Reagerer på kutt: – Gir ikke mening

Enorme områder i Syria ligger i ruiner, som her fra Al-Yarmouk i februar. Foto: Kyrre Lien / VG

Norge ga over 1 milliard i bistand til Syria da Bashar al-Assad var president. Nå er pengesekken minsket til 400 millioner kroner.

• 

• Kyrre Lien

Søndag 25. mai kl. 04:30

– Vi fikk se forferdelige ødeleggelser, det var utbombet hus uansett hvor vi så da vi besøkte Darayya utenfor Damaskus. Det er også en desperat situasjon, der mange lever i akutt matmangel, og det er knapt strøm, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) på telefon til VG.

Og legger til:

– Men det er jo også et håp nå, for folket begynner å vende hjem igjen.

Torsdag var den norske ministeren på dagsbesøk i Syria, landet som har gått gjennom 13 år med blodig krig. Der millioner av syrere er blitt drevet på flukt, enorme områder var lagt i ruiner og hundretusenvis ble drept.

Men i desember i fjor ble Bashar al-Assad-regimet styrtet, og landet fikk en ny ledelse da opprørere inntok hovedstaden.

Nå håper landets nye leder Ahmed al-Sharaa på en gjenoppbygging av landet – og at vesten bidrar.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust i Syria. Foto: UD / Ryeng

Gjennom flere reiser til landet har VG dokumentert de enorme ødeleggelsene landet står overfor, samtidig som politiske spenninger har preget overgangen til det nye styret.

Syria har gjennom hele den 13 år lange krigen vært et viktig satsingsområde for norske myndigheter, der Norge over flere år ga rundt en milliard norske kroner.

Disse pengene har gått til å hjelpe den desperate befolkningen.

Men bistandsmidler gjennom FN-systemet har også gagnet den tidligere diktatoren al-Assad sitt regime gjennom valutamanipulasjon, har forskning vist.

I 2024 kuttet Norge støtten til 538 millioner kroner, mens de i år gir 400 millioner kroner.

Etter at Assad-regimet ble veltet, har folket vandalisert bilder av diktatoren Bashar al-Assad. Foto: Kyrre Lien / VG

– Norge gir nå 400 millioner. Hva tenker du om beløpets størrelse?

– At det er en veldig viktig start for støtten til det syriske folk, både som en humanitær støtte og til å bygge opp ulike prosjekter, sier Aukrust.

– Men for to år siden ga din regjering over dobbelt så mye. Da var Assad president, midler gjennom FN fikk stor kritikk for valutamanipulasjon og korrupsjon med bistandsmidler. Hvorfor velger dere nå å gi mindre penger?

– Under krigen ga vi veldig mye til flyktningarbeidet, da var det syv millioner internt fordrevne og det var hovedinnsatsen. Men jeg tenker vi må se på om vi må støtte Syria mer nå som det går i riktig retning. Det er allerede en halv million mennesker som har flyttet hjem til Syria, og jeg tenker vi definitivt må se på om vi må gi mer.

Bistandsorganisasjoner etterlyser mer penger

– Det er vanskelig å forstå at Norge de siste årene har kuttet så massivt i støtten til Syria samtidig som at behovene har økt. Den totale støtten til Syria er redusert med flere hundre millioner siden 2023. Det gir ikke mening å kutte i bistanden nå.

Det skriver generalsekretær Henriette Killi Westhrin i en e-post til VG.

Hun skriver også at Norge har prioritert bistandsmidler bort fra Midtøsten og mot Ukraina, og hun er kritisk til at regjeringen har kuttet bistanden med én milliard kroner.

– Vi ser en tydelig dreining i norsk bistand: Støtten til Ukraina har i praksis gått på bekostning av verdens fattigste. Norge har både et ansvar og økonomisk handlingsrom til å støtte både Ukraina og de mest sårbare i verden.

Det er stor mangel på strøm og infrastruktur i Syria etter over et tiår med krig. Foto: Kyrre Lien / VG

Samtidig peker hun på at USA har kuttet enorme summer med bistandsmidler etter at Donald Trump tok til makten.

– Når store givere som USA kutter i bistanden, burde Norge trå til – ikke trekke seg tilbake. Norge har både ansvar og økonomisk handlingsrom, men også en unik posisjon til å være en ledestjerne og få andre med seg. Nå dør barn fordi penger forsvant over natten.

<-Benedicte Næss Hafskjold

Benedicte Næss Hafskjold, landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Syria og Libanon, sier i en talemelding til VG at Syria nå er i en kritisk fase.

– Økonomien i Syria har jo aldri vært verre. Den er verre nå enn under krigen, og rundt 90 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, sier Hafskjold.

Hun understreker at selv om Norge fortsatt gir mye i bistand globalt, har støtten til Syria minket.

Hun bor selv i Damaskus og ser hver dag hvordan krigen har rammet alle deler av samfunnet.

– Selvfølgelig så ønsker jo vi som jobber i Syria, at man skal ha bistandsmidler i Syria, at støtten ikke minskes, og særlig nå som det er kritisk, at man fortsatt har humanitær innsats i Syria, sier hun.