Prisveksten har bitt seg fast

STADIG VERRE: Matprisene har økt med 5,2 prosent bare det siste året. Foto: Aurora Ytreberg Meløe / VG

Prisene stiger overraskende mye. Det vil merkes på nordmenns lommebok i 2026.

Dette er en kommentar

Vi kan se det meg egne øyne når vi vandrer rundt i butikkene. Det er sjoko-sjokk ved kassen. Prisene på bananer går bananas.

Og de raskt stigende prisene på en kjent koffeinholdig drikke kan få enhver til å sette kaffen i vrangstrupen.

Dette gjelder mer enn enkeltvarer. Prisene i Norge vokser fremdeles raskere enn vi liker å tenke på. Og langt mer enn Norges Bank har som mål.

Ferske SSB-tall viser at prisene har steget 3,2 prosent det siste året. Og ser vi på såkalt kjerneinflasjonkjerneinflasjonPrisveksten minus energipriser og avgiftsendringer. Kjerneinflasjonen er ment å bedre speile hvordan de underliggende prisene utvikler seg. , går også favorittbarometeret til Norges Bank opp.

I 2025 gikk prisene på alt unntatt strøm og avgifter opp 3,1 prosent. Norges Banks mål er å få tallet ned i 2 prosent.

Der er vi altså slettes ikke ennå. I desember gikk det sågar feil vei. Den underliggende prisveksten var høyere enn både sentralbanken og tallknuserne ventet seg.

Heldigvis er prisveksten her til lands langt unna de skyhøye nivåene i pandemiens kjølvann. For de fleste steg lønnene mer enn prisene i både 2024 og 2025. Det ser også lovende ut for 2026.

Men prisveksten er stadig såpass sterk at reallønnsøkningen begrenses. Mange har da også fått en lønnsvekst i fjor godt under snittet.

Dessuten har hver og en av oss en personlig prisvekst.

Det vil for eksempel være mange barnefamilier som opplever at de har måttet bla opp langt mer enn 3,2 prosent ekstra i fjor. Er matbudsjettet høyt, tynger det at mat og drikke i snitt ble 5,2 prosent dyrere i fjor.

Priser som fremdeles vokser ubehagelig mye, gir også en annen smell for privatøkonomien.

Skal det virkelig monne i låntagernes nettbanker, bør jo helst også boliglånsrentene falle videre. Og utsiktene til rentekutt blir dårligere dersom prisveksten holder seg oppe utover året.

Dersom Norges Bank ikke opplever at inflasjonen er helt under kontroll, kan rett og slett rentenivået forbli like høyt som nå enda lenger.

Utsiktene til et mulig nytt rentekutt alt i mars har fått et skudd for baugen med dagens pristall. Heller ikke et rentekutt like før den sommerlige fellesferien kan tas for gitt.

OVER MÅLET: Overraskende sterk prisvekst setter rentekutt i fare. Her sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det er samtidig dessverre ikke overraskende at norske priser fremdeles vokser såpass friskt.

Blant annet har dette noe med inflasjonens natur å gjøre. Selve forventningen om at prisene skal stige mer enn før, kan i seg selv bidra til å holde liv i en seig prisvekst.

En annen årsak til at flere land nå står i en langvarig periode med høyere inflasjon enn målet, er de store investeringene som venter. Et grønt skifte og en langsiktig opprustning koster mye penger.

Det siste «fettet» på veien ned mot inflasjonsmålet sitter i det hele tatt hardt i mange steder. Helt som ventet. Veien fra 3 til 2 prosent er langt mer krevende enn veien fra 5 til 4.

Norges Bank selv venter at det vil ta flere år å komme helt ned til målet. Og sentralbanken påpeker i sin siste pengepolitiske rapport at høy prisvekst på tjenester, husleier og matvarer bidrar til å holde prisveksten oppe.

Våre handelspartnere i eurosonen er riktignok ved målet. Men den medaljen har også en bakside. Slapp vekst gir gjerne slapp prisstigning. Med på kjøpet kommer ledighet.

I blant annet USA og Norge er den økonomiske veksten sterkere. Men det synes også på prislappene. Her hjemme ble trenden med stadig avdempende kjerneinflasjon brutt alt høsten 2024.

Helt siden mai i år har vi svevet på 3,0 prosent eller høyere. Prisveksten har nærmest bitt seg fast. Også et godt lønnsoppgjør bidrar til å mate en ganske høy prisvekst.

Det er vanskelig å få i både pose og sekk.

Både Norges Bank og folk flest må smøre seg med tålmodighet også i år.