Professor om nye medisiner: – Dårligst i Europa

– Vi bruker mest penger på sykehusene, men er blant de tregeste i Europa til å tilby nye behandlingsmetoder. Dette gjelder særlig metoder for sjeldne sykdommer, sier Befring.

Hun er en av landets ledende helsejurister og deltar i utvalget som skal utrede ny pasient- og brukerrettighetslov.

I Beslutningsforum avgjør direktørene i de fire helseregionene hvilke nye medisiner og behandlingsmetoder som skal tilbys i norske sykehus.

Denne ordningen er helseprofessor Befring svært kritisk til. Av spesielt to grunner:

• Norge er det eneste landet i Europa som har gitt direktørene i helseregionene makten til å vurdere nye, ofte svært dyre, behandlingsmetoder.
• Samtidig har de samme direktørene ansvar for milliardbudsjettene i sine egne helseregioner.

– Dette kan utvilsomt reise spørsmål om interessekonflikter. Alle land har metodevurderinger, men ingen har det som det norske systemet, som innebærer at alle nye behandlingsmetoder må ha en tilleggsgodkjenning av de regionale helseforetakene, før den kan benyttes., sier Befring.

Andre land har egne organer som gir råd om nye metoder. I Norge er godkjenning fra regiondirektørene bindende.

Uenig

Jan Frich er leder i Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Midt. Han er ikke enig med Befring.

– De fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene har sentrale roller når det gjelder fordelingen av alle ressursene til helsetjenesten. De har interesse av å sørge for best mulig pasientbehandling til flest mulig pasienter innen de rammene og føringene som er gitt fra Stortinget, sier han.

Med seg i Beslutningsforum har han Marit Lind i Helse Nord, Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst og Inger Cathrine Bryne i Helse Vest.

Siden 2019 har Beslutningsforum avgjort hvilke nye medisiner og behandlingsmetoder som skal tilbys i norske sykehus. Samtidig har de ansvar for milliardbudsjettene i sine egne regioner.

En internasjonal rapport fra 2025, viste at 37 prosent av nye og innovative legemidler som ble godkjent mellom 2020 og 2023, er tilgjengelige i Norge. I gjennomsnitt tar det 524 dager fra legemidler er godkjent i EU, til de er tilgjengelige i Norge.

– Helseøkonomi har avgjørende betydning for om mennesker får tilgang til livsviktige legemidler. Kostnadsnivåene for medisiner som vi opererer med i Norge, har ikke vært endret de siste ti årene, til tross for høy inflasjon. Det betyr at verdien av menneskeliv i helsetjenesten er blitt redusert, mener professor Anne Kjersti Befring.

Alvorlig syke, får ikke medisiner

VG har nylig fortalt om de fire voksne pasientene med den svært alvorlige Pompes sykdom. Felles for Jan Petter Blankholm (58) i Molde, Anita Zachariassen (58) i Bergen og Torkil Brødholt (54) i Drøbak er at de fikk diagnosen etter opprettelsen av Beslutningsforum.

De ville fått medisiner i de fleste land vi kan sammenligne oss med, om de hadde bodd der.

En 23 år gammel mann fra Østlandet, er den fjerde pasienten. Han er i full jobb og foreløpig i god form. Heller ikke han får medisiner.

Medisinen Myozyme ble tidligere finansiert av folketrygden på blå resept. Da kunne legen skrive ut medisinen til den enkelte pasient. Etter at finansieringen ble flyttet fra folketrygden til sykehusene, har nye voksne pasienter med Pompe ikke fått medisiner.

TRENER: Torkil Brødholt er småbarnsfar og alvorlig syk. Pompes sykdom er en arvelig, nevromuskulær sykdom. Foto: Lars Martin Hunstad / VG

Tre barn og en Oslo-mann i 70-årene er de eneste Pompes-pasientene som medisineres. Oslo-mannen fikk diagnosen i 2007 og har vært medisinert siden 2011, lenge før Beslutningsforum og Nye Metoder ble opprettet.

Mister funksjoner

VG har spurt lederen av Beslutningsforum:

– Hvor går grensen for når ventetid skapt av systemet, blir en pasientskade?

– Det er dessverre slik at sykdom kan gi funksjonstap, og det er også slik at vi noen ganger sier nei til å ta i bruk behandling fordi den er for kostbar. Det er dette som er prioritering, sier Jan Frich.

Han mener det blir feil å bruke begrepet «pasientskade» i denne sammenhengen.

– Hvis vi sa ja til all ny behandling, ville vi ikke fulgt opp de kriterier og føringer som Stortinget har lagt. I denne saken er ikke ventetiden skapt av systemet, men av firmaet som ikke leverer dokumentasjon og som samtidig krever en svært høy pris, sier Frich.

Foto: Mattis Sandblad / VG

Ifølge Frich gjennomfører Direktoratet for medisinske produkter nå en analyse av nytte og kostnader, basert på dokumentasjonen som finnes i forskningslitteraturen.

– Det er flere ganger blitt tatt opp med firmaet at prisen for denne behandlingen er svært høy. 25–30 millioner kroner for et godt leveår er langt høyere enn «terskelverdien». Firmaet har mulighet til å tilby behandlingen til en lavere pris, sier Frich.

En terskelverdi er en beløpsgrense som avgjør hvilke innkjøpsregler offentlige virksomheter må følge ved kjøp av varer og tjenester.

– Den norske terskelverdien har ikke blitt endret de siste ti årene, noe som forklarer deler av utfordringen som gjelder nye metoder. Dette gjelder ikke bare tilgang til kostbare metoder, også tilgang til andre nye metoder som ikke er særlig kostbare, sier professor Befring.

Avviser pris

Kristin Misteig er leder for markedsadgang og samfunnskontakt i Sanofi, firmaet som leverer medisinen Myozyme. Hun reagerer sterkt på uttalelsen fra Jan Frich.

Hun sier Sanofi flere ganger har forsøkt å få til dialog med Beslutningsforum og Nye metoder om en mulig prisavtale.

– Dette har vi dessverre ikke lyktes med, sier Misteig.

Hun viser til de fire pasientene i Norge som får behandling med Myozyme. Den samlede kostnaden er litt over 11 millioner kroner i året. Tre av de fire er barn.

Frich bruker kostnaden 25–30 millioner kroner pr. pasient for et godt leveår.

– Er det et beløp du kan gå god for?

– En slik beregning er vanligvis et produkt av en helseøkonomisk analyse. Sanofi er ikke kjent med at det er gjennomført en slik analyse på Myozyme. Vi vet ikke hvor disse tallene kommer fra, sier Misteig.

Kristin Misteig Foto: Moment Studio / Moment Studio

Opprettet under Høie

Nye metoder ble opprettet i 2014, da Bent Høie var helseminister. Der vurderes nye medisiner og behandlingsmetoder før de eventuelt blir tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten.

Etter vurderingen, går saken til Beslutningsforum. Der avgjør de fire regiondirektørene om behandlingen skal innføres i sykehusene.

Professor Anne Kjersti Befring mener systemet rammer pasienter med sjeldne diagnoser særlig hardt.

– Det fører til en strukturell diskriminering av personer med sjeldne sykdommer, sier hun.

Hun mener Norge både bruker lang tid på og stiller andre dokumentasjonskrav enn mange andre land.

– Norge bruker lengst tid på å tilby nye behandlingsmetoder. Vi stiller også andre krav til dokumentasjon før medisiner tas i bruk, sier Befring.

Jan Frich understreker at Nye metoder siden 2023 har satt inn flere tiltak for å få ned saksbehandlingstiden når nye medisiner og metoder kan tas i bruk.

– Fra 2024 til 2025 ble den redusert med 100 dager, sier han.

Foto: Gisle Oddstad / Gisle Oddstad

Samtidig som flere nye medisiner venter på avklaring, bygges det for milliarder i alle de fire helseregionene.

I Helse Sør-Øst er deler av nye Oslo universitetssykehus tatt i bruk. Vestre Viken har flyttet inn i nytt sykehus i Drammen. I Innlandet planlegges Mjøssykehuset, med en kostnadsramme på rundt 19 milliarder kroner.

Professor Befring mener prioriteringene bidrar til økt utrygghet blant pasienter.

Hun mener beslutningsmakten knyttet til nye behandlingsmetoder, bør flyttes ut av de regionale helseforetakene.

– Generelle vedtak kan ikke erstatte individuelle vurderinger og vedtak. Vi trenger uavhengige spesialistvurderinger, sier Befring.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)