Politidirektøren om trusselvurderingen: - Verden rundt oss er mer urolig

Den organiserte kriminaliteten er betydelig og økende, skriver politiet i sin trusselvurdering.

Du kan følge fremleggingen av vurderingen øverst i denne saken.

– Verden rundt oss er mer urolig og uforutsigbar og endringer skjer raskt. Samtidig står samfunnet overfor flere alvorlige og komplekse kriminalitetsutfordringer som vi sammen må ta på alvor. Politiet har en viktig rolle i samfunnet med å bidra til å skape trygghet og ivareta sikkerhet, sier politidirektør Håkon Skulstad.

Konfliktbildet i verden, teknologisk utvikling, særlig med kunstig intelligens (AI), utfordringer i norsk økonomi og det at vi står overfor et stortingsvalg trekkes alle frem i Politiets trusselvurderingÅrlig rapport fra politiet om det norske kriminalitetsbildet for som hva som kan bidra til å forstå kriminaliteten i året som gikk og for hva som kan være eksterne drivkrefter for kriminalitet i Norge fremover.

Komplekse nettverk

Narkotikanettverk er sentrale for utviklingen av organisert kriminalitet i Norge, slår politiet fast i rapporten.

– De mest fremtredende kriminelle nettverkene i Norge er involvert i grov narkotika­kriminalitet, og flere av dem begår også annen kriminalitet for å dekke over og muliggjøre den kriminelle virksomheten.

Flere av disse nettverkene har etablert seg over flere år. Politiet beskriver dem som både tilspasnings- og motstandsdyktige. I tillegg mener politiet at de utgjør en «vedvarende og voksende trussel mot sentrale samfunns­strukturer».

Les også: Politiet bekymret for ungdomskriminalitet og kriminelle nettverk i Oslo

– Narkotika­nettverk blir ofte beskrevet ut fra nasjonalitet, aktivitet og struktur, men det kriminelle landskapet er i realiteten ofte mer fragmentert og komplekst, heter det i rapporten fra politiet.

I tillegg ser en økende profesjonalisering og samarbeid mellom ulike nettverk og frittstående aktører.

– De frittstående aktørene har ingen spesiell nettverks­tilhørighet eller lojalitet, men samarbeider der det er muligheter for profitt. De opererer dynamisk mellom nettverkene.

Ungdomskriminalitet

De siste årene har flere politidistrikt sett en økning av barn og unge som blir rekruttert inn i kriminelle miljøer, skriver politiet i trusselvurderingen.

– Blant oppgavene de unge settes til er salg, frakt og oppbevaring av narkotika. Det har også vært en økning i mindreårige som får i oppgave å utføre voldelige handlinger som utpressing, grov vold eller drap.

Politiet mener at sosiale medier fungerer som kriminell møteplass og rekrutteringsarena. I tillegg flytter narkotikasalget seg fra spesialiserte og vanskelig tilgjengelige tjenester på det mørke nettet til steder som Snapchat, Telegram og Signal, ifølge politiet.

– Selgere rekrutterer andre selgere, og man ser formidling av blant annet voldsoppdrag tilknyttet narkotika­virksomheten, skriver de.

Slik rekrutteres de unge

• Rekruttering av barn og unge til organisert kriminalitet reduserer bakmennenes oppdagelsesrisiko og det offentliges mulighet for straffeforfølgelse.
• De kriminelle nettverkene bruker ulike fremgangsmåter for å rekruttere og sosialisere ungdom inn i kriminalitet.
• Ungdom kan for eksempel settes i gjeld ved å motta penger eller narkotika ment for videresalg, for deretter å måtte «jobbe av seg gjelden» på ulike måter.
• Andre blir del av nettverket som følge av forhåpninger om raske penger, status og spenning.
• Kriminelle bruker ulike virkemidler for ufarliggjøre og glorifisere en kriminell livsstil.
• Rekruttering og sosialisering inn i kriminelle miljøer øker blant unge som bor i nabolag med høy andel av sårbare unge eller kriminelle.
• Ungdommer med lav terskel for å utøve vold synes å ha særlig risiko for å bli rekruttert av kriminelle nettverk.

Hva med stortingsvalget?

Digitale fremskritt, som kunstig intelligens, gir også kriminelle bedre vilkår. Å skille mellom ekte og falsk informasjon kan for eksempel bli vanskeligere.

– En annen konsekvens er utviklingen av nye, sofistikerte bedragerimetoder som gjør at flere blir utsatt for bedrageri nå enn tidligere. I 2024 ble eksempelvis tre av fire bedragerisaker begått helt eller delvis med digitale virkemidler.

Les også: Prest og svindeloffer: – Vet ikke om jeg ble grådig eller ivrig

Politiets trussel­vurdering trekker også frem det kommende stortings- og sametingsvalget i sin vurdering, og skriver at arenaer der ytringer markeres både offentlig og digitalt kan bli utfordret:

– I den forbindelse kan den teknologiske utviklingen innen for eksempel kunstig intelligens være nyttig for aktører som har til hensikt å forvirre eller manipulere velgerne, står det i rapporten.

Trenden i den vestlige verden, der man ser et polarisert politisk landskap, gjenspeiles i noen grad også på digitale arenaer i Norge, står det i rapporten:

– Et ordskifte som domineres av et mindretalls ekstreme ytringer, fører gjerne til at andre vegrer seg for å delta i den offentlige debatten.

– Ved inngangen av 2025 preges verden av flere store konflikter, blant annet i Ukraina, Midtøsten og Afrika. Krig, konflikt og regional ustabilitet skaper flyktningstrømmer og annen irregulær migrasjon, står det i rapporten.

Tiltak som følge av stormakts­rivalisering, som handels­begrensninger, kan også påvirke kriminalitetsbildet:

– I næringslivet finnes det aktører som driver handel med sanksjonsbelagte varer eller
tjenester gjennom tilslørte selskaps­strukturer. Politiet er kjent med enkeltsaker som innbefatter beløp på flere hundre millioner norske kroner innen bransjer som shipping og fiskerinæringen.