Planlegger nytt nasjonalanlegg: – En «gamechanger» for sandvolleyball

– «Sky is the limit», sier Anders Mol.

Mannen på 202 cm utgjør halvparten av Norges flaggskip innen sandvolleyball.

Nå er han i Kristiansand for å fronte det som kan bli nytt nasjonalanlegg for sporten: En hall til 50 millioner kroner, med åtte baner.

– Vi har ikke mulighet til å invitere folk hjem til Norge fordi vi har dårlige fasiliteter. Så det er ingen tvil om at vi heier på det prosjektet her, sier Mol.

Mangler nasjonalanlegg

– Vi trenger et nasjonalanlegg i sandvolleyball. Det er noe vi ikke har per i dag, sier Mol.

Når duoen Mol/Sørum er i Norge, trener de stort sett i små sandhaller.

Norges Volleyballforbund heier på planene i Kristiansand, men har foreløpig ikke tatt stilling til om de støtter hallen som nasjonalanlegg.

– Vi synes prosjektet er spennende, fordi hallen holder en internasjonal standard. Det åpner flere dører.

Det sier Charlotte Støelen, som er sportssjef i volleyballforbundet.

Tomt i Kristiansand er sikret og kommunen har godkjent reguleringsplanen. Det som gjenstår er finansieringen.

– Vi har samlet inn noen millioner, og anlegget vil generere en god del tippemidler. Men vi er ikke halvveis ennå, så det er en solid jobb å gjøre for å få dette i havn.

Det sier Tor Inge Askeland, styreleder i Kristiansand sandvolleyballklubb (KSK).

Om hallen blir nasjonalanlegg, vil trolig både stat og forbund kunne bidra økonomisk. Frem til da må klubben klare seg alene.

– Dessverre har vi ikke midler til å bidra økonomisk, sier Støelen.

– Kan bli best i verden

Klubben er blant landets største, med 350 medlemmer. Kapasiteten i dagens hall, som har tre baner, har vært sprengt lenge.

– Jeg tror vi kan triple aktiviteten vår med et slikt anlegg, og bidra til å utvikle nye toppspillere, sier Askeland.

Byggestart er planlagt i 2026, slik at hallen kan åpnes i 2027.

– Kristiansand kan bli best i verden på utvikling av sandvolleyballspillere, sier Jørg Inge Stray Pedersen.

Han er leder av anleggsgruppa i sandvolleyballklubben.

– Dette kan bli en «gamechanger» for norsk sandvolleyball, legger han til.

Klubbeid prosjekt

Klubben har hatt god dialog med kommunen om prosjektet, men har valgt å «eie» det selv. Men med Universitet i Agder, Olympiatoppen Sør og Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) som nærmeste naboer har de solide samarbeidsorganisasjoner.

– Vi er kjempepositive til å få opp et moderne anlegg, sier idrettssjef i Kristiansand Christian Jørgensen.

Som i store deler av landet er kommuneøkonomien i Kristiansand også presset. Idrettssjefen kan ikke love offentlig støtte.

– 50 millioner er mye penger, men vi må snu hver stein sammen med klubben for å se hvordan vi kan få realisert det. Forhåpentligvis kan vi finne en løsning som gjør at vi får realisert denne hallen, sier Jørgensen.

– Helt hårreisende

Om klubben støttes fra kommunalt hold, har det vært mer motstand fra lokalmiljøet. Flere ønsker å ta vare på den grønne lungen i bydelen. De mener planene om en hall stjeler for mye av naturen.

– Det er jo helt hårreisende at dette i det hele tatt ble foreslått. Det er enda verre at det ble vedtatt. Her har vi områder med enormt stor naturverdi, sier Anna Despard Asgard.

Hun er talsperson for en Facebook-gruppe som har protestert og hengt opp plakater med budskap om å verne om sumpskogen rundt Gimle gård.

Planene for hallen vil ta omtrent en fjerdedel av skogen som er berørt av den nye reguleringsplanen. Mesteparten av skogen på Gimle ligger utenfor planområdet.

Her kan du se hvordan planene vil berøre skogsområdene på Gimle:

Se hvordan den nye områdeplanen for idrettsanleggene på Gimle påvirker den grønne lunga.

Kristiansand kommune

Kommunen har fått sju klager på vedtaket der reguleringsplanen for området ble godkjent. De er nå til behandling hos Statsforvalteren, og svar er ikke ventet før våren. Statsforvalteren ønsker ikke å kommentere saken, så lenge klagene er til behandling.

– Vi må bare sette vår lit til at Statsforvalteren skjøtter sitt embete med omhu, sier Despard Asgard.

– Vi mener at anlegget vil ta så lite skog som mulig. Og hvis man ser dette i en litt større sammenheng, at det er til allmenn bruk, må dette kunne forsvares, mener idrettssjef Christian Jørgensen.