Pilotskolen gikk med 200 millioner kroner i underskudd, men studentene tok all risiko

«Pilot Flight Academy er en av Europas største og moderne flyskoler»

På de nå nedlagte nettsidene hadde flyskolen på Torp en viss pondus etter nesten 20 år på vingene.

Men nå ved årsskifte var det slutt. Skolen var konkurs.

Det begynte som en gründersuksess, startet i 2007 av flyentusiastene Frode Granlund og Runar Vassbotn.

Ambisjonene var skyhøye ved den helprivate fagskolen i Sandefjord.

– Vi ser for oss å ekspandere utenfor landets grenser, og ønsker å nå 1000 studenter, sa Granlund til Finansavisen i 2019.

Men så kom koronapandemien et halvt år senere.

Tapte 200 millioner

De neste årene ble det blodrøde tall i regnskapet.

Fra 2019, til siste leverte regnskap, i 2023, har skolen hatt et driftsunderskudd på totalt 200 millioner kroner. Flyskolen har ikke levert regnskapet for 2024.

Koronaproblemene forfulgte flyskolen i mange år, ifølge selskapets årsberetninger.

Der kjenner de også på et stort etterslep på flytimer til studentene, driftsstans, eierskifter og økonomiske problemer.

Men styret holdt motet oppe hele veien.

Det var tross alt et stort behov for piloter i verden og i 2023 og 2024 var flytrafikken i verden godt i gang og antall søkere til flyskolen økte igjen.

Så sent som i et regnskap levert sommeren 2024, skriver styret at eierne er innstilt på å støtte selskapet fortsatt, eller foreta en ny emisjon dersom det ble nødvendig.

Styret anbefalte videre drift, selv om de innrømmer at nå var det usikkert om de faktisk kunne drive videre.

Frem til konkursen er skolen blitt finansiert av banklån, kapital og lån fra eiere eller konsern, og forskuddsbetalinger fra studenter.

Studentinntaket fortsatte

Anne Katrine Paulsen jobbet som Safety manager og studentombud ved Pilot Flight Academy de siste seks årene, frem til konkursen.

– Jeg kjenner jo ikke tallene så godt, men tror jo de har gjort et hederlig forsøk på å bedre situasjonen, mener hun.

At konkursen kom så brått var likevel overraskende for de ansatte. Et nytt semester skulle jo starte i januar 2026, med fullt opptak.

– Vi visste jo at det kom en ny klasse i januar, og jobbet alle sammen for å forberede dette. Derfor var det overraskende at det kom lille julaften.

Styrerepresentant: – Stilte flere kritiske spørsmål

I styret, helt frem til konkursen satt Veronika Sandor, som studentrepresentant.

Sandor sier selv at hun har vært kritisk til driften, noe hun også hevder å ha gitt tydelig uttrykk for i styremøtene.

– De siste årene har jeg stilt kritiske spørsmål til driften av skolen ved flere anledninger. Hver eneste gang fikk jeg betryggende svar på hvorfor det var forsvarlig med videre drift, sier studentrepresentanten.

I ettertid synes hun dette er vanskelig å svelge.

– Det er utrolig kjipt å tenke tilbake på nå. Til tross for at spørsmålene ble stilt, så endte det på bekostning av studentene. Akkurat som jeg fryktet.

Les hele svaret fra skoleledelsen i bunnen av denne saken.

Student: Hvorfor har ingen fulgt med?

Mange av studentene NRK har snakket med lurer på hvorfor ingen har kontrollert skolens økonomi.

En utdannelse kan koste over 1,2 millioner. Og enn så lenge står mange av studentene uten en fullført utdannelse å vise til.

Hva som skjer videre for studentenes utdanning er fortsatt usikkert. Og akkurat nå jobber bostyrer med å finne ut hvor mye penger som er tapt for studentene.

Ved konkursen var det, ifølge skolen selv, 160 studenter i et utdanningsløp.

– Når vi studenter velger en utdanning som er godkjent av Nokut og Lånekassa, lurer vi litt på hvorfor det ikke er tatt noen tilsyn over hvordan skolens økonomiske situasjon er blitt som den har blitt, forteller student Bjørn André Natvig.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er tilsynsorganet til alle fagskolene i Norge.

De skal finne ut om skolene følger lover og regler, blant annet fagskoleloven som er tydelig på forsvarlig økonomisk drift.

– Styret har ikke gjort jobben sin

NOKUT har fått kritikk fra både studenter og foreldre for ikke å ha tatt tak i de økonomiske problemene ved skolen.

Kristin Vinje, administrerende direktør i NOKUT, sier på sin side at de ikke hadde grunnlag for å gjennomføre et økonomisk tilsyn.

– Det er fordi vi ikke har noen hjemmel til å forhindre tap av egenkapital. Det er ikke ulovlig, så det er ikke en del av vårt virkemiddelapparat, sier hun til NRK.

– Men dere kan vel trekke en godkjenning basert på dårlig økonomi?

– Det kan vi, men da handler det først og fremst om hvordan de disponerer sine økonomiske disposisjoner. Det å ha liten egenkapital er ikke lovfestet som forbudt.

Et faglig tilsyn ved skolen har de derimot gjort. Den viste flere mangler med både fagmiljø og læringsutbyttet studentene hadde.

– Jeg mener vi har gjort jobben vår og det vi kan, innen våre virkemidler. De som ikke har gjort jobben sin her er skolens styre, fastslår Vinje.

Lånekassen viser også til NOKUT på spørsmål om de kunne gjort noe annerledes, som å undersøke mer rundt hva de låner studentene penger til.

– Det er sjelden at læresteder med utdanninger som er godkjent for lån og stipend i Lånekassen går konkurs, skriver kommunikasjonsrådgiver Gunnar Omsted i en e-post til NRK.

Også Luftfartstilsynet har gjennomført flere tilsyn med skolen.

Det siste var i mars.

Vil ikke svare NRK

Sommeren 2023 ble Per Mikael Eriksson styreleder og daglig leder.

Han sto i jobben frem til i sommer, men sluttet fordi han ble pensjonist, fortalte han til Sandefjords Blad.

Så sent som i dette intervjuet mente han flyskolen slettes ikke sto på kanten av stupet.

NRK har sendt han en rekke spørsmål om forholdene på flyskolen, men har kun følgende kommentar etter konkursen:

– Jeg har avtalt med nåværende eier og styre at det er de som skal svare ut alt som gjelder denne saken. Det gjelder også spørsmål om det som har skjedd bakover i tid, sier Per Mikael Eriksson.

Eriksson peker på Henriette Nielsen som bare hadde vært daglig leder og styreleder i noen måneder før de gikk konkurs.

I en e-post til NRK svarer hun blant annet at det har vært åpenhet om skolens økonomiske situasjon på styremøtene.

Hun skriver også at skolens styre har vært informert om de alternativer og tiltak det har vært arbeidet med, og styret har som kollegium, inkludert studentenes representant, vurdert det slik at det var forsvarlig med nye opptak.

Hele svaret fra Henriette Nielsen: