Pilegrimstur til kjernekraftverk: – Må planlegge for tiden etter 2040

Denne uken dro Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen fra Høyre på besøk til svenske Ringhals sammen med Helena Storckenfeldt fra søsterpartiet Moderaterna.

– Sverige har tidligere lagt ned to reaktorer på Ringhals. Men nå ser man at man trenger denne kraftformen fremover, sier Stokkebø til E24.

Sverige ville i sin tid legge ned kjernekraften etter ulykkene ved Three Mile Island i USA og Tsjornobyl i Sovjetunionen.

– Politikken har nå innsett, ikke minst etter erfaringene fra Tyskland, at dette var feil vei å gå, sier Storckenfeldt i en kommentar sendt via e-post.

– Man har også innsett vekten av fossilfri basiskraftbasiskraft eller grunnlast er begreper som brukes om kraftverk som kan levere stabil kraft og balansere kraftsystemet i perioder når sol- og vindkraft varierer i produksjon i kraftsystemet for å kompensere for et stadig mer væravhengig kraftsystem, sier hun.

Les også

Kjernekraft-comeback: – Godt i gang

– Lite klokt å ekskludere

Høyre vil legge til rette for kjernekraft i Norge, hvis private aktører finansierer utbygging, drift og nedbygging.

– Vi ønsker lavere strømpriser, nok kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Skal vi klare det, trenger vi veldig mye mer nett og kraft. Da er det lite klokt å ekskludere noen energiformer fra energimiksen, sier Stokkebø.

Norsk energipolitikk har forsøkt å nekte kjernekraften spilletid, mener han.

– Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Vi trenger både raske løsninger som vannkraft, vind- og solkraft og energieffektivisering, sier han.

– Samtidig må vi planlegge for tiden etter 2040, hvor vi vil trenge mye mer kraft enn i dag.

På Ringhals er det tradisjonelle reaktorer, men det skal også bygges nye små, modulære reaktorer, SMR. I høst gikk utbyggerne videre med leverandørene GE Vernova og Rolls Royce.

– Det skal etter planen tas et valg i løpet av året, sier Stokkebø.

Les også

Svensk atomkraft: Vil garantere pris på 80 øre

Frykter press på naturen

Stokkebø og kollega Kari Sofie Bjørnsen ønsker å ta folks bekymringer for naturen på alvor.

– Vi trenger betydelig mer kraft og nett fremover. Det gir økt press på areal og natur, sier Bjørnsen.

– Kjernekraft er interessant også i dette perspektivet, da det er arealeffektivt og dermed gir mindre naturinngrep. Ivaretakelse av natur og biomangfold må være viktige hensyn også i debatten om kraftutbygging, sier hun.

Les også

Høyre åpner for kjernekraft

– En vesentlig utfordring

En del vestlige kjernekraftverk har tatt lenger tid enn planlagt og blitt dyrere enn ventet, som finske Olkiluoto og franske Flamanville 3.

Britiske Hinkley Point C har tatt 13 år å bygge, og kostnaden er oppe i 35 milliarder pund (2015-pund) fra opprinnelig 18 milliarder pund.

– Kan vi klare å unngå det?

– Kostnadskontroll er en vesentlig utfordring i hele samfunnet, enten det gjelder skoler, rådhus eller kraftprosjekter, sier Stokkebø.

Storckenfeldt viser til studier fra blant andre Energiforsk, som viser at strømmen i Sør-Sverige i perioder kunne vært 30-50 prosent billigere hvis man ikke hadde lagt ned Ringhals 1 og 2.

– Å bygge kjernekraft er alltid dyrt og tar tid. Men alternativet, å ikke øke vår fossilfrie strømproduksjon og basiskraft, er dyrere, sier hun.

Kjernekraften har skapt mye debatt i Sverige. Dette er buttons med budskap for og mot. Foto: Vattenfall

Les også

Ola Borten Moe har fått ny jobb

– Skriver aldri ut blanke sjekker

I Sverige har kommersielle selskaperIndustrikraft AB eier 20 prosent og statlige Vattenfall 80 prosent av Videberg Kraft. Eierne i Industrikraft AB er ABB, Alfa Laval, Boliden, Hitachi Energy, Höganäs AB, Saab, Stora Enso, SSAB og Volvokonsernet gått inn som medeiere i Videberg Kraft, som skal bygge ut den nye kjernekraften ved Ringhals.

– Det er sunt, og et tegn på at industrien selv ser verdien av stabile og langsiktige energiforsyninger, sier Stokkebø.

Den svenske staten skal også låne 300 milliarder kroner på vegne av utbyggerne, for å redusere finansieringskostnadene.

– Er Høyre klare til å låne ut hundrevis av statlige milliarder til kjernekraftaktører for å få realisert dette?

– Høyre skriver aldri ut blanke sjekker. Vi vil vokte skattebetalernes penger og ha en mest mulig teknologinøytral tilnærming, sier Stokkebø.

– I første omgang ser vi frem til Kjernekraftutvalgets rapport. Men vi er opptatt av å legge forholdene til rette, og i alle fall ikke legge noen hindringer for kjernekraften.

– Det tok 15 år fra havvindloven i 2009 til utlysing av havvindlisenser. Med samme tidslinje kan man kanskje utlyse områder for kjernekraft i Norge i 2040?

– Ting tar tid. Nettopp derfor er det viktig at vi kommer i gang. Hadde det vært opp til Høyre, hadde vi vært flere år tidligere i løypa enn det vi er nå, sier Stokkebø.

Støtte i befolkningen

56 prosent av svenskene er positive til kjernekraft, ifølge en måling fra Analys.

– Jeg bor cirka 30 minutter frå Ringhals, og jeg vil si at jo nærmere man bor kjernekraftverket, jo mer positiv er man, sier Storckenfeldt.

Hun ønsker nordisk samarbeid rundt kraftsystemet.

– Uten et stabilt, fossilfritt energisystem kommer ikke klimaomstillingen til å være mulig. Det er viktig at man ikke gjør samme feil i Norge som Sverige og Tyskland har gjort, men ser verdien av kjernekraft i kraftsystemet med én gang, sier hun.

Les også

Staten overtar gamle kjernekraft-anlegg: Kostnadene anslås til 24 mrd.

Vil håndtere avfallet

Svenskenes avfall er midlertidig lagret, i påvente av at et permanent lager skal bli etablert.

– Hvor vil dere ha avfallsdeponi for radioaktivt avfall, for eksempel i gruvene i Brevik?

– Det er noe man må håndtere seriøst. Det er en problemstilling man uansett må adressere, siden vi har avfall fra forskningsreaktorene våre som må håndteres, sier Stokkebø.

– Hva vil det koste å lagre avfall i kanskje én million år?

– Vi må uansett lagre avfallet fra forskningsreaktorene våre. Med private på laget på et kjernekraftverk kan vi få flere med på å finne løsninger og dele kostnaden. I Sverige har de et visst påslag per kilowattime strøm som selges, som går til et fond for avfallshåndtering. Dette er løsbart.