Reagerer på presseregler i saken mot Høiby: – Ikke logisk i det hele tatt

2 hours ago 2

Når rettssaken mot Marius Borg Høiby (29) starter i februar blir pressen pålagt en rekke begrensninger på hvordan de skal dekke saken.

– Dette er en sak av stor offentlig interesse, med flere prinsipielle sider, og det er stort behov for åpenhet og mulighet for kontroll med den offentlige myndighetsutøvelsen i saken, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

– Det er særlig viktig når saken tangerer kongehuset og kongefamilien. Vold, mishandling i nære relasjoner og voldtekt er dessuten alvorlig kriminalitet som mediene selvfølgelig bør belyse, påpeker hun.

Høiby er til sammen tiltalt for totalt 32 lovbrudd. Han nekter straffskyld for de mest alvorlige punktene, ifølge hans forsvarere.

Reidun Kjelling Nybø

Leder av Norsk Redaktørforening

Hundrevis av journalister

3. februar fylles Oslo tinghus av journalister.

I høst ble det klart at til sammen har 190 journalister meldt at de ønsker en plass i rettssalen.

Siden den gang har det kommet flere avgjørelser fra retten som gjelder hvordan pressen kan jobbe under rettssaken.

– I de aller fleste tilfellene vil presseetikken – slik den er formulert i Vær Varsom Plakaten – være strengere enn de rettslige grensene som settes. Og det er viktig at pressen får anledning til å gjøre jobben sin og informere publikum på best mulig måte i denne saken, sier Reidun Kjelling Nybø.

– Selv søkt offentlighet

Tingretten har blant annet besluttet at pressen ikke kan navngi Linni Meister i dekningen av rettssaken.

Pressen har protestert. Nå skal lagmannsretten bestemme.

Nora Haukland ønsker heller ikke å bli navngitt, men har pressen fått medhold av tingretten. Hennes bistandsadvokat har anket dette til lagmannsretten.

Både Haukland og Meister har vært åpne i offentligheten en rekke ganger om at de er fornærmet i straffesaken mot Høiby.

– De har selv søkt offentlighet og kommentert saken over lang tid i egne kanaler – der mediene også har omtalt dette. Så skal retten pålegge redaktørstyrte medier å ikke identifisere dem knyttet til opplysninger som allerede er ute i offentligheten, sier Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

– Det er ikke logisk i det hele tatt, og det gjør det også svært vanskelig for mediene å gjøre jobben sin, påpeker hun.

Livet etter rettssaken

Haukland og Meisters bistandsadvokat Heidi Reisvang skriver til VG at Hauklands forklaring vil omfatte personlige og vanskelige forhold.

– Selv om hun er en offentlig person, innebærer saken en betydelig belastning, og den omfattende medieoppmerksomheten forsterker dette, skriver Haukland og Meisters bistandsadvokat Heidi Reisvang i en SMS til VG.

– For at hun skal kunne gi en fullstendig og uforbeholden forklaring, er det viktig for henne at hun ikke identifiseres direkte. Dette har også betydning for hennes mulighet til å leve et normalt liv etter at saken er avsluttet, fortsetter Reisvang.

Når det gjelder Meister mener bistandsadvokaten at det var riktig av tingretten å anonymisere henne.

Kronprinsessens sønn er tiltalt for blant annet mishandling i nære relasjoner av Nora Haukland.

Når det gjelder Linni Meister er han tiltalt for å ha hatt seksuell omgang med noen som var ute av stand til å motsette seg handlingen.

Høiby nekter straffskyld for dette.

Heidi Reisvang

Bistandsadvokat

Lukker dørene

Store deler av journalistene vil flere ganger under rettssaken kastes ut når de fornærmede kvinnene skal forklare seg.

Da vil kun et fåtall journalister få lov til å sitte i salen, og da med et delvis referatforbud.

Referatforbudet innebærer at pressen ikke får formidle sensitive opplysninger, opplysninger om familiære forhold, helseopplysninger og annet som kan være identifiserende.

– Når det gjelder sensitive opplysninger, må det vurderes konkret hva som omfattes av det. Det vil være mulig for pressen å gjengi de mest sentrale delene av hva som kommer fram, sier jurist Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund.

Nybø advarer mot at pressen blir for forsiktige i rapporteringen.

– I 2023 fikk vi en rapport om Baneheia-saken. Noe av den mest sentrale lærdommen var at pressen i noen tilfeller kan bli for varsom med hvilke detaljer man bringer videre i offentligheten, det kan bli et problem for rettssikkerheten hvis pressen blir for forsiktige, sier Nybø

Kan få bot

Medier som bryter forbudet risikerer blant annet å få bøter.

Tidligere har statsadvokat Sturla Henriksbø varslet at det kan få konsekvenser dersom rettens regler brytes.

Sturla Henriksbø

Statsadvokat

– Brudd på rettens avgjørelser kan medføre rettergangsbot og revurdering av presseakkrediteringen til hovedforhandlingen. Slike brudd kan også være straffbart etter straffeloven og kan medføre etterforskning og straffeforfølgning, herunder beslag og inndragning av opptaksutstyr eller kameraer.

Skjermer videobevis

I retten vil det bli spilt av videoer og vist bilder som ifølge påtalemyndigheten viser overgrep.

Pressen har bedt om å få høre lyden fra videoene som blir avspilt, men har gått med på å ikke se videoene som blir vist.

Både advokatene til de fornærmede kvinnene og påtalemyndigheten mener at det i liten grad er noen lyd i filmene som vil kunne gi pressen en oppfatning av betydningenen av opptakene.

– Intimitetskrenkelsen til de fornærmede vil være betydelig dersom en rekke personer får høre lyden av de fornærmede som har sex og deretter angivelig blir voldtatt i søvne, anfører påtalemyndigheten.

Dommeren har på sin side besluttet at pressen hverken får se eller høre det som blir spilt av.

– Poenget med det er ikke nødvendigvis at man skal gjengi det som skjer. Men pressen skal ha en kontrollerende rolle i straffesaker – en offentlig vaktbikkje. Det handler om å ha noen på utsiden som observerer det som skjer. Og ser at det skjer på riktig måte, som ivaretar både fornærmedes og tiltaltes rettigheter, sier Meldalen.

I rettssaken mot den voldtektstiltalte legen Arne Bye ble det vist en rekke videoer. Da fikk pressen høre lyden som ble spilt av, men ikke se bildene.

Jon Sverdrup Efjestad

Dommer i rettssaken mot Marius Borg Høiby

Dommeren sa nei

Denne uken kom retten med enda en avgjørelse som gjaldt hvordan rettssaken skal foregå.

Etter at statsadvokat Sturla Henriksbø hadde bedt om at et av vitnene i saken kunne forklare seg for lukkede dører, sa retten nei.

Vitnet hadde varslet at det ville være stor belastning å innta vitneboksen på grunn av utenlandske medier. Statsadvokaten fryktet at medienes tilstedeværelse ville påvirke vedkommendes forklaring.

Dommeren mente at de strenge vilkårene for å ilegge referatforbud – og for å lukke dørene – ikke var til stede.

Tips oss illustrasjon