Punktum for kjøp av innbetalt kapital?

1 day ago 6

Dagens regler bygger på aksje-for-aksje-prinsippet, hvor skattemessig innbetalt kapital følger den enkelte aksje, ikke aksjonæren. En ny aksjonær overtar som hovedregel skatteposisjonen ved kjøp, og denne kan overstige den nye aksjonærens inngangsverdi. Avskjæring av skatteposisjonen kan kun skje ved gjennomskjæring. Disse reglene sto sentralt i Stordalen-saken.

Både tingrett og lagmannsrett la til grunn gjennomskjæring, men virkningene var mest drakoniske i sistnevnte dom. I den nå rettskraftige dommen (LB-2024-93254), kom lagmannsretten til at skatteposisjonen innbetalt kapital på rundt 3 milliarder falt bort ved gjennomskjæring. I tingretten ble det også foretatt gjennomskjæring, men der fikk Stordalen medhold i at 184 millioner kroner av innbetalt kapital var i behold og kunne tas ut skattefritt.

Det interessante for debatten er ikke person eller beløp, men vilkår og virkninger av gjennomskjæring og ikke minst hvordan de underliggende rettsreglene utformes.

Særlig virkningen av lagmannsrettens dom har vært kritisert. Dersom gjennomskjæring brukes til å forhindre at skattyter kjøper andres skatteposisjoner, burde skattyter ikke komme dårligere ut enn om vedkommende hadde stiftet et nytt selskap og skutt inn et beløp tilsvarende egen kostpris som innbetalt kapital.

Hvis gjennomskjæring blir et verktøy som ikke bare nøytraliserer den omtvistede fordelen, men i tillegg gjør skattyter blir “dårligere stilt” enn en nøytral alternativ handling, kan rettsinstituttet miste sin legitimitet.

Da blir gjennomskjæring ikke et korrektiv, men en straff.

Les også

To versjoner av Lier-Hansen

Regjeringen har varslet lovendring fra 2027, som vil gjøre at både vilkår og virkninger endres. To alternative modeller er sendt på høring. Begge modeller vil sette en stopp for kjøp av innbetalt kapital. Begge modeller vil imidlertid ha mindre drakoniske virkninger enn lagmannsretten la til grunn i Stordalen-saken.

Alternativ 1 – skattefri innbetalt kapital begrenses til aksjonærens inngangsverdi

Ett av forslagene fra Finansdepartementet er at skattefri innbetalt kapital begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. I høringsrunden støttet Skattedirektoratet dette forslaget. Begrunnelsen var tydelig: forslaget vil medføre at det ikke lenger vil være aktuelt å kjøpe aksjer med høy innbetalt kapital til en lav pris for å utsette eller unngå skatt på fremtidige utdelinger, og det vil ikke lenger være mulig å opparbeide negativ inngangsverdi på aksjene. Samtidig la direktoratet til grunn at dette fortsatt krever administrativ oppfølging og historikk, siden innbetalt kapital fortsatt må spores. Årsaken til at direktoratet gikk inn for denne modellen var at direktoratet mente at det andre alternative lovforslaget vil skape nye omgåelsesmuligheter.

Alternativ 2 – uttak inntil aksjonærens inngangsverdi er skattefri

Det andre forslaget fra Finansdepartementet var aksjonæren skattefritt kan ta ut verdier inntil aksjonærens inngangsverdi på aksjen, uavhengig av hvor mye som tidligere er innbetalt på aksjen. Med denne modellen er det kun inngangsverdien, ikke innbetalt kapital, som avgjør hvor mye aksjonæren kan ta ut skattefritt.

Mange høringsinstanser støttet dette forslaget, blant annet NHO, Virke, Finans Norge, Revisorforeningen, Regnskap Norge, SMB Norge, NVCA, og Advokatforeningen. LO og Skattedirektoratet var kritiske og pekte på nye skattehull, særlig for utenlandske aksjonærer:

«alternativ 2 [vil] i stor grad medføre et endelig fritak for kildeskatt for utenlandske aksjonærer, noe som etter Skattedirektoratets syn vil medføre at Norge kan fremstå som et attraktivt gjennomstrømmingsland.»

Videre påpekte Skattedirektoratet at forslaget åpner for nye skattekreditter, ved at aksjonær får større mulighet til å utsette utbyttebeskatning enn i dag.

Den varslede lovendringen i år vil medføre at Stordalen-saken ikke vil ha så stor praktisk betydning fremover.

Muligheten for å overta andres innbetalt kapital vil bli stengt ved lov. På den annen side er virkningene av de foreslåtte regelendringene mindre drakoniske enn lagmannsrettens dom og mer på linje med tingrettens dom. Innbetalt kapital begrenset oppad til egen inngangsverdi vil uansett være i behold i begge de to lovforslagene som er fremsatt. Det er bra. Lagmannsrettens feilskjær på dette punkt bør ikke gis allmenn virkning.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.

Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte "Oljeboka" i 2024.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.