Prisveksten i USA steg til 2,4 prosent i mai

Trump tolløkninger er en x-faktor.

Kunder på et supermarked i Texas tidligere i år. Foto: BRANDON BELL / AFP / NTB

Saken oppdateres.

Prisveksten (KPIKPIPrisveksten i USA beregnes hovedsakelig med to forskjellige metoder. Den ene er Personal Consumption Expenditures Price Index (PCE), mens den andre er konsumprisindeksen (KPI). Begge deler følges med på, men sentralbanken foretrekker PCE.) i USA lå på 2,4 prosent i mai, når man måler mot samme måned i fjor. Det viser tall fra Bureau of Labor Statistics.

Oppgangen er helt i tråd med det analytikerne hadde ventet på den generelle inflasjonen, ifølge Bloomberg. Måneden før, i april, lå den på 2,3 prosent.

Kjerneinflasjonen, som ser bort fra prisene på energi- og matvarer, holdt seg derimot i ro på 2,8 prosent. Det er lavere enn ventet hos økonomene, som hadde spådd 2,9 prosent.

Toll

Donald Trumps handelskrig har nå pågått i flere måneder, og mange av de nye tollsatsene hadde trådd i kraft i mai.

Det er knyttet spenning til hvordan tolløkningene vil påvirke prisene i USA, og flere økonomer har påpekt at det vil ta tid før man ser de fulle effektene.

I forkant av dagens tallslipp påpekte Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov at man på den ene siden må regne med at varepriser trekkes oppover, mens det kan tenkes at toll virker dempende på tjenesteprisene.

Foto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTB

Trumps tolløkninger innebærer så langt gjensidige toller mot mye av verden, men med lavere sats på 10 prosent i tollpausen frem til 9. juli. Ellers er det blant annet innført stål- og aluminiumstoll, som nylig ble økt til 50 prosent.

Mot Kina er tollsatsen per nå 30 prosent. De to stormaktene gjorde fremskritt i samtaler i natt, og ble enige om et rammeverk for å implementere en «våpenhvile» i handelskrigen. Ifølge Donald Trump er «avtalen i boks», og mangler kun godkjenning fra han selv og Kinas president Xi Jinping.

Ingen rentekutt i år

Prisveksten er noe av det viktigste for USAs sentralbank (Fed) når renten settes, sammen med arbeidsmarkedet og økonomien generelt.

Renten ble satt ned flere ganger i fjor, men så langt i år har renten fått ligge i ro på 4,25–4,5 prosent.

Sentralbanksjef Jerome Powell har tidligere uttalt at det er stor usikkerhet om tollpolitikken, og hva konsekvensene blir for økonomien. På forrige rentemøte i mai mente Powell det var riktig å vente og se.

Siden den gang har det kommet sterke arbeidsmarkedstall. Jobbveksten på 272.000 nye jobber var sterkere enn ventet, mens arbeidsledigheten holdt seg på 4,2 prosent.

Det er ikke ventet noe rentekutt fra Fed hverken på neste ukes junimøte eller i juli. Markedsprisingen tilsa i forkant av dagens inflasjonstall at det kommer et kutt enten i september eller oktober, og rundt 70 prosent sjanses for ytterligere et kutt i slutten av 2025. Feds egen prognose fra mars var to kutt i år.