Presset til å velge døden?

<-Av: ODA OLINE OMDAL

Fylkestingsrepresentant for Høyre i Agder

TV2s dokumentarprogram «Norge bak fasaden» slapp nylig serien om «Dødsenglene».

Der avslører de et undergrunnsmiljø hvor folk tilbyr aktiv dødshjelpNår en lege eller en annen person hjelper noen med å dø, ofte for å lindre uutholdelig smerte eller lidelse. til syke og fortvilte mennesker.

Det har fått fart på diskusjonen: Bør man kunne få hjelp til å dø?

I Norge er assistert selvmord Når en person får hjelp til å ta sitt eget liv, ofte ved å få tilgang til medisiner som de kan ta selv.og aktiv dødshjelp straffbart.

7 av 10 er for aktiv dødshjelp. Her er tre grunner til å være skeptisk.

Kadafi Zaman og Janne Amble Foto: TV2

1. Det starter ofte med fysisk sykdom, og spres til psykisk

De landene som startet med å tillate aktiv dødshjelpI Nederland, Italia, Tyskland, Belgia, Luxemburg, Sveits, Østerrike, Australia, noen delstater i USA og Canada er dødshjelp lovlig innenfor visse rammer., hadde som utgangspunkt at det kun skulle gjelde for fysiske lidelser og sykdom.

Likevel har utviklingen og ny lovgivning ført til at flere land nå også tillater dødshjelp for psykiske lidelser.

Det er stor forskjell på behandling for fysiske og psykiske lidelser.

For fysiske lidelser er det gjerne enklere å undersøke hvilken effekt en medisin eller behandling har for den enkelte pasient.

Ofte fungerer medisiner nokså likt for mennesker med samme diagnose, og resultatene av behandling slår gjerne ut på prøver og gir synlige resultater.

Dette gjør det relativt enkelt å følge utviklingen og vurdere en pasients helsetilstand.

Psykiske lidelser er på den andre siden ofte mer kompliserte og sammensatte. Da kan det også være utfordrende å finne riktig behandling.

En behandling som hjelper et menneske, kan være ineffektiv for noen andre.

Det betyr ikke at vi bør gi opp håpet eller troen på å hjelpe menneskene som lider.

Tvert imot må psykiatrien bygges opp slik at man kan utvikle flere gode behandlingstilbud.

2. Noen kan føle seg presset til å velge døden

Retten til å «velge døden» kan også pålegge den enkelte pasient stort press. Press i form av å velge døden for å lette noen andres byrde.

Dødssyke mennesker kan allerede kjenne seg presset og føle at de er til bry for både familie og helsevesenet.

Dersom vi i tillegg åpner opp for muligheten til å avslutte livet, er det ikke vanskelig å forestille seg at presset kan bli enda større.

Norsk helsevesen jobber døgnet rundt for å ivareta syke mennesker og forebygge at mennesker tar livet sitt.

Om man på den andre siden skulle tilby døden som løsning, kommuniserer man indirekte at et liv kan slutte å ha verdi.

De som nå vekker liv i debatten på nytt, argumenterer blant annet med at individets frihet til å velge over eget liv skal stå sterkt.

Samtidig legger man også til grunn at en eventuell ordning skal reguleres strengt.

(Illustrasjon) Foto: Gorm Kallestad / NTB

3. Vanskelig å definere hva som er «syk nok»

Dersom man legger til grunn at ordningen skal være strengt regulert, legger man også til grunn at det på politisk nivå skal bestemmes når noen er «syk nok» til å avslutte sitt eget liv.

I praksis innebærer dette at man politisk bestemmer menneskeverdet til enkeltindivider. Det hører ikke hjemme i et liberalt samfunn.Et samfunn som verdsetter frihet, rettigheter og likestilling for individene, og som ofte har en åpen holdning til endringer og nye ideer.

I TV-2 dokumentaren møter vi blant annet en kvinne om er syk og som har søkt om dødshjelp i Sveits, men fått avslag.

I etterkant oppsøkte hun «svarte-markedet» for dødshjelp. Det reiser også spørsmålet om hvem som skal følge opp disse menneskene i etterkant.

Hva skal være alternativet for den gruppen som får beskjed om at de ikke kvalifiserer for ordningen?

(Illustrasjon) Foto: Gorm Kallestad / NTB

Skal man skille på unge og eldre med samme diagnose? Hvor nær døden må man være for å kunne få tilbudet?

Hvordan forholder man seg til unge psykisk syke mennesker som truer med å avslutte livet på egen hånd dersom de ikke får tilbud?

Spørsmålene er mange, og svarene er ganske få. Fordi hva som er friskt nok til et verdig liv eller «sykt nok» til å være et uverdig liv vanskelig lar seg definere.

Det viser at uansett hvilke grenser man setter for hvem som kan få dødshjelp, vil det alltid utelukke noen.

Staten skal hjelpe mennesker med å leve, ikke med å dø.

Hva som er et verdig liv er vanskelig å både definere og regulere.

Debatten om dødshjelp er likevel viktig. Teknologien utvikles raskt, nye behandlinger kommer på markedet og grenser flyttes.

Muligheten til å endre store deler av livet, medfører at mange ønsker å råde over alt, også når de skal dø og kanskje hvor de skal dø.

Dette pålegger også neisiden å foreslå tiltak som fører til at pasienter får en verdig død, uavhengig av om den skyldes alderdom, fysisk sykdom eller psykiske lidelser.