Reagerer på husleier: – Helt hinsides

Drivere av ideelle barnehager er kritiske til høye husleier. – Ville gått ut over bemanningen hos oss, sier Bente Seierstad.

PÅ STÅLET: Bente Seierstad driver barnehage der 6 prosent av driftsinntektene går til kapitalkostnader. Hadde disse vært høyere, hadde barnehagen fått problemer, sier hun. Foto: Herman Bjørnson Hagen

Utdanningsdirektoratet har krevd flere hundre tusen kroner tilbakebetalt fra to barnehager etter tilsyn. De mener husleiene er ulovlig høye. Barnehagekjeden Norlandia har klaget begge sakene inn til Kunnskapsdepartementet.

Én av barnehagene har utenlandske byggeiere og betaler en husleie som utgjør over 17 prosent av inntektene. Det betyr at hver sjette krone i barnehagen går til husleie.

– Det er helt hinsides. Det går jo ikke, sier Bente Seierstad.

Hun har lang erfaring som styrer i Trollsteinen barnehage, en foreldreeid barnehage i Larvik. Seierstad har vært med å skrive håndboken «God økonomistyring i ideelle barnehager» og har tidligere sittet i kommunestyret i Larvik for Arbeiderpartiet.

Hun forteller at hennes barnehage hadde litt over en million kroner i det som kalles kapitalkostnader i fjor, det vil si kostnader til lån og avskrivninger på eiendommen. Det utgjorde rundt 6 prosent av driftsinntektene.

– Hvis det hadde ligget høyere, hadde vi fått problemer. Jeg driver allerede på stålet her hver eneste dag for å holde oss innenfor bemanningsreglene, sier Seierstad.

– Over smertegrensen

De siste årene har norske eiere solgt hundrevis av barnehagebygg til utenlandske investorer for milliardbeløp. Disse barnehagene betaler i snitt nesten dobbelt så høy husleie som andre private barnehager, viser en analyse gjennomført av Utdanningsnytt og E24. 

De to barnehagene som har fått tilbakebetalingskrav etter tilsyn er dermed ikke de eneste hvor husleien gjør et stort innhugg i barnehagebudsjettet. 

• Over 460 barnehager leier bygg som eies fra utlandet. 
• Rundt 350 av dem betaler mer enn 10 prosent av inntektene i husleie.

Det er ikke bare Seierstad som reagerer. Også andre drivere av ideelle barnehager mener det ikke er bærekraftig.

– Dersom husleiekostnaden kommer opp i over 10 prosent av inntektene er det definitivt over smertegrensen, sa Robert Ullmann, daglig leder i Kanvas i en sak om høye husleier i Oslo kommune. 

Kanvas er en ideell stiftelse som driver 67 barnehager. 25 av dem leier lokaler, både av private aktører, staten og av kommuner. 

– Vi klarer å drive gode barnehager dersom husleiekostnaden er på rundt 8 prosent av inntektene eller lavere. Går det noe særlig over det, går man fort med store underskudd, sa Ullmann.

Kanvas leier flere barnehager av Oslobygg, som er et kommunalt foretak eid av Oslo kommune. De dyreste husleiene for Kanvas i Oslo har ligget på over 15 prosent av inntektene.

– Det er uforenlig med å kunne drifte på en god nok måte, mener Ullmann.

Fra Toten til Trondheim

Trollsteinen barnehage i Larvik, hvor Bente Seierstad er styrer, huser 90 barn. Av barnehagebyggene som er solgt til utenlandske investorer, er rundt 50 på omtrent samme størrelse, med 85–95 barn.

Over 40 av disse betaler en årlig husleie på over to millioner kroner. De har dermed omtrent dobbelt så høye eiendomskostnader som i Seierstads barnehage og bruker mellom 9 og 17 prosent av driftsinntektene på husleie.

Alle de fire store barnehagekjedene – Læringsverkstedet, Fus, Norlandia og Espira – er blant leietagerne. 

Barnehagene ligger spredt over store deler av landet, fra storkommuner som Oslo, Bergen og Trondheim til langt mindre kommuner som Vestre Toten, Giske og Øvre Eiker. Barnehagene med de to høyeste husleiene ligger i henholdsvis Midt-Telemark og Indre Østfold. For disse utgjør husleiene over 16 prosent av inntektene.

Bente Seierstad forteller at Trollsteinen barnehage nå har hatt to år med underskudd i budsjettene. Blant annet har kutt i pensjonstilskuddene til private barnehager ført til at de nå får en halv million kroner for lite til å dekke disse kostnadene.

– Vi bruker over 80 prosent av inntektene på bemanning. Hadde vi hatt høyere kostnader til bygg og eiendom, ville det gått ut over bemanningen, sier Seierstad.

– Behov for å rydde opp

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har fått med seg artikkelserien om kjøp og salg av barnehagebygg i Utdanningsnytt og E24.

– Sakene viser at det er et stort behov for å rydde opp i regelverket, sa Nordtun i et intervju i juni.

Da hadde et flertall på Stortinget nettopp vedtatt nye regler for styring og finansiering av private barnehager. I lovkapittelet som fastsetter hvilke krav som gjelder for bruken av offentlige tilskudd, utgjør endringene kun tre og en halv setning.

Nordtun mener likevel det nye lovverket vil gjøre barnehager mindre attraktive som investeringsobjekt. Hun mener endringene innebærer at det ikke lenger vil være mulig å kjøpe ut barnehagebygg for så å leie dem tilbake til barnehagen til en høy pris.

– Barnehagene skal ikke belastes kunstig høye husleier, sa Nordtun.

– Påvirker ikke driften

Ifølge barnehagekjedene er husleiene markedsmessig priset, og de avviser at disse kostnadene påvirker driften av barnehagene

– Barnehagenes driftsbudsjetter påvirkes ikke av om byggene er eid eller leid, svarte Kjersti Oppen, direktør for myndighetskontakt og kommunikasjon i Espira, i en tidligere sak om eiendomssalgene. 

Også interesseorganisasjonen NHO Geneo har forsvart husleienivået.

– På generelt grunnlag er det slik at leieinntektene ikke går på bekostning av kvalitet og drift. Leieutgiftene styres av markedet, svarte Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehage i NHO Geneo.

Da fagforeningstopper i Utdanningsforbundet og Fagforbundet advarte om at høye husleier påvirker driften, kalte han det spekulativt og udokumentert.

– Det får stå for hans regning. Å påstå at størrelsen på husleien ikke skal ha noen slags innvirkning på driften av en barnehage, faller på sin egen urimelighet, sier Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll.

– Kun én bærekraftig modell

Eierne av Norges største barnehagekjede, Læringsverkstedet, mener at politikernes lovendringer de siste årene har tvunget dem til å selge unna eiendom. I 2020 solgte Læringsverkstedet 138 eiendommer til det svenske eiendomsselskapet SBB for 4,25 milliarder kroner. 

I et debattinnlegg viser Hans Jacob og Randi Sundby til at politikerne avviklet muligheten for statlige husbanklån i 2021, og at de året etter nedla forbud mot obligasjonslån.

«Samtidig har økt politisk usikkerhet ført til at banker i økende grad vegrer seg for å gi lån til barnehageeiendommer. Dette etterlater i praksis kun én bærekraftig finansieringsmodell: salg med tilbakeleie», skriver de to Læringsverkstedet-eierne i innlegget.

Sundby-ekteparet har en samlet formue på 2,3 milliarder kroner, ifølge Kapital. I 2022 flyttet de til Sveits. I Læringsverkstedet ligger det meste av gevinsten fra eiendomssalgene fortsatt i konsernet.

Andre eiere har valgt å ta ut store utbytter etter salg av barnehagebygg.

Eierne av FUS tok ut rundt 400 millioner kroner i utbytter i årene etter at de solgte 142 barnehagebygg til svenske SBB for 4,58 milliarder kroner i 2021. Utdanningsnytt og E24 har også vist hvordan en milliard kroner ble flyttet til et Sveits-eid selskap i 2023.

Eierne av Norlandia-barnehagene solgte 170 barnehageeiendommer i Norge, Sverige og Finland til australske Whitehelm Capital i 2019. Året etter tok de ut rundt en milliard kroner i utbytte fra selskapet som solgte byggene.

Utdanningsforbundet er utgiver av Utdanningsnytt, som E24 har samarbeidet med i serien om Barnehagemilliardene. Redaksjonen i Utdanningsnytt er uavhengig og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk og Redaktørplakaten.