Rapport: Norges Bank bommet på inflasjonsprognosene

Økonomene mener Norges Bank har en «passende rentepolitikk» til tross for prognosebom på prisveksten.

VENTER RENTEKUTT I MARS: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache presenterte den forrige rentebeslutningen i januar. Neste beslutning kommer i mars. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB

Den ferske rapporten fra Norges Bank WatchNorges Bank WatchRapport der et utvalg uavhengige økonomer vurderer Norges Banks pengepolitikk. viser at Norges Bank overvurderte prisveksten i fjor, et år der sentralbanken holdt styringsrenten uendret på 4,5 prosent.

– Analysen antyder at Norges Banks inflasjonsforventninger var vedvarende for høye gjennom store deler av 2024, men kunne vært mer presise.

Det skriver økonomene bak rapporten, sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Sør og professor Leif Anders Thorsrud ved Handelshøyskolen BI.

De har vurdert Norges Banks pengepolitikk og kunngjør funnene i rapporten. Den lages hvert år av ulike økonomer på oppdrag for Finansdepartementet.

– Passende rentepolitikk

Økonomene har undersøkt hva det riktige rentenivået ville vært i lys av prognosefeilen på inflasjonen.

De peker på at noen estimater tilsier at litt høyere rente i starten av 2024 og rentekutt fra midten av fjoråret kunne vært «optimalt».

De finner likevel i sin analyse at «risikovurderinger og bankens strategiske syn» på avveiningen mellom vekst og inflasjon, innebærer at Norges Bank «utøvde god dømmekraft og en passende rentepolitikk».

Norges Bank hadde åtte rentemøter gjennom av fjoråret hvor renten ble holdt i ro, i motsetning til andre sentralbanker som begynte å kutte sine renter. Det gjør at Norge skiller seg ut, påpeker økonomene.

Den norske kronen svekket seg likevel mot mange lands valutaer. Målt mot dollaren var svekkelsen på nesten tolv prosent gjennom 2024 og 29 prosent siden utgangen av 2021, ifølge rapporten.

Forklarer prognosebom

Visesentralbanksjef Pål Longva forklarer prognosefeilen i et innlegg. Han vedgår at anslagene for prisveksten «gjennomgående lå for høyt i 2024».

– Vi har noen turbulente år bak oss med en prisvekst som steg til de høyeste nivåene på flere tiår, som følge av pandemien, ekspansiv økonomisk politikk og Russlands invasjon av Ukraina.

– Det har vært utfordrende å anslå prisveksten, også når den har vært på vei ned igjen. Det er vanskelig å finne én enkeltfaktor som kan forklare hvorfor prognosene våre for prisveksten lå for høyt, skriver Longva.

Han trekker frem at prisveksten både steg raskere enn antatt på veien opp og falt raskere da den var på vei ned igjen.

– En mulig hypotese er at gjennomslaget fra kostnader til priser har kommet raskere enn tidligere. Det vil si at kostnadsøkningene bedriftene sto overfor i kjølvannet av pandemien raskere ble tatt ut i høyere priser.

– Det kan ha medført at prisveksten avtok raskere da kostnadene ikke lenger økte.

Longva peker også på konklusjonen til Norges Bank Watch om at renten er på «et passende nivå».

– At norsk økonomi gjennom fjoråret utviklet seg bedre enn vi ventet, kan være en av årsakene til dette, skriver Longva.