4 hours ago
3
Vladimir Putin har tatt et jerngrep over befolkningen i det han kaller Russlands «nye territorier». Det vil si det okkuperte Ukraina.
Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.
Foto: ALEXANDER ZEMLIANICHENKO/AP POOL / EPA / NTBVi har hørt om bortføring av barn. Om fangeleire. Om tortur.
Nå strammer Putin - om mulig - grepet enda hardere. Om dem som han anser som sine «nye landsmenn».
190 personer er dømt til lange fengselsstraffer for «landsforræderi» og «spionasje». Mer enn en fjerdedel er kvinner. Det er det uavhengige russiske nettstedet Vazjnije istorii som dokumenterer dette.
Vi snakker om dommer avsagt i det som er Ukraina, men som Russland regner som sine «nye territorier»: regionene Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson, samt Krym.
Dommene rammer innbyggere som er uenig i okkupasjonen og som blir pågrepet av russiske sikkerhetstjenester. To tredjedeler av dommene handler om «spionasje». I Russland brukes denne paragrafen mot utlendinger (som Frode Berg), mens i de annekterte regionene brukes den mot ukrainske borgere.
Folk dømmes for «landsforræderi» til tross for at de har blitt påtvunget russisk pass. Uten russisk pass har du ingen rettigheter i de okkuperte områdene.
I begge tilfeller er en gjennomsnittlig dom på mellom 13 og 14 år. Nettstedet vet også om to livstidsdommer.
Fra fullskala krigen startet i februar 2022 til juli 2025 skal 774 personer ha blitt dømt for «landsforræderi», «spionasje» eller «konfidensielt samarbeid med fremmed stat» i Russland og disse okkuperte områdene i Ukraina.
Hvor ille det kan gå, er 30 år gamle Nadezjda Rossinskaja et bevis på. Hun er russer og har siden 2022 jevnlig reist inn i de okkuperte områdene med mat og medisiner. Nå sitter hun i et russisk fengsel. Der skal hun tilbringe 22 år, ifølge dommen. Meduza skriver at hun ble dømt for forræderi, «å ha bistått terroristvirksomhet» og «offentlig ha oppfordret til handlinger som truer landets territorielle integritet».
Det var den fryktede spiontjenesten FSB som sto bak «etterforskningen» av Rossinskaja.
I 2024 ble 22 år gamle Tatjana Laletina døm til ni års fengsel for «landsforræderi», fordi hun overførte 25 euro til to ukrainske hjelpeorganisasjoner. I mai i år ble to studenter dømt til syv års fengsel for angivelig å ha satt fyr på en elektrisk boks på en jernbane. I rettssaken kom det fram at de hadde gjort det av en provokatør fra «politiets senter for bekjempelse av ekstremisme», som utga seg for å være ukrainsk agent.
En russisk forsvarsadvokat mener at disse meningsløse dommene har to formål:
- Skremme krigsmotstandere.
- Fremme karrieren til FSB-agentene.
Det som skjer, gjenspeiler presset og frykten i et samfunn preget av sensur og politisk kontroll.
Da jeg snakker med den ukrainske ambassadøren til Norge, Oleksiy Gavrysh, om hvordan ukrainere i de annekterte regionene har det, snakker han mye om barn. Om barn som blir «kidnappet», om at «russerne gir dem nytt navn» og at de derfor er «vanskelig å finne og bringe tilbake», om at «noen er så små at de ikke kommer til å huske igjen sine foreldre».
Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre på Putin. De anklager presidenten - og Russlands barneombud - for å ha deltatt i ulovlig bortføring av barn fra Ukraina.
Den nevnte ambassadøren snakker om tusenvis av barn, og Yale Humanitarian Research Lab har tallfestet det til mer enn 19.000 barn som er deportert fra Ukraina til Russland. Putin har sagt at russiske myndigheter «tok barna helt lovlig ut av konfliktsonen og har aldri vært mot gjenforening med deres familier».
Det er en helt annen historie enn det Ukraina har.
aJa.bNei. cVet ikke.
Undertrykkelsen av vanlige borgere i de okkuperte områdene ser ut til å øke og rammer ifølge Vaznjnie istorii også folk som tidligere støttet okkupantene, men som er misfornøyde med hvordan russerne har gått fram.
Både i de okkuperte områdene og i Russland mener FN at den russiske staten konstruerer «fiender av fedrelandet» og at det retter seg både mot antikrigsaktivister, politiske motstandere, advokater og menneskerettighetsforkjempere. De «normaliserer vold og styrker straffrihet».
I starten på fullskala krigen tok folk til gatene i russiske byer. Protestene ble slått hardt ned på. Siden har så å si ingen turt å demonstrere mot Putin og hans regime.
Kreml ser på all motstand mot krigen som en trussel mot sin makt. De finner stadig nye måter å undertrykke og slå ned på enhver form for motstand. Det er viktig at verdenssamfunnet fortsetter å dokumentere forfølgelsen av borgerne, både i Russland og i de okkuperte områdene.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US) ·