Raseri etter brannen

4 hours ago 4

– Det var ingen brannmenn der da huset vårt brant ned. Alle var opptatt et annet sted, sier Tracey Fortich (57).

VG møter henne utenfor et krisemottak for evakuerte i middelklasseområdet Altadena i Los Angeles.

Hun, mannen og de to døtrene har akkurat mistet familiehjemmet sitt gjennom 20 år. De er helt fortvilet.

Castelar (61), Ella (18) med hunden Tala (5 md.), Tessa (13) og Tracey Fortich (57).

– Det ser ut som det er blitt bombet. Nabohusene, restaurantene, butikkene, biblioteket, skolene. Alt er borte.

– Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig. Brannvesenet hadde ikke nok ressurser. De gjorde alt de kunne, men det burde blitt kalt inn mer hjelp.

Brannene som startet tirsdag herjer fortsatt i Los Angeles-området. Titusener er evakuert fra hjemmene sine. Mange av dem har ingen hjem å vende tilbake til.

Les også: Her får Mimi (15) se rommet sitt etter brannen

I USA sammenlignes det som skjer i California med terrorangrepene 11. september – et nytt nasjonalt traume.

Midt i sorgen over alt som har gått tapt, begynner flere å vende seg mot myndighetene.

Folk spør seg:

Hvorfor gikk brannvesenet tom for vann? Hvorfor har Los Angeles kuttet i budsjettet til brannvesenet? Hvorfor gjorde de ikke mer for å stoppe brannen?

Og er det hold i Trumps påstander?

Påtroppende president Donald Trump var tidlig ute med å gi Californias guvernør Gavin Newsom skylden for skogbrannene.

«Alt er hans feil!!!» skrev Trump på sosiale medier.

Les også: Her redder norske Henning ut eiendeler

«Vi må ikke politisere menneskelig tragedie eller spre desinformasjon fra sidelinjen», svarte Newsom, og inviterte Trump til å komme og se de rammede områdene.

Den liberale toppdemokraten og Trump har vært bitre rivaler i årevis. Newsom leder en blå fløy mot Trump og nevnes som mulig presidentkandidat for demokratene i 2028.

California-guvernøren er kontroversiell, men populær blant mange.

Nå hevder Trump, som har uttalt at menneskeskapte klimaendringer er «en bløff», at Newsoms mange tiltak for miljø og klima har ført til brannkatastrofen. Trump hevder Newsom misbrukte vannressurser.

Helt konkret peker Trump på to ting:

Ifølge Trump unnlot Newsom å signere en avtale om å dirigere mer ferskvann til bønder i California i de tørre innenlandsområdet. I stedet skal han ha ført elver av regn- og smeltevann ut i havet for å beskytte loddefisk i våtmarksområdene. Newsom avviser dette som rent oppspinn.
California har ikke ryddet den tørre skogbunnen sin for ugress og unødig vegetasjon, som lett kan ta fyr. Dette er noe Trump lenge har tatt til orde for.

Har Trump rett? Er det virkelig en politisk feil som har forårsaket dette marerittet?

Flere kjendiser i Los Angeles går ut mot Newsom. Skuespiller og Trump-tilhenger Mel Gibson anklager California for å ha brukt milliarder på hjemløse og for lite på å forhindre skogbrann.

– Trump sier det er Newsoms feil. Det er motbydelig at han hevder det.

Det sier Ella Fortich (18) til VG. Hun er på gråten der hun står utenfor krisemottaket med valpen Tala i armene.

– Det er på grunn av tørken og stormen at dette kunne skje. Ingen kunne ha forhindret dette. Men hvis vi hadde gjort mer for å bekjempe klimaendringene, ville det ikke blitt så ille, sier hun.

Den offentlige oppvasken om hvem som har ansvaret i Los Angeles har allerede begynt. Den kan bli skitten.

Guvernør Newsom har krevd en uavhengig gransking av hvorfor brannvesenet ikke hadde nok vann til å slukke skogbrannene.

Det som allerede har kommet frem er rystende:

I de verste skjebnetimene onsdag var mange av brannhydrantene tomme. Vanntrykket var for lavt.
Vannsystemet var designet for urbane strøk, ikke massive skogbranner ute av kontroll. Rørene var for trange, og vannet som skulle strømme inn fra høyereliggende områder var allerede brukt opp for slukke brann der.
På toppen av det hele ble strømmen stengt for å beskytte brannmenn mot fallende strømmaster. Uten strøm kunne ikke vannet pumpes ut. Det var en «catch 22».
Brannhelikoptrene sto på bakken. Lenge var det for kraftig vind til å fly.
Vannreservoaret til Pacific Palisades, der en av de verste brannene herjet, hadde stått tom for vann i ett år på grunn av vedlikehold.

Ordføreren i Los Angeles var i Afrika da brannene brøt ut. Da hun omsider kom hjem, ble hun møtt av apokalyptiske scener og flengende kritikk.

Brannmesteren i Los Angeles anklager de lokale myndighetene for å ha «alvorlig svekket» brannvesenet ved å innføre budsjettkutt på 17 millioner dollar i fjor.

Hun advarte i forkant om at det kunne bli fatalt, nå som regionen står overfor en helårs skogbrannsesong på grunn av global oppvarming.

Ordføreren forsvarer budsjettkuttet, og mener at det ikke påvirket brannene.

Konstant strøm: Dyrene som er blitt reddet fra brannen

VG har de siste dagene kjørt rundt i episentrene for brannene i Pacific Palisades, Altadena og Malibu.

Som journalister er vi blitt sluppet bak politisperringene, inn i områder der det fortsatt brenner og der telefonen vår uler med ordre fra myndighetene om å «evakuere nå!»

I Altadena møter vi to politifolk fra sheriffens kontor. De står utenfor et nedbrent hus og drikker energidrikk for å holde seg våkne etter fire døgn på vakt.

– Dere får ikke gå inn i huset, sier de til oss.

– Hvorfor ikke? spør vi.

Først vil de ikke svare. Så sier de at «noe trist» har skjedd her. De venter på likbilen. Vi legger merke til at en rullestolrampe står igjen i ruinene.

Mens de venter, stanser politiet en bil de reagerer på.

Mennene i bilen blir beordret til å vise legitimasjon. Politiet mistenker at de er her for å plyndre og stjele fra de evakuerte husene. Det skjer over hele Los Angeles nå.

Senere den kvelden oppjusterer politiet tallet på omkomne i brannen fra ni til elleve.

En far i rullestol og hans sønn med cerebral parese brant inne i Altadena.

Ambulansen kom aldri og hentet dem.

Hvor mange andre ligger døde i ruinene?

Langs stranden i det fortryllende vakre Malibu, halvannen times kjøring fra Altadena, er noen av verdens mest lukrative eiendommer forvandlet til pinneved.

Flammehavet har slukt alt. En pipe, en vaskemaskin eller en trapp er det eneste som står igjen. Alt annet er pulverisert, fordreid, smeltet og knust til det ugjenkjennelige.

Her bodde kjendiser som Paris Hilton, Jeff Bridges og Anthony Hopkins.

I det som pleide å være et hus har en kvinne kollapset. Hun står på knærne og hulker.

Vi observerer henne slik en stund, mens mannen og de to sønnene trår forsiktig rundt i ruinene på jakt etter noe de kan identifisere.

En tråbil fra barna var små. En spesiell keramikkflis. Sølvfatet de fikk i bryllupsgave.

– Jeg har brukt 15 på å få dette huset til å blomstre. Det tok én natt for brannen å utslette det, sier Connie Jenkins (54).

Hun fyller en glasskrukke med restene av drømmehjemmet sitt, som et minne.

– Jeg føler meg nummen. Dette vil ta lang tid å hele.

De er blant de heldigere av de uheldige. De har et hus til i Los Angeles, i likhet med mange av kjendisene som ble rammet.

Men skogbrannen er ikke et luksusproblem.

De aller fleste som har mistet alt de eier i Los Angeles er helt vanlige folk fra arbeider- og middelklassen. Nå er de hjemløse.

– Det er ikke bare en askehaug. Jeg vil at folk skal vite det. Det var hjemmet vårt, sier søstrene Lorna og Jean Sullevan, som begge er i 60-årene.

De sitter på en benk utenfor krisemottaket med hendene fulle av plastposer med donerte klær og middag fra matutdelingen.

Søstrene forteller at de inntil denne uken bodde i et lite hus bak et høyt, eldgammelt furutre de kalte «Gandalf the Grey» i Altadena. De hadde nettopp plantet krokus og lupiner i hagen. På dagtid tittet de på fugler, på kvelden så de på stjernene gjennom teleskop.

– Det var et magisk sted.

Hva som startet brannene er fortsatt usikkert.

En teori er at det startet med strømmaster som veltet i vinden. Politiet undersøker også om minst én av de mindre brannene var påsatt.

Spørsmålet er trolig ikke om skogbrannene kunne vært unngått. Men om de kunne ha vært begrenset.

«Ikke et vannsystem i verden kunne ha bekjempet disse brannene», sier Greg Pierce, vannekspert ved UCLA, til CNN.

Den kraftige vinden var hovedårsaken, peker mange på. Klimaeksperter har slått fast at menneskeskapte klimaendringer fører til økte temperaturer, tørke og mer ekstremvær. Men hvorvidt det styrket den naturlige Santa Ana-vinden som treffer California hvert år er uvisst.

Hva nå, Los Angeles – byen med de store drømmene?

Når flammehavet omsider slukker, starter opprydningen. Det kan ta år. Gjenoppbyggingen vil ta enda lengre tid.

Flere forsikringsselskaper vil ikke ha kunder i det sørlige California lenger. Prisene på boligforsikringer var allerede skyhøye her på grunn av brannrisikoen.

VG møter flere som er usikre på om de vil fortsette å bo her. Brent barn skyr ilden, sier ordtaket.

Mens andre håper på det beste.

Det er helvete nå, men kan det bli paradis igjen?