Professor: Pasienttilbudet blir dårligere, tross mer penger

Det brukes stadig mer penger på helseforetakene som styrer sykehusene i Norge. I år budsjetterer politikerne med 228 milliarder kroner til de regionale helseforetakene.

– Samtidig brukes en stadig mindre del av disse pengene på pasientene og pasientbehandling, sier professor i helserett Anne Kjersti Befring.

Hun peker blant annet på det hun kaller en enorm administrasjon med veldig mange lederstillinger.

– Når man da kutter i pasienttilbudet, så henger ikke dette på greip, sier professoren.

Også Riksrevisjonen har flere ganger kritisert helseforetakenes styringen av norske sykehus.

Hun minner også om at Norge er det landet i Norden som bruker mest penger på helse per innbygger.

Får ikke behandling

Til tross for dette finnes det pasienter som opplever at de ikke får tilgang til livsviktig behandling.

NRK har tidligere fortalt om pasientgrupper som ikke får tilgang til medisiner fordi helsemyndighetene mener medisinen er for kostbar i forhold til nytten.

En som har opplevd dette, er Kathrine Rakeng, som kjempet i ett år for å få en medisin som svenske kvinner tilbys.

– Systemet er åpenbart helt feil, sier hun.

Også muskelsyke Torkil Brødholt opplever at han ikke får medisinen som vil bremse sykdommen hans.

– Det er jo frustrerende og sjokkerende, og derfor har vi varslet rettssak mot sykehuset, sa Brødholt til NRK tidligere i høst.

27 europeiske land tilbyr behandlingen Brødholt etterspør.

Tilgangsordningen

Slik systemet er utformet i dag, er det Beslutningsforum for nye metoder som avgjør hvilke medisiner som skal tas i bruk på sykehusene.

Forumet består av fire administrerende direktører, en for hvert av de fire helseforetakene i Norge.

Dersom de mener en medisin er for kostbar i forhold til nytten, kan pasienter nå frem via den såkalte tilgangsordningen – en ordning som ble innført i april i år.

Men nåløyet er trangt. For å nå frem, må pasienten defineres som «klinisk eksepsjonell», altså at hen skiller seg vesentlig fra resten av gruppen som får medisin.

Kun tre av ni søknader er innvilget, viser tall NRK har fått fra Nye metoder.

Må prioritere

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) er det fagdirektør Morten Tandberg Eriksen som vurderer om sykehuset skal ta saken videre.

– Dyre medisiner utfordrer jo vår prioritering. Hvis vi bruker mye penger på én medisin til én pasient, så har vi fortsatt de samme rammene å forholde oss til. Og da vil det bli mindre å bruke på andre pasienter, sier han.

– Bør ikke Norge som et rikt land, kunne tilby pasienter som Brødholt behandling?

– Som et rikt land har vi ganske vide og gode ressurser til helsetjenesten. Men vi må fortsatt prioritere. Veldig dyre medisiner utfordrer oss når vi har den rammen vi har, sier han.

– Krevende for pasientene

Kreftforeningen reagerer på at det er svært vanskelig for enkelte pasienter å få unntak fra reglene, når legen deres mener de trenger en livsforlengende medisin

– Det er et system som det er ekstremt krevende å møte som pasient. Vi kan ikke ha det sånn fremover, sier generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross.

Hun er opptatt av at Norge må ha et system som sikrer at flere pasienter får tilgang til livsnødvendige medisiner.

Statssekretær i Helse - og omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng sier Norge aldri har brukt så mye penger på pasienter som nå, men at helseforetak-modellen er 25 år og på tide å se på.

– Det er jo en diskusjon som pågår nå. Hvordan skal Sykehus -Norge styres, er noe vi har gitt i oppgave til et helsereformutvalg og som helseminister Vestre er opptatt av.

Han sier de fremover skal se på hvordan byråkratiet i helsevesenet kan effektiviseres.

– Allerede i neste års budsjett kommer vi til å sørge for at det legges opp til et program for effektivisering også av byråkratiet i helsetjenesten. Og det kommer til å ligge inne allerede fra neste års budsjett.

Bryter loven

Nå tar flere til orde for å endre måten sykehusene er organisert på.

Senterpartiet vil skrote hele sykehusmodellen, og Riksrevisjonen har flere ganger kritisert helseforetakene for måten de styrer sykehusøkonomiene.

Befring mener det har vært liten vilje og evne til å ta nødvendige grep om styringen.

Hun tar også opp det hun omtaler som en svak sammenheng mellom rettigheter, rettsmidler og bevilgninger, og at den viktigste retten til nødvendig og forsvarlig hjelp ikke er reell og etterprøvbar.

– Ut ifra styredokumenter styres ikke sykehusene med utgangspunkt samfunnsoppdraget. Det dreier seg i stor grad om å kutte i drift for å håndtere lånekostnader. Sykehusdirektører er for mye byggherre og for lite ansvarlige for pasienttilbudet, sier Befring.

Hun mener også at det kan føre til massive lovbrudd fra ledere og styrer, for eksempel ved nedlegging av pasienttilbud uten risikovurderinger, at fristbrudd ikke meldes, og ved manglende åpenhet om utfordringer.

– Vi har langt på vei fått et selvstyrende system med konsentrasjon av makt, sier hun.