Når rasisme spres blant unge på TikTok, kan vi ikke bare stå å se på.
Dette er «Stem Frp»-debatten:
- VG har skrevet flere saker om hvordan kommentarfelt fylles opp med «Stem Frp». Dette skjer ofte på videoer som omhandler politiske spørsmål, men ofte også på videoer som ikke handler om politikk i det hele tatt.
- For eksempel en video der 23 år gamle Bilal smaker på en appelsin. I kommentarfeltet florerer det av kommentarer som «Stem Frp», «Frp» og «Når er det valg?».
- De som legger igjen slike kommentarer er både brukere med tilknytning til Frp og FpU – og folk som ikke er medlem av partiet.
- Medieforsker Steffen Krüger mener at utsagnet i mange tilfeller blir brukt som et kodespråk for fremmedfiendtlighet.
- «Vi ser at i veldig mange videoer oppfordrer unge folk til å stemme på Frp. Det er ikke riktig å antyde at de i hovedregel har et skjult rasistisk budskap. Det ser ut som en konspirasjonsteori», sier Jon Helgheim i Frp.
- Flere ungdomspolitikere sa seg sterkt uenig i dette, og mener at «Stem Frp»-kommentarer brukes for å spre fremmedfrykt og rasisme – og ber Fremskrittspartiet (Frp) og Fremskrittspartiets Ungdom (Fpu) om å ta det mer på alvor.
- Denne uken stilte 20 år gamle Christian opp i en sak i VG hvor han forteller hvorfor han legger igjen slike kommentarer. – Menn som meg blir nedsnakket, sier han.
- «I stedet for åpne samtaler om vanskelige temaer, skjules meninger bak kodeord», skriver Kitty Theobald Gjerland i Unge Høyre.
Student og samfunnsdebattant
Da verdens største streamer, IShowSpeed
, besøkte Karl Johan i fjor sommer, ble han møtt av kaos.Noen kom for anledningen, mens andre dro ham i håret og kastet urin mot han.
Folkemengden besto hovedsakelig av unge gutter med minoritetsbakgrunn.
«Speed» forlot Norge raskt, men etterlot seg en helt annen type reaksjon.
Unge seere var ikke stolte av besøket, mange skammet seg over hvordan Norge ble fremstilt i streamen foran hele verden.
Slik ble «Stem Frp»-trenden født på TikTok, ifølge VG og Faktisk.no. En trend som ikke forsvant når streameren forlot Norge.
Nå opplever TikTok-brukere med fleretnisk bakgrunn statistisk sett å få 40 prosent flere «Stem Frp»-kommentarer enn brukere med etnisk norsk bakgrunn etter analysen fra VG og Faktisk.no.
Venstresiden peker på høyresiden for ikke å ta ansvar for retorikken sin, mens høyresiden skylder på «woke»
for utviklingen.Men i stedet for å leke pekeleken, må vi spørre: Hvem tar ansvar?
Når unge, ofte barn, sprer det som tilsynelatende er høyreekstrem retorikk på nett, er det ikke tilfeldig.
Det som skjer på nett er ofte et resultat og refleksjon av det som skjer i virkeligheten.
Når «Stem Frp» brukes som en provokasjon
, er det ikke bare sosiale medier som driver utviklingen, men underliggende samfunnsutfordringer – fra hvordan vi snakker om innvandringspolitikk til hvordan vi håndterer integrering.Vi bør også se større på dette enn kommentarene i seg selv. Det er også et problem hvor raskt vi stempler unge mennesker som rasister uten å gi dem en sjanse.
Slik risikerer vi å skyve barn og unge enda lenger inn i de holdningene vi forsøker å bekjempe.
Problemet er jo ikke at folk har ulike meninger, men hvordan vi møter dem, og hvordan vi har møtt dem tidligere.
Det hjelper lite å overanalysere nasjonalistiske eller fremmedfiendtlige kommentarer og holdninger hvis det ikke fører til løsninger.
Foreldre må ikke undervurdere betydningen av de digitale fottrykkene barna deres etterlater på sosiale medier.
Skoler må skape rom for åpne diskusjoner med takhøyde for ulike meninger, uten å være moraliserende.
Og politikere må ta innover seg hvilken grobunn sosiale medier har blitt for polarisering.
Og vi – enten man har minoritetsbakgrunn, er etnisk norsk, tilhører høyre eller venstresiden – må ta et oppgjør med oss selv.
Fordi spørsmålet er ikke om vi noen gang vil bli enige om alt.
Spørsmålet er om vi er villige til å ta ansvar og lytte til hverandre – før det er for sent.