Professor: – ADHD overdiagnostiseres ikke

4 hours ago 4

Kortversjonen

Barnepsykiater Henriette Sandven mener dagens diagnosekriterier er for vide.
Professor Lars Lien frykter at diagnoseskepsis hindrer nødvendig behandling.

Økningen i ADHD-diagnoser har fått stor oppmerksomhet de siste par årene. Nylig gikk barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven ut i VG og sa at hun mener ADHD overdiagnostiseres blant barn.

Professor og leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien mener debatten om overdiagnostisering er skadelig.

– ADHD-skepsisen kan føre til at barn og voksne som trenger hjelp, ikke får det. Det er alvorlig, sier han til VG.

I et intervju med VG forteller Charlotte Fredstad Huuse (29) om sin og sønnens vanskelige vei til en diagnose.

– Jeg vet hvor mye det betyr å bli trodd og tatt på alvor, sier lærer og småbarnsmammaen fra Moss.

Sandven har jobbet i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i over 15 år og kom nylig med boken «Diagnosefellen» hvor hun hevder at:

Diagnoser er med å individualisere det som egentlig er et samfunnsproblem.
Barn får ADHD-diagnosen selv om de egentlig bare er umodne.
ADHD-medisiner er ikke fluortabletter. Det er sterke medisiner som har mange bivirkninger.
«Behandlingen» av ADHD, som medisiner og tilrettelegging i skolen, er noe alle barn vil ha nytte av, men betyr ikke at alle skal ha diagnosen.

Lien mener slike påstander fremmer mistro mot kolleger og i beste fall er i strid med kunnskap på feltet.

– Jeg er redd Sandvens uttalelser fører til at mennesker som trenger diagnose, tilrettelegging og medikamentell behandling ikke får det. Samtidig er uttalelsene stigmatiserende overfor mennesker med ADHD, sier han.

Sandven forstår godt at mennesker med ADHD blir sinte, redde og fortvilte av det hun sier.

– Jeg mener likevel at debatten må tas, sier hun til VG.

Problematisk økning?

Siden pandemien har antall henvisninger til BUP økt med 26 prosent. Mange ønsker å utredes for ADHD og stadig flere får diagnosen. Bruken av ADHD-medisin øker hos både barn og voksne, ifølge Folkehelseinstituttet.

Hvorfor er det et problem? spør Lien retorisk.

Så mange har ADHD

Rundt 5 % av barn og unge har ADHD.
Det har vært en økning av ADHD-diagnoser blant unge i perioden 2020 til 2022. Økningen er spesielt høy blant tenåringsjenter. Med en dobling blant 16 til 19-åringer fra 1,5 prosent til 3,1 prosent.
Flere kvinner enn menn som får diagnosen i de eldste aldersgruppene, mens for de mellom 0–15 år er det fortsatt en klar overvekt av gutter som får diagnosen.
På verdensbasis har åtte prosent av befolkningen ADHD, ifølge en større samlestudie. Dobbelt så mange gutter (10 prosent) som jenter har diagnosen (fem prosent).

Kilder: Pubmed, HelseNorge

– Det har vært en eksplosiv vekst i andre diagnoser som angst, depresjon, autisme og spiseforstyrrelser de siste 20 årene. Slik det også har vært en økning i somatiske sykdommer og medisinering av høyt blodtrykk og hjerte-kar sykdommer uten at det skaper samme debatt, sier Lien.

Så hvor kommer dette «ADHD-ubehaget» fra? spør professoren.

Han lurer på om det er behandlingen med sentralstimulerende medisin som er problemet.

Lien er ikke bekymret for økningen av ADHD-diagnoser eller medisinering.

– Jeg er derimot redd medisinskepsis kan føre til pilleskam for alle de som har god effekt av ADHD-medisiner.

Professor og lege og spesialist i psykiatri, Solveig Klæbo Reitan ved NTNU sier sentralstimulerende har vært brukt i behandling av ADHD i 70 år.

– Store studier har vist at medisinering av barn og unge med ADHD reduserer risikoen for senere rusbruk, kriminalitet, depresjon og for tidlig død. Å underslå denne kunnskapen er alvorlig, sier hun til VG.

Er medisinering en god behandling for ADHD? aJa, definitivtbNei, for risikabeltcKun i noen tilfellerdUsikker

Lien understreker at mange ikke trenger medisiner, men opplever at diagnosen hjelper dem til å forstå hvorfor de har opplevd seg annerledes enn andre og slitt med å passe inn sosialt og i skole hele livet.

Hva er ADHD

Hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD er en tilstand karakterisert ved et gjennomgripende mønster av motorisk hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker. Symptomene skal debutere i barnealder, være til stede i flere settinger, f.eks. hjemme og på skolen, og skal gi signifikant reduksjon av funksjon i hverdagen. Tilstanden er mest typisk i barnealder. Om lag 50 prosent har vansker opp i voksen alder.
Diagnostikk baserer seg på kartlegging av adferd over tid, med vekt på symptom-mønstre, varighet, debutalder og innvirkning på funksjon i hverdagen. Diagnostisk intervju gjort av erfaren kliniker er gullstandarden i diagnostisk arbeid.

Kilde: Legemiddelhåndboka

Etter at Huuse fikk diagnosen føler hun at skammen hun har kjent på hele livet slapp taket.

– Jeg følte at jeg aldri var bra nok, at jeg aldri fikk til det andre fikk til, sier hun til VG.

Hun fikk diagnosen i fjor, noen måneder etter at sønnen (9) ble diagnostisert. Da hadde hun først blitt feildiagnostisert og avvist av DPS to ganger.

– De mente jeg var for «samfunnsfungerende», sier hun.

Nesten én av tre voksne ble avvist av psykisk helsevern i fjor, opplyser FHI til TV 2. Hvert femte barn fikk avslag av spesialhelsetjenesten.

Lien lurer på om ADHD-ubehaget også kan skyldes at det finnes et privat marked for utredning?

Stadig flere aktører popper opp med tilbud om utredning av ADHD. En diagnose kan koste 30–40 000 kroner.

I boken skriver Sandven at «de som blir avvist hos det offentlige, kan gå til en privat klinikk, betale for en utredning og få diagnosen. De må gjennom en test, men alle skjønner hvilke svar de skal krysse av for å komme gjennom».

Lien mener påstanden devaluerer både kolleger og pasienter. Lege og psykiater Reitan kjenner seg ikke igjen i slike beskrivelser.

– ADHD omfatter reelle handikap og funksjonsutfordringer mennesker har. Når vi skal stille diagnose i klinisk hverdag er det ikke antall svar på et spørreskjema som er avgjørende, men en samlet vurdering av hvordan pasienten fremstår, hva pasienten og andre kan fortelle om konkrete vansker og eventuelt en nevropsykologisk utredning, sier hun.

– Dårlige diagnosekriterier

Forfatter og psykiater Sandven understreker at hun ikke mener at fagfolk gjør jobben sin dårlig eller at folk ikke skal stole på utredningene som gjøres.

– Det er diagnosekriteriene vi bruker som er for dårlige. De er altfor vide og vage og rommet for tolkning er for stort. Derfor fyller flere kriteriene, også de som kanskje er innenfor normalen, sier Sandven til VG.

Lien er derimot redd for at leger nå vegrer seg for å sette en ADHD-diagnose eller gi medikamentell behandling.

Han advarer:

– Vi må ikke la egne moralske holdninger til en funksjonsvariasjon få prege hvilken vurdering og behandling vi gir.

ADHD OG MEDISINERING

Fem ganger så mange jenter får ADHD medisin i 2023 sammenlignet med for 20 år siden. ADHD-medisin blant gutter har mer enn doblet seg fra to til 5,4 prosent i samme periode.
5,4 prosent gutter og 3,5 prosent jenter mellom 13 og 17 år får nå medisiner for ADHD.
De siste fem årene har antall doser ADHD-medisiner pr. 1000 personer blitt nesten doblet. Bare fra 2023 til 2024 har det vært en økning på 14 prosent.
For fem år siden ble det brukt flest doser blant unge mellom 10 og 19 år. Nå er det voksne i alderen 25 til 44 år som bruker flest doser per person.
Størst i gruppen 30–39 år hvor bruken øker med 135 prosent
En norsk studie på ungdom mellom 15 og 18 år med ADHD viste at 15 prosent av dem brukte ikke-sentralstimulerende legemidler.

Kilde: FHI, Legemiddelregisteret (LMR), Folkehelserapporten, FHIs legemiddelstatistikk

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)