Raser mot nytt skatteforslag

Venstresiden presser på for innføring av skatt for de rikeste i Frankrike. – Kommunistisk galskap, mener Europas rikeste mann.

– Formuesskatten er dødelig for vår økonomi, sier LVMH-eier Bernard Arnault, som er verdens 8. rikeste. Foto: THIBAUD MORITZ / AFP / NTB

Temperaturen stiger nok en gang i Frankrike. Etter nytt forslag om å innføre formuesskatt til personer med formuer på over 100 millioner euro, har flere franske forretningsledere tatt til ordet.

– Jeg kan ikke tro at de politiske kreftene som styrer eller har styrt landet kunne gi noen troverdighet til denne offensiven, som er dødelig for vår økonomi, sier Bernard Arnault.

Det skriver Financial Times. Arnault er direktør i holdingsselskapet LVMH, med kjente merkenavn som Louis Vuitton, Christian Dior og Sephora.

Ifølge Bloombergs milliardærindeks er han verdens 8. rikeste person, og den rikeste europeeren på listen.

Éric Larchevêque, medstifter av kryptoselskapet Ledger, kaller innføringen av formuesskatt et angrep på egen frihet og eiendomsrett.

– Dette er kollektivisme, det er kommunisme… det er et grunnleggende angrep på min frihet og eiendomsrett, uttaler han.

Selskapet Ledger er ifølge Financial Times sist verdsatt til 1,3 milliarder euro av risikokapitalinvestorer.

Det betyr at Larchevêques formue er stor nok til at han vil måtte betale ny formuesskatt, selv om det unoterte oppstartsselskapet ikke har overskudd eller betaler utbytte.

Forrige uke marsjerte mer enn en halv million mennesker gjennom gatene i Paris og andre franske byer, for å protestere mot kommende kutt i offentlige utgifter. Bildet er fra en tidligere protest i sommer. Foto: EMMA DA SILVA / AFP / NTB

– Ødelegger den liberale økonomien

Arnault retter også krass kritikk mot økonom Gabriel Zucman, som står bak ideen som også blir kalt for «Zucman-skatt».

Etter forslaget har Arnault kalt Zucman en «ytterliggående venstreaktivist» hvis «ideologi tar sikte på å ødelegge den liberale økonomien.»

Zucman selv kaller Arnaults kritikk «grunnløs».

– Når det kommer fra en av de rikeste menn i verden og i en kontekst der akademisk frihet blir stilt spørsmål ved i et økende antall land, bør denne retorikken... bekymre oss alle», skriver Zucman på X.

Demonstranter leser en avisparodi under en protest foran Senatet i Paris den 12. juni i år, i forkant av en avstemning om en minimumsskatt på formuen til de ultrarike. Foto: EMMA DA SILVA / AFP / NTB

Bakgrunnen for forslaget er at Frankrike sliter med store budsjettunderskudd, og statsgjelden som har vokst til 3300 milliarder euro.

I forsøket på å redusere offentlige underskudd, presses president Emmanuel Macron sin fjerde statsminister, Sébastien Lecornu, til å sørge for at de aller rikeste betaler sin andel.

Venstresidens lovgivere krever derfor en minimumsskatt på to prosent årligto prosent årligDette inkluderer selskaper de eier, eierandeler i selskaper samt urealiserte gevinster. på hele formuen.

Forslaget er et slag mot Macrons valgløfte om å løfte Frankrike til å bli en «start-up-nasjon». Samtidig er Lecornu helt avhengig av støtte fra Socialistenes for å beholde sin posisjon som statsminister.

Flere utfordringer

Tilhengere av Zucman-skatten mener at den vil gi rundt 15 milliarder euro årlig. Skatten skal redusere kutt i offentlige utgifter, som forventes å nå 5,4 prosent av BNP innen årets slutt. Ett av de høyeste i eurosonen.

Andre økonomer mener at skatten bare vil gi rundt fem milliarder euro.

Flere utfordringer har blitt løftet opp som følge av skatten. Spesielt problematisk er den for lovende teknologiske oppstartsselskaper som, til tross for høye verdsettelser på papiret, ofte ikke gir overskudd eller utbytte.

Pro-leiren argumenterer for at oppstartsgründere kan betale skatt ved å overføre eierskapet av aksjer til et fransk statlig formuesfond, eller ved å ta opp lån. Begge forslag er sterkt omdiskutert.

Debatten om formuesskatten skaper steile politiske fronter i Frankrike. Avbildet er den franske senatoren Pascal Savoldelli, som deltok i protesten foran Senatet i Paris den 12. juni. Foto: EMMA DA SILVA / AFP / NTB

Forrige uke marsjerte mer enn en halv million mennesker gjennom gatene i Paris og andre franske byer, for å protestere mot kommende kutt i offentlige utgifter.

Et gjennomgående krav var skattleggingen av de rikeste.

Flere forretningsledere mener at en form for formuesskatt har blitt uunngåelig.

Nå håper mange av dem at det vil være mulig å få innført en moderat formuesskatt.

Ett alternativ vil være å forlenge tiltak som ble ansett som midlertidige i årets budsjett, slik som en ekstra skatt på personer som tjener mer enn 250 000 euro per år, samt økte skatter på store selskaper.