Raser mot regjeringen: – Har brukt over 1.000 dager på ingenting

En ny lov om folkefinansiering har latt ventet på seg i årevis. Abid Raja (V) mener lovproposisjonen kunne blitt laget på 14 dager.

Venstres Abid Raja går i struper på Støre-regjeringen for somling. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Tirsdag fremmes loven omsider for Stortinget.

– Ap-regjeringen har brukt over 1.000 arbeidsdager på ingenting. Å utarbeide en lovproposisjon som denne tar i beste fall tar 14 dager, sier Abid Raja, stortingsrepresentant for Venstre og medlem av finanskomiteen på Stortinget.

E24 omtalte allerede i mars 2023 at lovforslaget hadde ligget på daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedums bord i et år. Loven skal i praksis innlemme en EU-forordningEU-forordninglover som i sin helhet får bindende virkning i medlemsstatene fra de vedtas om folkefinansiering, som ble vedtatt i 2020, i det norske lovverket.

Den gang uttalte statssekretær Jakob Bjelland (Sp) at departementet arbeidet med å gjennomgå høringsinnspillene før de skulle fremme lovforslaget for Stortinget.

Raja mener den lange behandlingstiden er besynderlig. Han viser til at regjeringen ikke har foretatt en eneste substansiell endring i lovforslaget som omsider fremmes for Stortinget.

– Det er selvfølgelig veldig bra at Stortinget nå endelig – og helt enstemmig – vedtar en lov om folkefinansiering som gjør at regelverket for norske folkefinansieringsforetak blir likt som de øvrige europeiske land. Men regelverket burde vært på plass for minst to år siden, sier han og legger til:

– Hadde det ikke vært for at Venstre gjentatte ganger har purret på fremdrift i arbeidet, er jeg usikker på om dette arbeidet hadde vært fullført.

Skylder på Ap

Raja sier at konsekvensen for sendrektigheten er at bedrifter – og særlig oppstartsbedrifter – har manglet en alternativ finansieringskilde.

– I tillegg har flere folkefinansieringsselskap flyttet mye av virksomheten sin til for eksempel Sverige. Begge deler er problematisk og helt unødig – og ansvaret ligger hos Arbeiderpartiet, sier Raja.

Finansdepartementet la frem lovforslaget i september i år. Før jul stilte en samlet finanskomité, inkludert Raja, seg bak forslaget.

I innstillingen fra komiteen bemerker Raja at det i verste fall kan fremstå som «ren obstruksjon av å ta et helt ukontroversielt EU-regelverk inn i norsk lov».

– Høyt prioritert

Statssekretær Torgeir Michaelsen (Ap) i Finansdepartementet skriver i en e-post til E24 at regjeringen prioriterer arbeidet med EØS-regelverk høyt.

– I 2024 ble 107 rettsakter på finansmarkedsområdet innlemmet i EØS-avtalen, og regjeringen utarbeidet en rekke lovforslag og forskrifter som gjennomfører EØS-regler, skriver Michaelsen.

Han skriver at fremdriften også avhenger av de øvrige EØS-landene, som er en del av grunnen til at det tar tid å iverksette ny EØS-lovgivning på finansmarkedsområdet.

– Først pågikk arbeidet med innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen frem til EØS-komiteens vedtak i februar 2024. Deretter ble proposisjonen utarbeidet og lagt frem 26. september 2025, skriver Michaelsen.

– Det er positivt at vi endelig nærmer oss målet med å få på plass en ny lov om folkefinansiering, som vi vet at flere har ventet på, skriver han videre.

Stiller krav om konsesjon

Selskaper som lar småsparere investere i lån til bedrifter og næringsdrivende er i dag kun regulert av noen få paragrafer i finanslovgivningen.

Den nye loven innebærer at selskapene i fremtiden må ha konsesjon og oppfylle krav til hvordan virksomheten skal drives. Den inneholder omfattende regler om investorbeskyttelse – det stilles blant annet krav om at investorene får god informasjon om risiko, og at selskapene vurderer om investeringene passer for den enkelte investor.

E24 har i flere år dekket aktører innen folkefinansieringsbransjen tett, senest selskapet Perx. Før jul fikk ble selskapet avskiltet av Finanstilsynet, før det gikk konkurs etter et mislykket frieri til aksjonærene, med mål om å hente inn kapital for å redde selskapet.