Putin og Europa barker sammen i Ukrainas naboland

2 weeks ago 12


På samme måte som i Ukraina står det mellom dem som vil knytte seg til Europa og dem som ser mot Moskva. Moldova går til valg søndag.

Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.

E-post

 Mikhail Klimentyev / AP / NTBVladimir Putin hilser på Igor Dodon, som er leder for den Russland-vennlige delen av politikken i Moldova. Foto: Mikhail Klimentyev / AP / NTB
Søndag 28. september kl. 03:35

– Europa har ikke råd til å miste også Moldova, sa Volodymyr Zelenskyj i FN denne uken.

Presidenten i nabolandet Ukraina vet hva han snakker om etter mer enn ti år med russisk invasjon.

I Norge er Moldova trolig mest kjent fordi fotballaget deres nylig tapte 11–1 for Norge i VM-kvalifisering, men søndag er det parlamentsvalg i et av Europas fattigste land, med mindre enn én tidel av Norges BNP per capita.

Moldova er en slags strategisk frontlinje i den hybride krigen Vladimir Putin fører mot Europa. Frykten for krig er naturlig nok stor. Og Moldova har nok enda større grunn til å føle seg truet enn for eksempel Polen og de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen, som alle fire er medlemmer av NATO. Det er ikke Moldova.

Putin vet å utnytte de spenningene som allerede finnes i landet, mellom rumensktalende og russiskspråklige, mellom EU-tilhengere og sovjetnostalgikere, mellom den EU-vennlige hovedstaden Chisinau og resten av landet, der levestandarden er blant de laveste i Europa og der mange støtter Russland. Prissjokk på energi og økt skepsis til EU har preget de siste par årene.

Helt siden tidlig 1990-tall har russiske soldater okkupert – offisielt en fredsstyrke – den østlige delen av landet, Transnistria. Det er et populært turistmål, ettersom den smale landstripen nærmest er som et sovjetmuseum å regne med Lenin-statuer, veier som er oppkalt etter sovjetiske ledere og et eget flagg med hammer, sigd og rød stjerne, som det gamle sovjetiske flagget.

Det er som å reise mange tiår tilbake i tid.

Haaland herjet mot Moldova:

Men russerne markerer seg også i resten av landet. Russiske penger strømmer inn. De blir brukt til å finansiere desinformasjon og propaganda, som vi ser så mange andre steder. Ifølge de vestvennlige myndighetene blir også vanlige borgere betalt for å gå i protesttog mot den sittende regjeringen og for å stemme på en prorussisk kandidat ved valget 28. september.

Derfor er to prorussiske partier utestengt av valgkommisjonen – og det kan bli en svært het valgdag. Et av disse partiene har helt åpent tilbudt folk 30.000 kroner i måneden for å delta i protester mot regjeringen. Det er bare å håpe at valget kommer til å gå rolig for seg.

 Roberto Monaldo / AP / NTBSTERKE DAMER: Moldovas president Maia Sandu hilser på Italias statsminister Giorgia Meloni. Foto: Roberto Monaldo / AP / NTB

Moldovas proeuropeiske president Maia Sandu advarer mot den russiske innblandingen. Hun hevder at Kreml bruker hundrevis av millioner amerikanske dollar for å få «riktig» resultat i valget.

Tidligere denne uken var det landsomfattende razziaer der 74 personer ble pågrepet, anklaget for å ha planlagt masseopptøyer i landet. Myndighetene hevder at Russland skulle destabilisere landet ved hjelp av kriminelle grupper. Lederen for den prorussiske Patriotisk valgblokk hevder at det er et forsøk på å skremme folk fra å stemme på dem.

Ved presidentvalget i fjor mislyktes russerne, og Sandu ble valgt til president. Nå skal Moskva være enda mer aktive, skal vi tro Sandu og hennes folk.

– Kreml tror at vi alle er til salgs, sier hun.

 DUMITRU DORU / EPA / NTBSKJEBNEVALG: «Frihet – nå eller aldri» står det på plakaten til denne mannen, som støtter det proeuropeiske regjeringspartiet. Foto: DUMITRU DORU / EPA / NTB

Nøkkelen kan bli de mange moldoverne som bor utenlands. Men også Moskva har skjønt det og jakter på de 25–50 prosent som oppholder seg utenfor Moldovas grenser for å få dem til å stemme «riktig». Totalt har landet 3,6 millioner innbyggere.

En stor del av det nåværende Moldova var en provins i det russiske imperiet fra 1812 og ble deretter forent med Romania i 1918 etter første verdenskrig. Dette området ble så innlemmet i Sovjetunionen ved slutten av andre verdenskrig. Moldova har vært uavhengig fra Sovjetunionen siden 1991.

Vladimir Putin har kalt Sovjetunionens sammenbrudd «det 20. århundres største geopolitiske katastrofe», Invasjonene i Georgia og Ukraina har vært forsøk på å få noe av området tilbake i folden.

Zelenskyj mener at det kan bli dyrt i fremtiden om ikke EU nå støtter Moldova og skaper stabilitet i landet.

Valget i Moldova er en kamp mellom dem som vil knytte landet nærmere Europa og bli EU-medlem, og dem som vil ha russisk innflytelse.

 DUMITRU DORU / EPA / NTBFoto: DUMITRU DORU / EPA / NTB

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article