Reagerer: – Hvor er alle barna?

– Hvor er alle barna? spør Alexander Read, trebarnsfaren og foredragsholderen, som først ble kjent fra blant annet TV-serien «Mina og meg» hvor han drar sammen med datteren på ekspedisjon.

I et innlegg i sosiale medier reagerer han på fraværet av lekende barn ute i snøen:

«Man skulle tro at all denne deilige snøen fikk barn i alle aldre til å kle på seg og leke ute»

Han fortsetter innlegget: «Men sånn er det altså ikke lenger. Uteleken, og leken generelt er nesten borte. Gradvis mer og mer over de senere år. Jeg har fulgt utviklingen tett gjennom jobben min som utendørsterapeut og samfunnsengasjert ekspedisjonsmann og far».

Over 6000 har likt innlegget på hans instagramkonto.

Han mener utearenaen der barn tidligere fikk utfolde seg med å finne ut av ting selv, utforske, trene på sosiale koder og regler – er blitt borte.

– Barna våre taper på dette, sier han til VG.

Han kaller det en «klar, tydelig negativ trend».

– Alarmerende

– Livsrobusthet handler ikke om å være tøff – men om hvordan du klarer å møte verden, gode og dårlige stunder. Det vi ønsker for barna våre er at de skal få den selvstendigheten så de klarer å fungere.

Alexander Read Foto: PRIVAT

Og her kommer leken inn: Gjennom lek, både med – og uten foreldre, går barna gjennom prøvelser – og utfordringer. De må være kreative. De må tørre å feile, være nysgjerrige. Alt dette fører til læring, mestring, selvtillit og dermed evnen til å mestre livet, mener Read.

– Det er særs viktig for et lite menneske å få disse grunnverktøyene.

Forskningen underbygger Reads poeng: Norske barn leker mindre ute.

I 2013 var det 24 prosent som sjeldnere enn månedlig lekte eller oppholdt seg i naturområder, i 2023 hadde denne andelen steget til 39 prosent, viser forskning fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Det er alarmerende med tanke på barns utvikling, sier NINA-forsker Vegard Gundersen, som har ledet forskningsarbeidet.

Forskningen viser også at barn leker mindre uten voksne, påpeker han.

– Uteleken og den frie leken er viktig for å bygge ferdigheter.

Her peker han på fysiske positive effekter som utvikling av motorikk – men også store psykiske fordeler omkring det å være selvstendig og mestre det sosiale.

Charlotte Lunde, barnelege og forfatter av boken «Lek og læring i et nevroperspektiv», mener utearenaen bør brukes mer som forebyggende verktøy for psykisk uhelse.

– Studier viser at barn som har vært i friluftsbarnehager og som har mye utelek, har bedre leseferdigheter og bedre sosiale evner.

Hun er klar i talen på at den negative trenden må snus.

– Mange barnehager erfarer at barn som er mye inne, blir mer irritable og konflikt oppstår lettere.

På sikt kan konsekvensene være store, mener hun:

Ola Sæther

Lege Charlotte Lunde

– Vi ser allerede konsekvensene. Det gjenspeiles i økt tilstrømning til barne- og ungdomspsykiatrien, mener hun.

Lunde legger til:

– Jeg er opptatt av den naturvitenskapelige forskningen. Vi er også pattedyr. Hos dyr som ikke får lekt ser vi at de får depressive atferdsstrekk. De blir aggressive i samspill med andre dyr. Det går dårlig med dem rett og slett, sier Lunde.

– Foreldre er nok litt slitne

– Men er foreldrene for late, eller overarbeidet? Hva vet vi om årsakene til at barna er mindre ute?

– Det handler om hvordan vi lever livene våre og digitaliseringen av hverdagen vår, sier forsker Gundersen.

Han peker på at organiserte aktiviteter øker – og at det er tydelig at barnas hverdag er mer voksenstyrt. Noe som igjen gjør at færre barn leker ute og fritt i hverdagen.

– Det er større aksept for å være inne – dermed har barna større ønske om å være inne også.

Likevel ser de i nasjonale undersøkelser at foreldres motivasjon for at barna skal være ute er stor.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Men i dag er det blitt slik at man må planlegge for at barna skal være ute. Foreldre er så opptatt av å organisere, så foreldre er nok litt slitne og. Det er behagelig å ikke mase på barna når de heller vil være inne også.

Men foreldre skal ikke ha dårlig samvittighet, sier han.

– Men de kan nok noen ganger i større grad la barna være i fred og dyrke den frie leken.

Les også: 7 råd til foreldre: Dette gjør barnet ditt mer robust

Read er selv tilhenger av organisert aktivitet, men mener også familier må se verdien av dager uten planer.

– Organisert aktivitet er ikke negativt. Men barn får mindre og mindre mulighet til å kjede seg i dag – og det er jo helt sinnssykt bra for barna!

Også her mener han skjermen tar for mye plass.

– Å være sammen med barna i de enkle stundene er borte for mange. Det blir nedprioritert og forsvinner mellom fotballtrening, egentiden til foreldrene og middagslaging.

Alexander Read med hele familien hjemme. Bilde er tatt i 2022. Foto: Mattis Sandblad / VG Foto: Mattis Sandblad / VG

– Har du forståelse for at man i en hektisk hverdag, med to foreldre som jobber fullt, kan kjenne på dårlig samvittighet når de leser innlegget ditt?

– Vi må tørre å kalle en spade for en spade, men jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor det blir som det blir.

Han forstår at foreldre flest har en hektisk hverdag og har ikke et ønske om å skape dårlig samvittighet.

Men:

– Det kan handle om små grep.

Han trekker frem et eksempel: I stede for å ta på TV-en etter barnehagen mens du lager middag. Gå ut, tenn et bål, spis pølser. La barna leke.

Foto: Mattis Sandblad / VG

Selv kjenner også Read på en hverdag i hamsterhjulet, til tross for eget firma og fleksibilitet i egen hverdag.

Men de gjør noen tiltak, forteller han:

– Vi har to dager uten noe organisert aktivitet. To dager hvor hele familien møtes sammen. Et pusterom for oss selv.

Og frileken dyrker han for egne barn:

– Det er godt foreldreskap å «sparke barna ut og si ikke kom inn på to timer».

Read har vært på flere ekspedisjonsturer. Foto: PRIVAT

– Sett dette opp mot to timer skjermtid. De bør heller være ute, feile, finne ut av ting – styrke seg sammen med andre barn.

For de foreldrene som kjenner på aberet ved å slippe barn ut for å leke alene, sier Read:

– Vi har sendt datteren vår ut alene som seksåring, sammen med venner. Vi bor nær marka, så jeg skjønner forbehold om trafikk og område man bor i. Trafikk er jo farlig. Men å stå på en stubbe eller balansere på en stokk halvannen meter over bakken, det er ikke farlig. Selvsagt kan det skje noe galt, men det kan det alltid.

Han har så følgende råd:

– Når du som forelder kjenner på, inne som ute: «Burde jeg følge etter nå? Får de til dette?» Når jeg kjenner på den følelsen sitter jeg i hvert fall på hendene mine. Jeg vil ikke frata barna mine muligheten til å utvikle seg.