Raser mot ulik strømpris: – Det er galskap

Daglig leder i Stangeland Mølle Holding er møkk lei av å betale det han kaller «premium pris» på strøm.

– Det er galskap det som foregår i Norge, mener Øyvind Aareskjold (68).

Han er fjerde generasjon som driver Stangeland Mølle. Døtrene Marianne og Hege er femte.

For få år siden investerte familiebedriften i nye produksjonslokaler på Skurve i Gjesdal, en drøy halvtimes kjøretur fra Stavanger.

– Det er en vits

Nå sparer ikke 68-åringen på konfekten.

– Det er en vits at vi skal betale mest. Vi produserer mest strøm, vi selger mest strøm og vi må betale mest for den, sier han med tanke på at de største vannmagasinene i Norge befinner seg i nettopp region NO2, at det er herfra de store utenlandskablene går til Europa og at strømprisen gjerne er høyest her på grunn av prissmitte fra kontinentet.

– Det er region NO2 (Sørvest-Norge, red.anm.) som må betale dette gildet, sier Aareskjold som har rundt 20 ansatte.

Fredag kostet strømmen i Sørvest-Norge 124,66 øre/kWh inklusiv moms. Det er 585 prosent mer enn i Bergen, 91 prosent mer enn i Oslo og 836 prosent mer enn i Trondheim hvor strømmen bare koster 13,31 øre/kWh inkludert moms.

Regjeringen sier den skjønner at bedrifter i Sørvest-Norge blir frustrerte når prisene og prisforskjellene er høye og viser til at de har tatt flere grep for å gi næringslivet stabile og rimeligere strømkostnader. Mer om det lenger ned.

Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen i Stavanger-regionen, mener strømprisene er konkurransevridende så det holder.

– Mange her konkurrerer mot bedrifter i andre prissoner, men vi møter liten forståelse hos regjeringen. Vi må forvente at den utreder saken. Bedriftslederne er sinte og oppgitte, sier Minge som har 2000 medlemsbedrifter i 15 kommuner.

Harald Minge

Foreningen har tatt utgangspunkt i Nordpools ukespris og sett på prisforskjellene over tid, og kommet til at bedrifter i NO2 de siste 12 månedene har betalt 23,8 prosent mer for strømmen enn Sørøst-Norge mens prisforskjellene til Vest-Norge og Midt-Norge var hhv. 54,2 prosent og 271,4. Dette er ifølge Næringsforeningen en kraftig økning sammenlignet med tilsvarende 12 måneders periode fra 2023 til 2024.

– Fysiske begrensninger

– Vi har prisområder i Norge fordi det er reelle, fysiske begrensninger i strømnettet mellom ulike regioner, skriver statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet og legger til:

– Prisområdene bidrar til at kraften flyter dit hvor behovet er størst. Det viktigste vi gjør for å få ned prisene og prisforskjellene over tid er å få på plass mer nett der hvor det i dag er flaskehalser og mer kraftproduksjon.

Ifølge Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue Insight, er det bare Norge, Sverige, Danmark og Italia som har ulike prisregioner i Europa.

– I andre land er produksjonen plassert der folk bor. Men vi har produksjonen i grisgrendte strøk og må transportere strømmen til der vi bruker den, sier han.

Sæther peker på at regjeringen har gjort det enklere for næringslivet å inngå fastprisavtaler.

Statssekretær Elisabeth Sæther

– Vi har også etablert en ordning for omfordeling av flaskehalsinntekter som så langt har redusert nettleien med over 10 milliarder kroner for folk og næringsliv i områder med høye strømpriser.

Sæther viser til at denne ordningen, som ble etablert i 2022, kommer kunder i de områdene med de høyeste kraftprisene til gode.

– En endret fordeling der alle inntektene tilfaller et bestemt geografisk område, for eksempel NO2, vil etter all sannsynlighet være i strid med statsstøtteregelverket. Det er heller ikke anledning til å bruke nettariffer til å subsidiere kunder i enkelte deler av landet.

– Vurderer man å utrede konsekvensene av at prisen på strøm skaper ulike konkurransevilkår i samme land?

– Vi vurderer kontinuerlig behov for ytterligere kunnskap innenfor energifeltet. Vårt viktigste fokus er imidlertid å gjøre tiltak som virker.

Fra 1. oktober kutter regjeringen elavgiften igjen, nå med tre milliarder kroner.

– Urettferdig

Men Rødts nestleder Sofie Marhaug er ikke fornøyd. Hun mener regjeringen ikke har fulgt opp at Stortinget i desember ba om ekstraordinære tiltak for å bøte på de høye strømprisene på Sør- og Sørvestlandet.

– Vi ser at det også denne sommeren er store prisforskjeller, slik det har vært hver sommer siden de nye utenlandskablene ble tatt i bruk. Dette gir en urettferdig og vedvarende konkurranseulempe for en hel landsdel. Samtidig ser vi at det føres en politikk der altfor mye kraft sendes ut av landet, sier hun til VG.

Marhaug peker på at heller ikke kommunene får glede av Norgespris.

– Kommunene på Sørvest-landet har gjennomgående høyere strømpriser enn resten av Kommune-Norge. Det kan gå ut over velferdstjenestene.

Møller Arreskjold er for utenlandskabler, men mener strømprisen i Norge må være lik over hele fjøla.

Mens husholdningene har strømstøtte og til høsten kan velge Norgespris – en fast pris til 50 øre/kWh inkludert moms – etterlyser Aareskjold en håndsrekning til næringslivet.

– Det bør være en pris i Norge enten den heter Per eller Pål, og den må også gjelde for bedrifter, sier han.

– Du vil at staten skal subsidiere strømmen?

– For meg kan de gjøre akkurat hva de vil, men prisen må være lik for alle. Det kan ikke være slik at noen bare betaler noen øre mens andre blir flådd, sier Aareskjold som mener en fast pris også vil gjøre det lettere å kalkulere prisen for varene de selger.

– Vurderer du å flytte bedriften eller deler av den til en annen strømregion?

– Nei, det er teknisk umulig. Vi har nettopp bygget en helt ny mølle. Det var svindyrt og vi må tenke langsiktig.