Politiet i Nordland: Stor økning i sikkerhetstrusler

Økningen i sikkerhetshendelser fremkommer i en fersk trusselvurdering fra Nordland politidistrikt.

Bakteppet er at Norge på nasjonalt nivå må regne med etterretning, påvirkning og potensielt sabotasje. PST har trukket frem spesielt Russland og Kina som sentrale aktører.

Det dreier seg om såkalt sammensatte truslerSammensatte trusler kan innebærer en kombinasjon av militære, økonomiske, politiske og digitale angrep som brukes samtidig for å destabilisere et land. som iverksettes med hybride virkemidlerKan kombinerer militære og ikke-militære metoder, som cyberangrep, desinformasjon og sabotasje, for å påvirke uten å utløse en direkte konflikt..

– Som følge av det vi ser i politidistriktets nordlige delOfoten, Lofoten og Vesterålen. har politidistriktet beslutte å styrke bemanningen for å kunne håndtere den stadig økende andelen meldinger om mulig mistenkelig aktivitet, sier Finn Erik Rødsand i Nordland politidistrikt.

<-Finn Erik Rødsand

Leder for Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i Nordland politidistrikt.

Dette er ikke penger som kommer gjennom en sentral bevilgning av nye penger.

– Nei, politidistriktet har valgt å omprioritere midler slik at vi får denne styrkingen på plass, sier Rødsand, som ikke vil kommentere hvor mange stillinger det er snakk om.

Mistenkelig kjøp av eiendom

I trusselvurderingen forteller Nordland politidistrikt om en «overgang fra diskret innhenting av informasjon til mer synlige, aktive og forstyrrende handlinger».

Hensikten, mener de, er å «skape usikkerhet, utføre skade, teste sikkerhetstiltak eller beredskap, samt kartlegge potensielle sårbarheter».

Mens slike hendelser før var fotografering eller mistenkelig aktivitet rundt kritisk infrastruktur, ser man i dag heller om droner, skadeverk og signalforstyrrelser.

I tillegg: Mistenkelig kjøp av eiendom, som politiet frykter kan være på oppdrag for andre land.

– Disse tingene bekymrer oss, sier Rødsand.

Totalt har politiet i Nordland registrert 650 slike potensielle sikkerhetstruende hendelser mellom februar 2022 og desember 2024.

Politiet understreker i trusselvurderingen av mange av hendelsene som gjaldt droner etter nærmere undersøkelser viste seg å ikke være sikkerhetstruende.

En oppskytning på Andøya Space i 2024. Foto: Trond Abrahamsen / Andøya Space

Private yachter og seilbåter

Nordland fylke har en svært lang kystlinje. Nærmere bestemt rundt 23.000 kilometer, inkludert øyer og holmer – rundt en kvartdel av hele Norges kystlinje.

– Det er begrenset hva politiet har av tilgjengelige ressurser til selv å overvåke den kritiske infrastrukturen vi har vi vårt politidistrikt. Når det gjelder kystlinjen er vi helt avhengig av det gode samarbeidet med KystvaktenKystvakta er en del av det norske forsvaret som overvåker og beskytter Norges kystlinje og havområder., sier Rødsand.

Han forteller om økt aktivitet langs kysten til Nordland med «finere, større båter».

I trusselvurderingen står det om «private yachter og seilbåter som beveger seg nær kritisk eller militær infrastruktur, spesielt om sommeren.»

Andøya Space og Kystvakten tester ut avanserte droner i arktiske farvann med tanke på å styrke den norske beredskapen. Foto: Andøya Space Defence / NTB

I Nordland finnes Forsvarets baser på Andøya, Bjerkvik, Sortland, Evenes og Bodø.

Det er også havner for alliert mottakAlliert mottak refererer til fasiliteter og prosesser for å ta imot og støtte militære styrker fra andre land, ofte i forbindelse med felles forsvarsoperasjoner. i Ofoten og på Andøya.

Alt regnes som interessant for fremmede staters etterretning, ifølge politiet.

I tillegg kommer Andøya Space, som nylig har inngått avtale med USA om oppskyting av bæreraketter og satellitter.

– Vi er kjent med at eiendom på Andøya er kjøpt opp av utenlandske interesser. Det virker til å være lite kontroll med dette. Dette er sånn sett et yndet etterretningsmål med tanke på å kartlegge hvordan systemer kan skades og settes ut, sier Rødsand.

I trusselvurderingen vises det til:

• Drone- og foto-hendelser i områder med fotoforbud eller i flyforbudssoner.
• Mistenkelige personer og kjøretøy med nærhet til forsvarsområder og kritisk infrastrukturKritisk infrastruktur er viktige systemer og ressurser, som strømnett, vannforsyning og transport, som er essensielle for samfunnets funksjon..
• Henvendelser fra personer som viser unormal interesse for sensitiv informasjon om lokalsamfunn, militære lokasjoner eller strategiske næringsområder.
• Signalforstyrrelser på Andøya Space, inkludert jammingJamming er en teknikk for å forstyrre eller blokkere radiosignaler, ofte brukt for å hindre kommunikasjon eller navigasjon. som kan påvirke raketter i høyder over 40 km
• Uforklarlige feil på utstyr, systemer eller infrastruktur, som kan indikere sabotasje eller skadeverk.
• Utenlandske skip med uvanlige seilingsmønstre, særlig i nærheten av Andøya Space eller sjøkabelen til Svalbard.

Turisme: Ikke være naive

– Ved en skikkelig gjennomgang av hvordan vår kritiske infrastruktur faktisk er sikret, vet jeg ikke om vi hadde kommet så godt ut av det, sier Rødsand.

– Dette gjelder vannressurser, strømnett og for eksempel medisinaldepot. Norge er langt fremme med å grave ned infrastruktur, som kabler, men du kan være sikker på at slikt kartlegges av fremmede makter, sier Rødsand.

Han mener også at man ikke må være naive overfor den kraftige økningen i turismen fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.

– Vi vet det finnes nasjoner som har besluttet et lovfestet krav til befolkningen om å bidra med, for eksempel, etterretningsvirksomhet hvis staten ber dem om det. Sånn sett kan vi spørre oss hva som skjer med alle disse bildene eller videoene om nasjonene ber om innsyn fra innbyggerne fra disse landene?

Turister på vei ut av Tromsø lufthavn, som riktignok ikke ligger i Nordland – men hele Nord-Norge opplever økende turisme som følge av blant annet nordlys. Foto: Bjørnar Konglevoll Bekkevard / VG

Rødsand forklarer at man samtidig må vokte seg for å se «spøkelser på høylys dag».

– Det er likevel viktig at befolkningen er årvåkne og varsler politiet om mistenkelig aktivitet, det er en av grunnene til at vi gikk ut med vår offentlige trusselvurdering, sier han.

Rødsand mener politiet, på samme måte som Forsvaret, burde hatt en langtidsplan.

– Norsk politi får ikke muligheten til å drive langtidsplanlegging på samme måte som Forsvaret. Det m gjøres noe med. Politiet får et budsjett år for år, og skal klare alt innenfor dette rammeverket, sier politisjefen.