Petter Stordalen anker skyhøyt skattekrav til Høyesterett

Flere hundre millioner kroner står på spill.

Petter Stordalen i Borgarting lagmannsrett tidligere i høst. Foto: Terje Pedersen / NTB

Hotellkonge Petter Stordalen gikk på et tap i rettstvisten mot Skatteetaten i november, da Borgarting lagmannsrett kom med sin dom.

Nå har han bestemt seg for å anke saken inn til landets høyeste domstol, får E24 opplyst.

– Jeg kan bekrefte at Stordalen anker til Høyesterett, sier advokat Kaare Andreas Shetelig til E24.

– Betydning for langt flere

Shetelig sier Stordalen er uenig i lagmannsrettens dom.

– Spørsmålene i saken har betydning for langt flere enn Stordalen, og han ber derfor Høyesterett om å overprøve lagmannsrettens dom, sier han.

Stordalens kommunikasjonsrådgiver Bettina Flatland opplyser at Stordalen er på reise og ikke kan kommentere saken ytterligere.

Fikk ikke medhold

Stordalen saksøkte staten etter å ha fått en skatteregning på nær 230 millioner kroner.

Etter en runde i tingretten, der han ble dømt til å betale 180 millioner kroner, bestemte lagmannsretten at milliardæren måtte punge ut med over 400 millioner kroner.

Beløpet innebar skatt på 228 millioner kroner for årene mellom 2014 og 2021 og skatt på utbytte tatt ut mellom 2022 og 2024. Dommen innebar også at et fremførbart underskudd i selskapet på om lag 50 millioner falt bort.

Utbytte-uenighet

Bakgrunnen for saken er Stordalens kjøp av selskapet Oslo Properties, som nå heter Strawberry Fields, i 2013.

Stordalen tok ut 1,3 milliarder kroner i utbytte fra selskapet frem til 2024, og det er disse pengene Skatteetaten mener hotellkongen skal skatte av.

Stordalen mener å kunne ta ut pengene skattefritt fordi de forrige eierne hadde betalt inn rundt tre milliarder kroner i selskapet. I prinsippet skal man kunne ta ut igjen disse pengene skattefritt.

Skatteetaten er uenige i at Stordalens utbytter er skattefrie. De mener Stordalen og folkene rundt bevisst kjøpte selskapet for å unngå skatt og at prinsippet derfor ikke er gjeldende.

Hotellkongen står selv på at formålet var forretningsmessig motivert og at han kunne tjene rundt 20 millioner kroner på et såkalt rentespill.