– Presterollen må gjennomtenkes på ny

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Alle har en forestilling om presten. Men hva er en prest?

Nordberg kirke i Oslo. (Foto: UiO)

Selv i kirken er dette uklart, skal vi tro Halvard Johannessen. Han har skrevet boken Prest: Kilder, mandat, funksjon, formål, som utforsker hva prestens rolle var og er.

Boken er åpent tilgjengelig og finnes nederst i saken.

Halvard Johannessen forsker på praktisk teologi på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

– Presterollen har gjennomgått historisk store endringer de siste tiårene, men i det samme tidsrommet har tenkningen om hva rollen innebærer nærmest uteblitt i norsk fagteologi, forteller Johannessen.

Møter motstridende rolleforventninger

Johannessen mener det er et behov for en felles teologisk forståelse av hva en prest er. Han trekker fram fire spørsmål for å svare på dette: 

Hvilke kilder ligger til grunn for dagens forestillinger om presterollen? Hva er prestens mandat? Hva er prestens funksjon? Og hva er formålet med prestetjenesten?

– De siste 25 årene har Den norske kirke vært gjennom store politiske reformer. Dagens prester skal forme rollen sin i en ny situasjon og møter motstridende rolleforventninger, sier Johannessen.

Han mener at en tydeligere teologisk forankring av rollen kan bidra til en mer avklart rolleforståelse, både for den enkelte prest og i kirka.

Mange prester er usikre på egen lederrolle

Diskusjoner om presterollen dukker stadig opp i offentligheten. Noen diskuterer teologisk kompetanse, andre diskuterer prestenes legning, kjønn eller ledelsesmandat.

– Jeg tror at mange av diskusjonene handler om at vi ikke har blitt enige om det grunnleggende, sier Johannessen.

Han trekker fram prestens lederrolle som et eksempel.

– På en måte er det åpenbart at presten er en leder. Det er offentlig vedtatt og ligger til rollen. Samtidig er det mange prester som kvier seg for å utøve lederskap, påpeker Johannessen.

Presten må få mer ansvar

Johannessen mener kirkens organisering er med på å gjøre prestens lederrolle utydelig.

– Det er mange ledelseslinjer i Den norske kirke, og prestens lederansvar har blitt vanskeligere å skille fra ansvaret til andre som jobber i kirken.

Johannessen viser til at det i 2023 ble vedtatt at prestene ikke lenger skulle ordineres, men vigsles til tjeneste, slik som diakoner, kateketer og kantorer. 

Resultatene fra forskningen gjør at han gjerne skulle sett at utviklingen gikk i en annen retning.

– Det er gode grunner til å se presten som leder i en mer omfattende forstand enn det som blir gjort i dag. Noen er redde for at dette vil gå på bekostning av demokratiet i kirken. Men det er å blande kortene, hevder Johannessen.

Godt lederskap i kirka forutsetter særlig to ting: kompetanse på kirkas budskap og en forpliktelse på dette budskapet. 

– Presterollen er til for å ivareta akkurat dette. Det bør få konsekvenser for måten vi tenker om prestens lederansvar på, slår Johannessen fast.

Lavere kompetanse utfordrer kvaliteten i kirken

Et sentralt tema i Johannessens nye bok er nettopp spørsmålet om prestens kompetanse. Før var det seksårige profesjonsstudiet i teologi nødvendig for å kunne bli prest. Men fra år 2000 kunne personer uten cand.theol.-grad ordineres. 

Det har hjulpet på prestemangelen. Men Johannessen mener at det uthuler presterollen som profesjon.

– I dag varierer prestenes kompetanse i stor grad. Dette bidrar til uklare forventninger. 

Nå kan man ikke uten videre vite lenger hvilken utdanning en prest har. I over 400 år har for eksempel kirken forventet at prestene skulle kunne forholde seg til bibeltekstene på grunnspråket. 

– Det gjør noe med kvaliteten på tjenesten når stadig flere prester mangler denne språkkompetansen, sier han.

Profesjonsstudiet i teologi kvalitetssikrer prestetjenesten

Johannessen skulle ønske kirkens ledelse var tydeligere på at teologisk kompetanse er viktig.

– Det virker som at kirkens ledelse i for stor grad tenker at teologistudiet ikke er direkte relevant for prestetjenesten. Jeg mener at vi har et profesjonsstudium i teologi av en grunn. Og grunnen er at det kvalitetssikrer tjenesten.

Johannessen håper at boken hans kan bidra til økt bevissthet rundt hva en prest er og skal være i vår tid.

– Kirken mangler prester, og det finnes mange dyktige prester uten en cand.theol.-grad. Samtidig ville de ha vært enda dyktigere med mer kompetanse. 

Han trekker fram at profesjonsstudiet henger nøye sammen med jobben og ansvaret presten møter etter endt studietid. 

– Den beste forberedelsen til virkeligheten som møter prestene, er å ta en full cand.theol.-grad, slår Johannessen fast.

Referanse:

Halvard Johannessen: Prest: Kilder – Mandat – Funksjon – Formål. Cappelen Damm forskning, 2025.