Presses helt til kanten

12 hours ago 5

Erling Braut Haaland vinner VGs 100-liste for tredje år på rad, men hattricket holdt bare så vidt. Det sier mye om det skyhøye nivået i norsk idrett.

Onsdag 25. desember kl. 13:31

Oppgaven er vanskelig når juryen skal lande den årlige listen over Norges 100 største idrettsstjerner, et arbeid som alltid kommer med «kritikk-garanti».

Men de siste par årene har det ikke vært så vrient å ta det aller viktigste valget.

Å ha Erling Braut Haaland på topp har i grunnen gitt seg selv. Det globale fenomenet har satt en ny standard på stjernehimmelen. Denne gangen var det langt jevnere i toppen.

Juryen måtte gå flere runder med seg selv, før den endelige avgjørelsen var landet om at «alle gode ting er tre».

Dersom bare den aller ferskeste hukommelsen hadde blitt lagt til grunn, ville vi fort stått med et annet navn på toppen. På tampen av 2024 har ellers seiersvante Manchester City havnet i en trøbbelrekke det var vanskelig å se at skulle komme.

Selv om scoringsstatistikken til Haaland fortsatt er pen også i årets sesong, har nordmannen hatt sin andel av vanskeligheter.

Men det er ikke sisteinntrykket som avgjør utfallet av VGs kåring. Det er en total av året som blir lagt til grunn.

Her er det nok gode Haaland-øyeblikk å se tilbake på med stolthet, til at førsteplassen forblir hos ham. Alle som måtte ha lurt på om spissen har den motivasjonen som trengs på det norske landslaget, har fått slike teorier grundig motbevist dette året.

10. oktober står igjen som en merkedag i Haaland-æraen på det norske landslaget. Da sørget Norges nummer 9 for å slette Jørgen Juves scoringsrekord, som hadde stått der i 90 år. Ved utgangen av året står Erling Braut Haaland med 38 mål på 39 landskamper.

Toppscorertittel i Premier League forrige sesong og mål som fortsatt har rent inn i Champions League, teller også på pluss-siden. En viktig grunn til at det ble så hårfint i år, er statusen Jakob Asserson Ingebrigtsen har opparbeidet seg.

Et suverent OL-gull på 5000 meter, to triumfer i EM og en verdensrekord på 3000 meter er høydepunktene.

Det har han oppnådd til tross for mye utenomsportslig støy rundt familien. Det sier mye om et spesielt idrettshode.

Aberet for Ingebrigtsen ble at sesongens hovedmål ikke ble oppnådd, da han havnet utenfor pallen på 1500 meter i OL etter å ha blitt tatt igjen på 1-2-3. Svaret blir da listesølv etter et sterkt 2024.

Det aller største enkeltøyeblikket, var det nummer tre på 100-listen som serverte oss. Det er noe spesielt med urkraften i tikamp, der du må beherske så mye på likt.

Markus Rooth viste dessuten at han ikke bare mestret de ti øvelsene i Paris, han håndterte offentlighet og mikrofoner minst like suverent. Og det er bare å ta av seg hatten for samholdet og logistikken i det store familieprosjektet som la grunnlaget for et historisk OL-gull.

Ellers er det gledelig å se at kvinnene gjør det sterkere enn i fjor, med tre veldig ulike utøvere på topp ti. Håndball-legenden Katrine Lunde, vektløfterkometen Solfrid Koanda og en Caroline Graham Hansen som var nær å vinne Gullballen, satte ikke bare tydelige spor etter seg i toppen. De bidro også til styrkeforholdet rundt idrett og årstider.

Norge har jo først og fremst vært en vinteridrettsnasjon, men i år handler faktisk hele topp 10 om ting som skjer i plussgrader.

Norge er et lite land, men en stor idrettsnasjon. Vi er så heldige at vi har et av de største navnene i den største idrettsgrenen.

Hvem bør toppe listen?aHelt riktig med Haaland på topp.bJakob Ingebrigtsen hadde fortjent teten.cMarkus Rooth var størst i 2024.dCaroline Graham Hansen burde vært helt øverst.eSlike kåringer er bare tull.fIngen av disse.

Men det er ingen selvfølge at «den fjerde følger også med…» for Erling Braut Haaland ved neste korsvei.

Og det er strengt tatt et sunnhetstegn at det er så mange om beinet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article