Raser mot prisvekst på billigmat: – Kjipflasjon

2 weeks ago 7

First Price-fiskeboller har nesten doblet seg i pris siden 2022.
Mímir Kristjánsson fra Rødt mener dette rammer de med dårligst råd.
NorgesGruppen svarer at prisøkningen blant annet skyldes økte råvarekostnader.

– De store dagligvaregigantene har skvist folk med dårlig råd for å tjene enda mer penger i dyrtiden, hevder Kristjánsson.

Bakgrunnen er en SSB-rapport fra februar som peker på at billige matvarer i Norge har hatt høyere prisvekst enn andre varer de siste årene, et fenomen som internasjonalt omtales som «cheapflation».

Ifølge rapporten økte prisene på kjente billigmerker med 29,3 prosent fra 2021 til 2024, mens andre matvarer steg 19,2 prosent i samme periode.

Samlet matprisvekst var til sammenligning 23,4 prosent.

Her møter Mímir Kristjánsson seg selv i døra, mener Stein Rømmerud, konserndirektør i kommunikasjonsavdelingen i NorgesGruppen. Les tilsvaret hans lenger ned i saken.

SSB skriver samtidig at husholdninger som allerede kjøpte de billigste variantene, hadde få muligheter til å kompensere ved å velge enda billigere alternativer.

Det er nettopp dette Kristjánsson mener rammer folk hardest.

– SSB kaller det «cheapflation». Jeg vil kalle det kjipflasjon. Det er å være veldig kjip med folk som har dårlig råd, synes han.

Tallene Rødt peker på viser store prisøkninger på flere typiske billigvarer siden 2022. Prisene er hentet fra Gudbrandsdølen Dagningens prisoversikt fra 2022 til 2025, og Enhver.no, som sammenligner priser på flere matvarer:

First Price-fiskeboller: Fra 17,90 til 35,40 kroner (+97,7 prosent)
First Price-lapskaus: Fra 20,60 til 38,90 kroner (+88 prosent)
First Price-jordbærsyltetøy: Fra 24,90 til 35,83 kroner (+43 prosent)

– Dette er varer som for mange med dårlig råd utgjør middagen. Når prisen på den maten nærmest dobles, gjør det store innhogg i økonomien, sier Kristjánsson.

– Det er økte kostnader på strøm, transport og råvarer. Er det ikke naturlig at prisene øker da?

– Det er jo de samme innsatsfaktorene i billigvarene som i andre varer. Derfor er det merkelig at billigvarene skal øke så mye mer i pris.

– Når forskjellen er så stor, begynner det å bli vanskelig å forklare det med annet enn dårlig konkurranse og muligheten til å skvise kundene litt ekstra, mener han.

– Ikke noe reelt alternativ

SSB understreker i rapporten at det er vanskelig å måle såkalt «inflasjonsulikhet» helt presist, blant annet fordi husholdninger kan endre forbruksmønster og bytte til billigere varer.

Samtidig peker statistikerne på at nettopp de som allerede kjøpte de billigste varene, hadde færre muligheter til å tilpasse seg videre prisvekst.

Rødt-politikeren mener problemet bunner i maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen.

– De tre store kontrollerer over 90 prosent av markedet. Som kunde har du i praksis ikke noe reelt alternativ, mener han.

Vil splitte opp

Kristjánsson tar til orde for kraftige politiske grep. Blant annet å splitte opp Norgesgruppen.

– Kiwi bør skilles ut som en egen kjede. Da ville man fått minst fire store aktører i markedet, og konkurransen ville blitt bedre, tror han.

– Hvor langt mener du staten bør gå inn i markedet?

– Jeg tror man er nødt til å gjøre det på et tidspunkt. Disse selskapene er blitt så mektige overfor kunder, produsenter og ansatte at bare staten egentlig kan utfordre dem.

Han viser til New Zealand, som har åpnet grossistleddet for flere aktører, og Israel, som har innført løsninger som gjør det enklere for forbrukere å sammenligne priser.

Samtidig mener Kristjánsson at frustrasjonen blant folk er voksende.

– Det er nesten ingenting folk med dårlig råd klager mer over enn at maten er dyr. Hele fenomenet med matkøer og organisasjoner som deler ut gratis mat, har vokst frem i Norge de siste årene.

Han mener særlig aleneforsørgere, uføre, minstepensjonister og lavtlønte rammes hardt.

– Dette er ikke luksusforbruk som blir dyrere. Det er minimumsforbruk. Når de billigste varene øker mest i pris, rammer det veldig sosialt skjevt, sier han.

– Bidrar til å mistenkeliggjøre

– Her møter Mímir Kristjánsson seg selv i døra. Han har lenge vært blant de tydeligste motstanderne av egne merkevarer som First Price – altså de billigste alternativene kundene har i butikkene. Rødts politikk ville gjort det vanskeligere å tilby slike varer og bidratt til høyere priser for forbrukerne.

Det skriver Stein Rømmerud, konserndirektør i kommunikasjonsavdelingen i NorgesGruppen, i en e-post til VG.

Stein Rømmerud

Konserndirektør

Prisøkningen på enkelte billigvarer har dessuten en ganske enkel forklaring, ifølge ham: Når råvarer som fisk, sukker, bær, olje eller emballasje øker kraftig i pris, vil det slå sterkere ut i prosent på de billigste varene enn på dyrere produkter.

De siste årene har de lansert mange flere slike rimeligere alternativer, fordi kundene etterspør det, ifølge Rømmerud.

– Det er helt legitimt å diskutere dagligvarepolitikk. Men når Kristjánsson antyder at butikkene bevisst «skviser folk med dårlig råd», bidrar han også til å mistenkeliggjøre tusenvis av mennesker som enten jobber i, eller driver butikk over hele landet, mener han.

– Mange butikkansatte opplever allerede å få frustrasjon og kjeft rettet mot seg i kassen på grunn av den harde ordbruken i debatten. Det er ingen av oss som ønsker seg denne prisveksten. Ikke hverken vi, kundene våre eller politikerne, avslutter han.

Rema 1000 og Coop også uenige

Knut Lutnæs, seniorrådgiver for kommunikasjon og myndighetskontakt i Coop, skriver følgende i en e-post til VG:

– SSBs rapport, som Kristjánsson henviser til, sier at det store forskjeller i prisutviklingen mellom varegrupper i «billig»-segmentet. Våre tall viser at vi har hatt lavere prisutvikling på våre egne varer enn industriens varer de siste tre årene, så Kristjánssons kritikk er i beste fall unyansert, mener han.

– Når det gjelder konkurranse i markedet, er vi helt uenige med Kristjánsson. Coop opererer i et svært konkurransepreget marked, både nasjonalt og lokalt.

– Vi er ikke kjent med detaljene i hvordan SSB har målt dette, men REMA 1000 er en ren lavpriskjede og generelt har vi hatt en lavere prisvekst enn KPI-målingene til SSB har vist. Vår egen 12-måneders prisvekst i april var for eksempel vesentlig lavere enn den generelle prisveksten på mat i markedet, som lå på rundt 6 prosent.

Det skriver Line Aarnes, Kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000.

– Når det gjelder konkurranse, opplever vi at konkurransen særlig mellom lavpriskjedene er svært hard. Vi må jobbe hver eneste dag for å gi kundene våre den billigste handlekurven.

Read Entire Article