremstilling av samisk kultur, sier hun.

Eira mener det er viktig å innhente kompetanse fra samene selv, når det tas i bruk samiske kulturuttrykk.

På den måten kan fremstillingene av det samiske bli rett og i tråd med tiden.

– Hvem som helst kunne vel egentlig fortalt dem at ordet «finn» ikke er helt greit. Til og med ChatGPT kunne hjulpet dem med det, og klart å svare at dette kan virke rasistisk og uheldig, sier hun.

Ikke bare negativt

Eira ønsker å understreke at hun generelt sett synes det er fint at det samiske får større plass i populærkulturen.

– Det er jo veldig flott at det blir mer av det samiske i både filmer og serier.

Samtidig er det viktig for henne at man skal kunne kjenne seg igjen i de fremstillingene man ser.

Og at fremstillingene ikke skal bidra til desinformasjon og stigmatisering av det samiske eller andre minoriteter.