Rapport: Det lønner seg for innvandrere å bytte navn for å få jobb

Få innvandrere bytter navn for å unngå diskriminering. Men de som gjør det, opplever forskjeller i arbeidsmarkedet, både i form av høyere lønn og stillinger.

Minoriteter er ikke passive når det gjelder diskriminering i arbeidslivet. Foto: Lise Åserud / NTB

• Svanhild Bøe
• NTB

Oppdatert torsdag 6. november kl. 09:58

En ny rapport om integrering fra FNs høykommissær for flyktninger (NHCR) viser at innvandrere i Norge føler på diskriminering i arbeidslivet, men også at de ikke er passive i diskrimineringen.

Det vil si at minoriteter i arbeidslivet gjør noe selv for å unngå diskriminering.

VG har tidligere skrevet en sak om unge som bytter navn.

– Diskriminering i jobbsøk har vært et stabil fenomen i flere tiår, både internasjonalt og i Norge. Det er en like stor barriere for etterkommere etter innvandrere, som for de som selv har innvandret.

Det sier Julia Ourapabo. Hun forsker på inkludering og ekskludering i arbeidsmarkedet.

Julia Orupabo

Forsker ved Institutt for samfunnsforskning

– Søkere med muslimsk bakgrunn er særlig utsatt, sier Orupabo.

En mindre tydelig form for diskriminering

Ofte er det mer aktive og synlige responser på diskriminering som får mest oppmerksomhet, som å anmelde en arbeidsgiver for diskriminering.

– Men minoriteters håndtering av diskriminering kan også ta mindre synlige og tydelige former. Disse responsene er skjulte i den forstand at den som diskriminerer ikke blir konfrontert direkte, står det i rapporten.

NAVIGATE-prosjektet, som er grunnlaget til rapporten, har vært mest opptatt av hvordan minoriteter toner ned etnisk og religiøs bakgrunn for å unngå diskriminering. Å endre navn er et eksempel på et slikt tiltak.

Lønner seg å bytte navn

Kun 0,4 prosent av innvandrere og deres etterkommere sier at de har byttet til et mer norskklingende navn. Andelen var høyest blant etterkommere med foreldre fra Midtøsten, Nord-Afrika, Asia og Sør-Amerika, med 0,5 prosent.

Rapporten viser en tydelig lønnsvekst på mellom 30 og 40 prosent, og en økning på 7 prosent i sannsynligheten for å være i jobb. Effekten er særlig tydelig blant innvandrere og deres etterkommere fra land utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika.

Lønnsøkningen kommer mest av at personene går over fra lavtlønnede yrker og uformelle jobber, til mer stabile og bedre betalte stillinger. Det er ikke betydelige lønnsøkninger om man fortsetter i samme bedrift.

– Dette tyder på at navneendringen primært påvirker mulighetene til å bli ansatt i nye stillinger, snarere enn å forbedre lønnsnivå i eksisterende jobber, står det i rapporten.

Signaliserer norskhet til arbeidsgivere

I rapporten trekkes det fram at personer med innvandrerbakgrunn selv gjør tiltak for å unngå diskriminering i jobbsøknader, blant annet for å unngå at arbeidsgivere skal tro at de ikke har gode norskkunnskaper.

Det gjør de ved å for eksempel bytte til et mer norsklignende navn, men også ved å sikre å sende søknader på plettfritt norsk og ringe arbeidsgiver.

Noen utelater fra søknaden at de er aktive i katolske eller muslimske organisasjoner, eller har jobbet med antirasistisk arbeid.

Enkelte viser også at de er kulturelt integrert ved å fremheve det de anser som typisk norsk livsstil og hobbyer.

Portrettbilder mot negative stereotypier

– Overraskende mange av informantene forteller at de legger ved et portrettbilde av seg selv i jobbsøknaden, står det i rapporten.

Mange oppgir at de gjør det for å håndtere negative stereotypier.

Menn legger som oftest til bilder som skal unngå å vekke assosiasjoner til truende maskulinitet. Eksempler er å ikke gå i hettegenser på bildet, men bruke briller og kle seg profesjonelt.

– For kvinner handler det dels om hår. Noen sletter eller skjuler krøllene for å ikke se for afrikanske ut, og dels om religiøse plagg. Noen skjuler hijaben med en caps eller «kompenserer» for hijaben ved ellers å bruke «vestlige» klær, står det i rapporten.